Søk SmartePenger Search Display a modal window with a form that allows searching across Smartepenger website

Det er konsumprisindeksen som er hovedmålet på hvordan prisene endrer seg fra måned til måned.

Inflasjon er et sentralt begrep innenfor økonomi, og økonomisk planlegging. Konsumprisindeksen (KPI) er en indeks som viser prisutviklingen på varer og tjenester, som den enkelte husholdning konsumerer. Gjennomsnittlig indeks ble satt til 100 i 2015. Indeksen blir beregnet av Statistisk Sentralbyrå.

Hvert år blir pengene dine mindre verdt. En hundrelapp mister kjøpekraften i takt med inflasjonen. Neste år vil du ikke få like mange varer og tjenester for hundrelappen som du får i år. Men det har (for lenge siden) vært perioder der prisene har falt (deflasjon).

12 måneders inflasjon

I den løpende 12- måneders inflasjonen ser man på inflasjonen fra tilsvarende måned året før, for eksempel fra mars til mars. Dette tallet vil endre seg mye raskere enn når vi ser på gjennomsnittlig inflasjon mellom to år.

Slik har dette inflasjonstallet utviklet seg siden 2018.

Mnd 2018 2019 2020 2021 2022 2023
Jan 1,6 3,1 1,8 2,5 3,2 7,0
Feb 2,2 3,0 0,9 3,3 3,7 6,3
Mar 2,2 2,9 0,7 3,1 4,5 6,5
Apr 2,4 2,9 0,8 3,0 5,4 6,4
Mai 2,3 2,5 1,3 2,7 5,7 6,7
Jun 2,6 1,9 1,4 2,9 6,3 6,4
Jul 3,0 1,9 1,3 3,0 6,8 5,4
Aug 3,4 1,6 1,7 3,4 6,5 4,8
Sep 3,4 1,5 1,6 4,1 6,9 3,3
Okt 3,1 1,8 1,7 3,5 7,5 4,0
Nov 3,5 1,6 0,7 5,1 6,5
Des 3,5 1,4 1,4 5,3 5,9

Inflasjonen de siste årene

Dette er inflasjonen de siste 10 årene. Inflasjonen er her målt som forskjellene mellom gjennomsnittet for de enkelte årene.

Inflasjonen har vært høyere enn vanlig både i 2016, 2018, og 2021. Mye av dette skyldes høye strømpriser og andre energivarer. I 2020 var inflasjonen lavere enn den har vært på lenge, dette skyldes lave strømpriser. I 2022 nådde inflasjonen sitt høyeste nivå siden 1988.

Tallet for 2023 er fra oktober. Nivået var da 5,1 prosent høyere enn gjennomsnittet for 2022.

År Inflasjon
2023 5,1 %
2022 5,8 %
2021 3,5 %
2020 1,3 %
2019 2,2 %
2018 2,8 %
2017 1,9 %
2016 3,5 %
2015 2,2 %
2014 2,1 %
2013 2,1 %
2012 0,8 %

SSB har laget inflasjonsstatistikk tilbake til 1866.

Her finner du tall og historikk for konsumprisindeksen tilbake til 1866.

Andre indekser

Utover KPI lager SSB tre andre indekser som er ment å skulle beskrive den underliggende prisveksten. Disse er:

  • KPI-JE: Konsumprisindeksen uten energivarer.
  • KPI-JA: Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer.
  • KPI-JAE: Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer. 

Norges Bank har tidligere lagt spesiell vekt på KPI-JAE i sin rentefastsettelse av Styringsrenten. Nå lager de sin egen indeks KPI-XE som er KPI justert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energiprisene. Forskjellen fra KPI-JAE er dermed at de tar med den langsiktige prisendringen (beregnede) i energivarer.

Under ser du hvordan utviklingen i KPI-JAE har vært i forhold til konsumprisindeksen. Her ser vi at konsumprisindeksen varierer mer enn KPI-JAE. En del av forklaringen er strømprisene som endrer seg mye. Det har vært svært store forskjeller i strømprisene de siste årene.

Alle tall er prosentvis endring i forhold til året før. For 2023 er tallene per oktober.

År KPI-JAE KPI Forskjell
2023 5,8 5,1 -0,7
2022 3,9 5,8 1,9
2021 1,7 3,5 1,8
2020 3,0 1,3 -1,7
2019 2,2 2,2 0,0
2018 1,6 2,7 1,1
2017 1,4 1,8 0,4
2016 3,1 3,6 0,5
2015 2,7 2,1 -0,6
2014 2,5 2,1 -0,4
2013 1,5 2,1 0,6
2012 1,3 0,6 -0,7
2011 1,0 1,3 0,3
2010 1,3 2,4 1,1
2009 2,6 2,2 -0,4
2008 2,6 3,8 1,2
2007 1,4 0,7 -0,7
2006 0,8 2,3 1,5
2005 1,0 1,6 0,6
2004 0,4 0,4 0,0

Delindekser

Konsumprisindeksen er delt inn i en rekke delindekser. Her kan du se hvordan utviklingen har vært i noen av de viktigste delindeksene.

Prisutviklingen på matvarer

Prisutviklingen på bensin og diesel

Prisutviklingen på strøm / elektrisitet

Vekter i KPI

Grunnlaget for beregningen av konsumprisindeksen er et utvalg på ca. 650 spesifiserte forbruksvarer og tjenesteytelser. Beregningene baseres på et utvalg av i underkant av 2.000 bedrifter. I husleieindeksen inngår et fast utvalg på om lag 2.500 utleieboliger basert på Leiemarkedsundersøkelsen (LMU). 

Indeksen er bygget opp rundt visse hovedgrupper. Nedenfor har vi satt opp disse, med tilhørende vekt i indeksen.

I tillegg har vi satt opp beløpene som ville vært brukt for en familie med 650.000 kroner i disponibel inntekt (lønn etter skatt og sparing/avdrag).

Vekter i konsumprisindeksen Vekt Beløp
Matvarer og alkoholfrie drikkevarer 11,89% 77 285
Alkoholdrikker og tobakk 3,72% 24 180
Klær og skotøy 4,95% 32 175
Bolig, lys og brensel 24,48% 159 120
Møbler og husholdningsartikler mv 6,65% 43 225
Helsepleie 3,40% 22 100
Transport 15,37% 99 905
Post og teletjenester 2,23% 14 495
Kultur og fritid 11,78% 76 570
Utdanning 0,50% 3 250
Hotell- og restauranttjenester 6,60% 42 900
Andre varer og tjenester 8,43% 54 795
Sum 100,00% 650 000

Beregn hva tidligere års penger tilsvarer i dag

I tabellen under har vi satt opp hva enkelte års pengeverdier tilsvarer i dag. Tabellen tar utgangspunkt i hva 1000 kroner i det aktuelle året er verdt i dag.

For eksempel i 1970 kan du gange verdien med 9,91. Det vil si at 1000 kroner i dagens pengeverdi tilsvarer 9.910 kroner i dag.

År Inflatert Snitt Faktor
2015 1 256 2,90% 1,26
2010 1 364 2,40% 1,36
2000 1 665 2,20% 1,67
1990 2 099 2,30% 2,10
1980 4 369 3,50% 4,37
1970 9 813 4,40% 9,81
1960 15 142 4,40% 15,14
1950 23 736 4,40% 23,74
1940 33 778 4,30% 33,78
1920 22 811 3,10% 22,81
1900 79 839 3,60% 79,84
1880 83 641 3,10% 83,64

Beregn hva dagens penger tilsvarer tidligere

Når du regner om fra dagens pengeverdi til et tidligere år er dette det motsatte regnestykket. 1000 kroner i dag tilsvarer 650 kroner i 2000-pengeverdi.

Eller sagt på en annen måte: Pengeverdien i 1960 tilsvarer 7 prosent av pengeverdien i dag.

År Deflatert Snitt Faktor
2015 796 2,80% 0,80
2010 733 2,30% 0,73
2000 601 2,20% 0,60
1990 476 2,20% 0,48
1980 229 3,50% 0,23
1970 102 4,40% 0,10
1960 66 4,40% 0,07
1950 42 4,40% 0,04
1940 30 4,30% 0,03
1920 44 3,10% 0,04
1900 13 3,60% 0,01
1880 12 3,10% 0,01

Inflasjonskalkulator

For å beregne hva tidligere pengeverdier tilsvarer i dag kan du bruke inflasjonskalkulatoren. Der kan du omregne verdier tilbake til 1865.

Omregningene er basert på konsumprisindeksen fra SSB. Det er gjennomsnittlig prisnivå i hvert av årene som ligger til grunn for endringene. Dette kan gi et noe annet resultat enn om du for eksempel regner mellom månedene desember til desember

Her finner du inflasjonskalkulatoren.

Inflasjonsjusteringskalkulator

I denne kalkulatoren kan du beregne hva fremtidige pengeverdier er i dagens pengeverdi.

Et beløp i fremtiden er ikke det samme som et beløp i dag. For å kunne sammenligne en fremtidsverdi med dagens pengeverdi, må du gjøre om fremtidsbeløpet til dagens pengeverdi. Det vil si inflasjonsjustere det.

Her finner du inflasjonsjusteringskalkulatoren.

Lønns- og inflasjonsjustering

Ofte er det mer riktig å justere prisnivået med lønnsutviklingen. Økningen i lønnen har over tid vært klart høyere enn inflasjons, slik at det er stor forskjell på et lønnsjustert beløp og et inflasjonsjustert beløp.

Med denne kalkulatoren kan du beregne hva lønns- og prisutviklingen har vært fra et gitt årstall.

Du kan gjøre beregninger fra 1946 til 2023.

Gå til kalkulatoren for inflasjon- og lønnsutvikling.

 

Se også:

Guide til inflasjon

Inflasjonsstatistikk tilbake til 1866

Prisutviklingen på matvarer

Prisutviklingen på bensin og diesel

Prisutviklingen på strøm / elektrisitet

Så bra er inflasjon for de som har høy gjeld

Eksterne sider:

Konsumprisindeksen
Les mer om dette på Statistisk Sentralbyrås nettsider. Inflasjonsstatistikken blir lagt ut den 10. hver måned.

Vekter
Les mer om vektene i konsumprisindeksen på SSB's sider.