Det er konsumprisindeksen som er hovedmålet på hvordan prisene endrer seg fra måned til måned.
Inflasjon er et sentralt begrep innenfor økonomi, og økonomisk planlegging. Konsumprisindeksen (KPI) er en indeks som viser prisutviklingen på varer og tjenester, som den enkelte husholdning konsumerer. Gjennomsnittlig indeks ble satt til 100 i 2025. Indeksen blir beregnet av Statistisk Sentralbyrå.
Hvert år blir pengene dine mindre verdt. En hundrelapp mister kjøpekraften i takt med inflasjonen. Neste år vil du ikke få like mange varer og tjenester for hundrelappen som du får i år. Men det har (for lenge siden) vært perioder der prisene har falt (deflasjon).
12 måneders inflasjon
I den løpende 12- måneders inflasjonen ser man på inflasjonen fra tilsvarende måned året før, for eksempel fra mars til mars. Dette tallet vil endre seg mye raskere enn når vi ser på gjennomsnittlig inflasjon mellom to år.
Slik har dette inflasjonstallet utviklet seg siden 2020. 12-måneders-inflasjonen var på sitt høyeste i januar 2023 med 7,0 prosent. I januar har den steget til det høyete nivået siden februar 2025 med 3,6 prosenter i januar 2026.
| Mnd | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | 2026 |
| Jan | 2,5 | 3,2 | 7,0 | 4,7 | 2,3 | 3,6 |
| Feb | 3,3 | 3,7 | 6,3 | 4,5 | 3,6 | |
| Mar | 3,1 | 4,5 | 6,5 | 3,9 | 2,6 | |
| Apr | 3,0 | 5,4 | 6,4 | 3,6 | 2,5 | |
| Mai | 2,7 | 5,7 | 6,7 | 3,0 | 3,0 | |
| Jun | 2,9 | 6,3 | 6,4 | 2,6 | 3,0 | |
| Jul | 3,0 | 6,8 | 5,4 | 2,8 | 3,3 | |
| Aug | 3,4 | 6,5 | 4,8 | 2,6 | 3,5 | |
| Sep | 4,1 | 6,9 | 3,3 | 3,0 | 3,6 | |
| Okt | 3,5 | 7,5 | 4,0 | 2,6 | 3,1 | |
| Nov | 5,1 | 6,5 | 4,8 | 2,4 | 3,0 | |
| Des | 5,3 | 5,9 | 4,8 | 2,2 | 3,2 |
Inflasjonen de siste årene
Dette er inflasjonen de siste 10 årene. Inflasjonen er her målt som forskjellene mellom gjennomsnittet for de enkelte årene.
Inflasjonen har vært høyere enn vanlig både i 2016, 2018, og 2021. Mye av dette skyldes høye strømpriser og andre energivarer. I 2020 var inflasjonen lavere enn den har vært på lenge, dette skyldes lave strømpriser. I 2022 nådde inflasjonen sitt høyeste nivå siden 1988.
I 2023 havnet inflasjonen på 5,5 prosent, 0,3 prosentpoeng lavere enn i 2022. I 2024 havnet inflasjonen på 3,1 prosent, en nedgang på 2,4 prosentpoeng. Inflasjonen ble også på 3,1 prosent i 2025.
| År | Inflasjon | ||
| 2025 | 3,1 % | ||
| 2024 | 3,1 % | ||
| 2023 | 5,5 % | ||
| 2022 | 5,8 % | ||
| 2021 | 3,5 % | ||
| 2020 | 1,3 % | ||
| 2019 | 2,2 % | ||
| 2018 | 2,8 % | ||
| 2017 | 1,9 % | ||
| 2016 | 3,5 % | ||
| 2015 | 2,2 % | ||
| 2014 | 2,1 % | ||
| 2013 | 2,1 % | ||
| 2012 | 0,8 % |
SSB har laget inflasjonsstatistikk tilbake til 1866.
Her finner du tall og historikk for konsumprisindeksen tilbake til 1866.
Andre indekser
Utover KPI lager SSB tre andre indekser som er ment å skulle beskrive den underliggende prisveksten. Disse er:
- KPI-JE: Konsumprisindeksen uten energivarer.
- KPI-JA: Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer.
- KPI-JAE: Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer.
Norges Bank har tidligere lagt spesiell vekt på KPI-JAE i sin rentefastsettelse av Styringsrenten. Nå lager de sin egen indeks KPI-XE som er KPI justert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energiprisene. Forskjellen fra KPI-JAE er dermed at de tar med den langsiktige prisendringen (beregnede) i energivarer.
Under ser du hvordan utviklingen i KPI-JAE har vært i forhold til konsumprisindeksen. Her ser vi at konsumprisindeksen varierer mer enn KPI-JAE. En del av forklaringen er strømprisene som endrer seg mye. Det har vært svært store forskjeller i strømprisene de siste årene.
Alle tall er prosentvis endring i forhold til året før. For 2025 er tallene gjeldene for hele ået..
| År | KPI-JAE | KPI | Forskjell | |
| 2025 | 3,1 | 3,1 | 0,0 | |
| 2024 | 3,7 | 3,2 | -0,5 | |
| 2023 | 5,5 | 4,8 | -0,7 | |
| 2022 | 3,9 | 5,8 | 1,9 | |
| 2021 | 1,7 | 3,5 | 1,8 | |
| 2020 | 3,0 | 1,3 | -1,7 | |
| 2019 | 2,2 | 2,2 | 0,0 | |
| 2018 | 1,6 | 2,7 | 1,1 | |
| 2017 | 1,4 | 1,8 | 0,4 | |
| 2016 | 3,1 | 3,6 | 0,5 | |
| 2015 | 2,7 | 2,1 | -0,6 | |
| 2014 | 2,5 | 2,1 | -0,4 | |
| 2013 | 1,5 | 2,1 | 0,6 | |
| 2012 | 1,3 | 0,6 | -0,7 | |
| 2011 | 1,0 | 1,3 | 0,3 | |
| 2010 | 1,3 | 2,4 | 1,1 | |
| 2009 | 2,6 | 2,2 | -0,4 | |
| 2008 | 2,6 | 3,8 | 1,2 | |
| 2007 | 1,4 | 0,7 | -0,7 | |
| 2006 | 0,8 | 2,3 | 1,5 | |
| 2005 | 1,0 | 1,6 | 0,6 | |
| 2004 | 0,4 | 0,4 | 0,0 |
Delindekser
Konsumprisindeksen er delt inn i en rekke delindekser. Her kan du se hvordan utviklingen har vært i noen av de viktigste delindeksene.
Prisutviklingen på bensin og diesel
Prisutviklingen på strøm / elektrisitet
Vekter i KPI
Vektandelene i KPI oppdateres i januar hvert år på grunnlag av nasjonalregnskapets tall for konsum i husholdninger. Utvalget av varer og tjenester som inngår i KPI blir også oppdatert i januar hvert år.
Indeksen er bygget opp rundt visse hovedgrupper. Nedenfor har vi satt opp disse, med tilhørende vekt i indeksen.
I tillegg har vi satt opp beløpene som ville vært brukt for en familie med 700.000 kroner i disponibel inntekt (lønn etter skatt og sparing/avdrag).
| Vekter i konsumprisindeksen | Vekt | Beløp | |
| Matvarer og alkoholfrie drikkevarer | 10,47% | 73 290 | |
| Alkoholdrikker og tobakk | 3,41% | 23 870 | |
| Klær og skotøy | 4,28% | 29 960 | |
| Bolig, lys og brensel | 31,23% | 218 610 | |
| Møbler og husholdningsartikler mv | 5,85% | 40 950 | |
| Helse | 3,16% | 22 120 | |
| Transport | 13,81% | 96 670 | |
| Informasjon og kommunikasjon | 5,25% | 36 750 | |
| Fritid, sport og kultur | 8,45% | 59 150 | |
| Utdanning | 0,61% | 4 270 | |
| Serverings- og overnattingstjenester | 5,94% | 41 580 | |
| Forsikring og finansielle tjenester | 2,72% | 19 040 | |
| Andre varer og tjenester | 4,83% | 33 810 | |
| Sum | 100,01% | 700 070 |
Beregn hva tidligere års penger tilsvarer i dag
I tabellen under har vi satt opp hva enkelte års pengeverdier tilsvarer i dag. Tabellen tar utgangspunkt i hva 1000 kroner i det aktuelle året er verdt i dag.
For eksempel i 1970 kan du gange verdien med 10,76. Det vil si at 1000 kroner i dagens pengeverdi tilsvarer 10.760 kroner i dag.
| År | Inflatert | Snitt | Faktor | |
| 2020 | 1 228 | 4,20% | 1,23 | |
| 2015 | 1 377 | 3,30% | 1,38 | |
| 2010 | 1 495 | 2,70% | 1,50 | |
| 2000 | 1 825 | 2,40% | 1,83 | |
| 1990 | 2 301 | 2,40% | 2,30 | |
| 1980 | 4 791 | 3,50% | 4,79 | |
| 1970 | 10 759 | 4,40% | 10,76 | |
| 1960 | 16 602 | 4,40% | 16,60 | |
| 1950 | 26 024 | 4,50% | 26,02 | |
| 1940 | 37 034 | 4,30% | 37,03 | |
| 1920 | 25 010 | 3,10% | 25,01 | |
| 1900 | 87 536 | 3,60% | 87,54 | |
| 1880 | 91 704 | 3,20% | 91,70 |
Beregn hva dagens penger tilsvarer tidligere
Når du regner om fra dagens pengeverdi til et tidligere år, er dette det motsatte regnestykket. 1000 kroner i dag tilsvarer 548 kroner i 2000-pengeverdi.
Eller sagt på en annen måte: Pengeverdien i 2000 tilsvarer 55 prosent av pengeverdien i dag.
| År | Deflatert | Snitt | Faktor | |
| 2020 | 815 | 3,30% | 0,82 | |
| 2015 | 726 | 3,30% | 0,73 | |
| 2010 | 669 | 2,70% | 0,67 | |
| 2000 | 548 | 2,40% | 0,55 | |
| 1990 | 435 | 2,40% | 0,44 | |
| 1980 | 209 | 3,50% | 0,21 | |
| 1970 | 93 | 4,40% | 0,09 | |
| 1960 | 60 | 4,40% | 0,06 | |
| 1950 | 38 | 4,50% | 0,04 | |
| 1940 | 27 | 4,30% | 0,03 | |
| 1920 | 40 | 3,10% | 0,04 | |
| 1900 | 11 | 3,60% | 0,01 | |
| 1880 | 11 | 3,20% | 0,01 |
Inflasjonskalkulator
For å beregne hva tidligere pengeverdier tilsvarer i dag kan du bruke inflasjonskalkulatoren. Der kan du omregne verdier tilbake til 1865.
Omregningene er basert på konsumprisindeksen fra SSB. Det er gjennomsnittlig prisnivå i hvert av årene som ligger til grunn for endringene. Dette kan gi et noe annet resultat enn om du for eksempel regner mellom månedene desember til desember
Her finner du inflasjonskalkulatoren.
Inflasjonsjusteringskalkulator
I denne kalkulatoren kan du beregne hva fremtidige pengeverdier er i dagens pengeverdi.
Et beløp i fremtiden er ikke det samme som et beløp i dag. For å kunne sammenligne en fremtidsverdi med dagens pengeverdi, må du gjøre om fremtidsbeløpet til dagens pengeverdi. Det vil si inflasjonsjustere det.
Her finner du inflasjonsjusteringskalkulatoren.
Lønns- og inflasjonsjustering
Ofte er det mer riktig å justere prisnivået med lønnsutviklingen. Økningen i lønnen har over tid vært klart høyere enn inflasjons, slik at det er stor forskjell på et lønnsjustert beløp og et inflasjonsjustert beløp.
Med denne kalkulatoren kan du beregne hva lønns- og prisutviklingen har vært fra et gitt årstall.
Du kan gjøre beregninger fra 1946 til 2025.
Gå til kalkulatoren for inflasjon- og lønnsutvikling.
Se også:
Inflasjonsstatistikk tilbake til 1866
Prisutviklingen på bensin og diesel
Prisutviklingen på strøm / elektrisitet
Så bra er inflasjon for de som har høy gjeld
Eksterne sider:
Konsumprisindeksen
Les mer om dette på Statistisk Sentralbyrås nettsider. Inflasjonsstatistikken blir lagt ut den 10. hver måned.
Vekter
Les mer om vektene i konsumprisindeksen på SSB's sider.