Det er konsumprisindeksen som er hovedmålet på hvordan prisene endrer seg fra måned til måned.
I 2022 fortsetter den sterke prisøkningen. Økningen i prisene på drivstoff og strøm er fortsatt en hovedforklaring. Månedsinflasjonen er nå på sitt høyeste siden desember 1|988.
Prisøkningen i 2021
Konsumprisindeksen (KPI) økte med 3,5 prosent i 2021. Dette er målt som et gjennomsnitt av hele 2020 og 2021. Dette er den høyeste prisøkningen siden 2016.
Hvis vi bare ser på inflasjonen fra månedene desember til desember (tolvmånedersveksten) var den på 5,3 prosent. Dette er den høyeste prisveksten på over 30 år. Når vi ser på veksten fra en måned fra i fjor til i år vil prisendringene på denne variere mye mer enn når vi ser på gjennomsnittet for hele året.
En stor grunn til den økte prisveksten var økningen i strømpriser på 74 prosent i 2021. For norske varer ellers (strømkostnader er en del av norske varer) uten energivarer falt med 0,8 prosent.
Importerte varer steg ikke mye med en økning på 1,3 prosent. Prisene for tjenester steg bare med 1,5 prosent.
Prisene på drivstoff og smøremidler steg også kraftig i 2021 med en vekst på 11,9 prosent. 6,0 prosent i 2020. Dette er det største prisfallet siden 2001.
Årsveksten til KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer var i 2021 på 1,2 prosent. Energivarer sto dermed for 2,3 prosent av prisstigningen på 3,5 prosent.
Konsumprisindeksen
Inflasjon er et sentralt begrep innenfor økonomi, og økonomisk planlegging.
Konsumprisindeksen (KPI) er en indeks som viser prisutviklingen på varer og tjenester, som den enkelte husholdning konsumerer. Gjennomsnittlig indeks ble satt til 100 i 2015. Indeksen blir beregnet av Statistisk Sentralbyrå.
Hvert år blir pengene dine mindre verdt. En hundrelapp mister kjøpekraften i takt med inflasjonen. Neste år vil du ikke få like mange varer og tjenester for hundrelappen som du får i år. Men det har (for lenge siden) vært perioder der prisene har falt (deflasjon).
12 måneders inflasjon
I den løpende 12- måneders inflasjonen ser man på inflasjonen fra tilsvarende måned året før, for eksempel fra mars til mars. Dette tallet vil endre seg mye raskere enn når vi ser på gjennomsnittlig inflasjon mellom to år.
Slik har dette inflasjonstallet utviklet seg siden 2017.
| Mnd | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 |
| Jan | 2,8 | 1,6 | 3,1 | 1,8 | 2,5 | 3,2 |
| Feb | 2,5 | 2,2 | 3,0 | 0,9 | 3,3 | 3,7 |
| Mar | 2,4 | 2,2 | 2,9 | 0,7 | 3,1 | 4,5 |
| Apr | 2,2 | 2,4 | 2,9 | 0,8 | 3,0 | 5,4 |
| Mai | 2,1 | 2,3 | 2,5 | 1,3 | 2,7 | 5,7 |
| Jun | 1,9 | 2,6 | 1,9 | 1,4 | 2,9 | |
| Jul | 1,5 | 3,0 | 1,9 | 1,3 | 3,0 | |
| Aug | 1,3 | 3,4 | 1,6 | 1,7 | 3,4 | |
| Sep | 1,6 | 3,4 | 1,5 | 1,6 | 4,1 | |
| Okt | 1,2 | 3,1 | 1,8 | 1,7 | 3,5 | |
| Nov | 1,1 | 3,5 | 1,6 | 0,7 | 5,1 | |
| Des | 1,6 | 3,5 | 1,4 | 1,4 | 5,3 |
Inflasjonen de siste årene
Dette er inflasjonen de siste 10 årene.
Inflasjonen har vært høyere enn vanlig både i 2016, 2018, og 2021. Mye av dette skyldes høye strømpriser og andre energivarer.
I 2020 var inflasjonen lavere enn den har vært på lenge, dette skyldes lave strømpriser.
| År | Inflasjon |
| 2021 | 3,5 % |
| 2020 | 1,3 % |
| 2019 | 2,2 % |
| 2018 | 2,8 % |
| 2017 | 1,9 % |
| 2016 | 3,5 % |
| 2015 | 2,2 % |
| 2014 | 2,1 % |
| 2013 | 2,1 % |
| 2012 | 0,8 % |
SSB har laget inflasjonsstatistikk tilbake til 1866.
Her finner du tall og historikk for konsumprisindeksen tilbake til 1866.
Andre indekser
Utover KPI lager SSB tre andre indekser som er ment å skulle beskrive den underliggende prisveksten. Disse er:
- KPI-JE: Konsumprisindeksen uten energivarer.
- KPI-JA: Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer.
- KPI-JAE: Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer.
Norges Bank har tidligere lagt spesiell vekt på KPI-JAE i sin rentefastsettelse av Styringsrenten. Nå lager de sin egen indeks KPI-XE som er KPI justert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energiprisene. Forskjellen fra KPI-JAE er dermed at de tar med den langsiktige prisendringen (beregnede) i energivarer.
Under ser du hvordan utviklingen i KPI-JAE har vært i forhold til konsumprisindeksen. Her ser vi at konsumprisindeksen varierer mer enn KPI-JAE. En del av forklaringen er strømprisene som endrer seg mye. For eksempel i 2021 da de steg kraftig i forhold til 2020. Og også i 2020 da strømprisene var rekordlave.
Alle tall er prosentvis endring i forhold til året før.
| År | KPI-JAE | KPI | Forskjell |
| 2021 | 1,7 | 3,5 | 1,8 |
| 2020 | 3,0 | 1,3 | -1,7 |
| 2019 | 2,2 | 2,2 | 0,0 |
| 2018 | 1,6 | 2,7 | 1,1 |
| 2017 | 1,4 | 1,8 | 0,4 |
| 2016 | 3,1 | 3,6 | 0,5 |
| 2015 | 2,7 | 2,1 | -0,6 |
| 2014 | 2,5 | 2,1 | -0,4 |
| 2013 | 1,5 | 2,1 | 0,6 |
| 2012 | 1,3 | 0,6 | -0,7 |
| 2011 | 1,0 | 1,3 | 0,3 |
| 2010 | 1,3 | 2,4 | 1,1 |
| 2009 | 2,6 | 2,2 | -0,4 |
| 2008 | 2,6 | 3,8 | 1,2 |
| 2007 | 1,4 | 0,7 | -0,7 |
| 2006 | 0,8 | 2,3 | 1,5 |
| 2005 | 1,0 | 1,6 | 0,6 |
| 2004 | 0,4 | 0,4 | 0,0 |
Vekter i KPI
Grunnlaget for beregningen av konsumprisindeksen er et utvalg på ca. 650 spesifiserte forbruksvarer og tjenesteytelser. Beregningene baseres på et utvalg av i underkant av 2.000 bedrifter. I husleieindeksen inngår et fast utvalg på om lag 2.500 utleieboliger basert på Leiemarkedsundersøkelsen (LMU).
Indeksen er bygget opp rundt visse hovedgrupper. Nedenfor har vi satt opp disse, med tilhørende vekt i indeksen.
I tillegg har vi satt opp beløpene som ville vært brukt for en familie med 600.000 kroner i disponibel inntekt (lønn etter skatt og sparing/avdrag).
| Vekter i konsumprisindeksen | Vekt | Beløp |
| Matvarer og alkoholfrie drikkevarer | 12,97% | 77 820 |
| Alkoholdrikker og tobakk | 4,29% | 25 740 |
| Klær og skotøy | 4,94% | 29 640 |
| Bolig, lys og brensel | 24,11% | 144 660 |
| Møbler og husholdningsartikler mv | 6,78% | 40 680 |
| Helsepleie | 3,23% | 19 380 |
| Transport | 15,03% | 90 180 |
| Post og teletjenester | 2,49% | 14 940 |
| Kultur og fritid | 11,19% | 67 140 |
| Utdanning | 0,47% | 2 820 |
| Hotell- og restauranttjenester | 5,85% | 35 100 |
| Andre varer og tjenester | 8,65% | 51 900 |
| Sum | 100,00% | 600 000 |
Beregn hva tidligere års penger tilsvarer i dag
I tabellen under har vi satt opp hva enkelte års pengeverdier tilsvarer i dag. Tabellen tar utgangspunkt i hva 1000 kroner i det aktuelle året er verdt i dag.
For eksempel i 1970 kan du gange verdien med 9,07. Det vil si at 1000 kroner i dagens pengeverdi tilsvarer 9.070 kroner i dag.
| Fra | Inflatert | Snitt | Faktor |
| 2010 | 1 260 | 2,10% | 1,26 |
| 2000 | 1 539 | 2,10% | 1,54 |
| 1990 | 1 940 | 2,20% | 1,94 |
| 1980 | 4 038 | 3,50% | 4,04 |
| 1970 | 9 069 | 4,40% | 9,07 |
| 1960 | 13 995 | 4,40% | 14,0 |
| 1950 | 21 938 | 4,40% | 21,9 |
| 1940 | 31 219 | 4,30% | 31,2 |
| 1920 | 21 083 | 3,10% | 21,0 |
| 1900 | 73 791 | 3,60% | 73,8 |
| 1880 | 77 304 | 3,10% | 77,3 |
Beregn hva dagens penger tilsvarer tidligere
Når du regner om fra dagens pengeverdi til et tidligere år er dette det motsatte regnestykket. 1000 kroner i dag tilsvarer 650 kroner i 2000-pengeverdi.
Eller sagt på en annen måte: Pengeverdien i 1960 tilsvarer 7 prosent av pengeverdien i dag.
| Fra | Deflatert | Faktor |
| 2010 | 793 | 0,79 |
| 2000 | 650 | 0,65 |
| 1990 | 516 | 0,52 |
| 1980 | 248 | 0,25 |
| 1970 | 110 | 0,11 |
| 1960 | 71 | 0,07 |
| 1950 | 46 | 0,05 |
| 1940 | 32 | 0,03 |
| 1920 | 47 | 0,05 |
| 1900 | 14 | 0,01 |
| 1880 | 13 | 0,01 |
Inflasjonskalkulator
For å beregne hva tidligere pengeverdier tilsvarer i dag kan du bruke inflasjonskalkulatoren. Der kan du omregne verdier tilbake til 1865.
Omregningene er basert på konsumprisindeksen fra SSB. Det er gjennomsnittlig prisnivå i hvert av årene som ligger til grunn for endringene. Dette kan gi et noe annet resultat enn om du for eksempel regner mellom månedene desember til desember
Her finner du inflasjonskalkulatoren.
Inflasjonsjusteringskalkulator
I denne kalkulatoren kan du beregne hva fremtidige pengeverdier er i dagens pengeverdi.
Et beløp i fremtiden er ikke det samme som et beløp i dag. For å kunne sammenligne en fremtidsverdi med dagens pengeverdi, må du gjøre om fremtidsbeløpet til dagens pengeverdi. Det vil si inflasjonsjustere det.
Her finner du inflasjonsjusteringskalkulatoren.
Lønns- og inflasjonsjustering
Ofte er det mer riktig å justere prisnivået med lønnsutviklingen. Økningen i lønnen har over tid vært klart høyere enn inflasjons, slik at det er stor forskjell på et lønnsjustert beløp og et inflasjonsjustert beløp.
Med denne kalkulatoren kan du beregne hva lønns- og prisutviklingen har vært fra et gitt årstall.
Du kan gjøre beregninger fra 1946 til 2021.
Gå til kalkulatoren for inflasjon- og lønnsutvikling.
Eksterne sider:
Konsumprisindeksen
Les mer om dette på Statistisk Sentralbyrås nettsider. Inflasjonsstatistikken blir lagt ut den 10. hver måned.
Vekter
Les mer om vektene i konsumprisindeksen på SSB's sider.
