Det er konsumprisindeksen som er hovedmålet på hvordan prisene endrer seg fra måned til måned.

Konsumprisindeksen (KPI) økte med 1,3 prosent i fjor. Dette er den laveste prisøkningen siden 2012.

Varer viste samlet en svak prisnedgang i 2020. Prisene på norske og importerte varer trakk i hver sin retning, hvor norske varer viste en prisnedgang på 5,4 prosent mens prisene på importerte varer steg 2,9 prosent. For de norske varene var det i hovedsak energiprisene som bidro til denne nedgangen. Årsveksten til KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer var i 2020 på 3,0 prosent. Dette er den høyeste målte årsveksten i KPI-JAE siden 2016.

Hovedårsaken til den lave prisveksten er ikke den pågående pandemien, men skyldes elektrisitetsprisene, som var på et klart lavere nivå i 2020 sammenlignet med 2019. I gjennomsnitt falt prisene for elektrisitet inkludert nettleie med 29,4 prosent. Denne gruppen er en utgiftspost for de aller fleste husholdninger, så det er en viktig komponent for å forklare utviklingen i KPI.

Prisene på drivstoff og smøremidler falt med 6,0 prosent i 2020. Dette er det største prisfallet siden 2001.

Prisene på matvarer økte mer enn vanlig i 2020 til tross for en fallende trend gjennom 2. halvår 2020. Samlet steg prisene med 3,7 prosent fra 2019 til 2020, godt over den gjennomsnittlige prisveksten.

Prisøkningen på alle importvarer samlet steg med 2,9 prosent i 2020. Prisoppgangen er betydelig sammenlignet med årsvekstratene de tre foregående årene. Priser på importerte varer vil påvirkes av endringer i kronekursen. En svekket krone vil normalt føre til høyere priser over tid.

Konsumprisindeksen

Inflasjon er et sentralt begrep innenfor økonomi, og økonomisk planlegging.

Konsumprisindeksen (KPI) er en indeks som viser prisutviklingen på varer og tjenester, som den enkelte husholdning konsumerer. Gjennomsnittlig indeks ble satt til 100 i 2015. Indeksen blir beregnet av Statistisk Sentralbyrå.

Hvert år blir pengene dine mindre verdt. En hundrelapp mister kjøpekraften i takt med inflasjonen. Neste år vil du ikke få like mange varer og tjenester for hundrelappen som du får i år. Men det har (for lenge siden) vært perioder der prisene har falt (deflasjon).

Inflasjonen de siste årene

Dette er inflasjonen de siste 10 årene.

Inflasjonen har vært høyere enn vanlig både i 2016 og 2018. En del av dette skyldes høye strømpriser. I 2020 var inflasjonen lavere enn den har vært på lenge, dette skyldes lave strømpriser.

År Inflasjon
2020 1,3 %
2019 2,2 %
2018 2,8 %
2017 1,9 %
2016 3,5 %
2015 2,2 %
2014 2,1 %
2013 2,1 %
2012 0,8 %
2011 1,2 %
2010 2,5 %

SSB har laget inflasjonsstatistikk tilbake til 1865.

Her finner du tall og historikk for konsumprisindeksen tilbake til 1865.

Andre indekser

Utover KPI lager SSB tre andre indekser som er ment å skulle beskrive den underliggende prisveksten. Disse er:

  • KPI-JE: Konsumprisindeksen uten energivarer.
  • KPI-JA: Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer.
  • KPI-JAE: Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer. 

Norges Bank har tidligere lagt spesiell vekt på KPI-JAE i sin rentefastsettelse av Styringsrenten. Nå lager de sin egen indeks KPI-XE som er KPI justert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energiprisene. Forskjellen fra KPI-JAE er dermed at de tar med den langsiktige prisendringen (beregnede) i energivarer.

Under ser du hvordan utviklingen i KPI-JAE har vært i forhold til konsumprisindeksen. Her ser vi at konsumprisindeksen varierer mer enn KPI-JAE. En del av forklaringen er strømprisene som endrer seg mye. For eksempel i 2018 da de steg kraftig i forhold til 2017. Og ikke minst i 2020 da strømprisene var rekordlave.

Alle tall er prosentvis endring i forhold til året før.

År KPI-JAE KPI Forskjell
2020 3,0 1,3 -1,7
2019 2,2 2,2 0,0
2018 1,6 2,7 1,1
2017 1,4 1,8 0,4
2016 3,1 3,6 0,5
2015 2,7 2,1 -0,6
2014 2,5 2,1 -0,4
2013 1,5 2,1 0,6
2012 1,3 0,6 -0,7
2011 1,0 1,3 0,3
2010 1,3 2,4 1,1
2009 2,6 2,2 -0,4
2008 2,6 3,8 1,2
2007 1,4 0,7 -0,7
2006 0,8 2,3 1,5
2005 1,0 1,6 0,6
2004 0,4 0,4 0,0

Vekter i KPI

Grunnlaget for beregningen av konsumprisindeksen er et utvalg på ca. 650 spesifiserte forbruksvarer og tjenesteytelser. Beregningene baseres på et utvalg av i underkant av 2.000 bedrifter. I husleieindeksen inngår et fast utvalg på om lag 2.500 utleieboliger basert på Leiemarkedsundersøkelsen (LMU). 

Indeksen er bygget opp rundt visse hovedgrupper. Nedenfor har vi satt opp disse, med tilhørende vekt i indeksen.

I tillegg har vi satt opp beløpene som ville vært brukt for en familie med 600.000 kroner i disponibel inntekt (lønn etter skatt og sparing/avdrag).

Vekter i konsumprisindeksen Vekt Beløp
Matvarer og alkoholfrie drikkevarer 11,94% 71 640
Alkoholdrikker og tobakk 3,90% 23 400
Klær og skotøy 4,89% 29 340
Bolig, lys og brensel 24,52% 147 120
Møbler og husholdningsartikler mv 6,38% 38 280
Helsepleie 3,26% 19 560
Transport 15,59% 93 540
Post og teletjenester 2,29% 13 740
Kultur og fritid 11,91% 71 460
Utdanning 0,49% 2 940
Hotell- og restauranttjenester 6,14% 36 840
Andre varer og tjenester 8,71% 52 260
Sum 100,02% 600 120

Beregn hva tidligere års penger tilsvarer i dag

I tabellen under har vi satt opp hva enkelte års pengeverdier tilsvarer i dag. Tabellen tar utgangspunkt i hva 1000 kroner i det aktuelle året er verdt i dag.

For eksempel i 1970 kan du gange verdien med 8,8. Det vil si at 1000 kroner i dagens pengeverdi tilsvarer 8.700 kroner i dag.

År Inflatert Snitt Faktor
2010 1 220 2,00% 1,2
2000 1 490 2,00% 1,5
1990 1 870 2,10% 1,9
1980 3 900 3,50% 3,9
1970 8 760 4,40% 8,8
1960 13 500 4,40% 13,5
1950 21 200 4,50% 21,2
1940 30 200 4,30% 30,2
1920 20 400 3,10% 20,4
1900 71 300 3,60% 71,3
1880 74 700 3,10% 74,7

Beregn hva dagens penger tilsvarer tidligere

Når du regner om fra dagens pengeverdi til et tidligere år er dette det motsatte regnestykket. 1000 kroner i dag tilsvarer 678 kroner i 2000-pengeverdi.

Eller sagt på en annen måte: Pengeverdien i 1960 tilsvarer 8 prosent av pengeverdien i dag.

År Deflatert Snitt Faktor
2010 820 2,00% 0,82
2000 675 2,00% 0,68
1990 535 2,10% 0,54
1980 255 3,50% 0,26
1970 115 4,40% 0,12
1960 75 4,40% 0,08
1950 47 4,50% 0,05
1940 33 4,30% 0,03
1920 49 3,10% 0,05
1900 14 3,60% 0,01
1880 13 3,10% 0,01

Inflasjonskalkulator

For å beregne hva tidligere pengeverdier tilsvarer i dag kan du bruke inflasjonskalkulatoren. Der kan du omregne verdier tilbake til 1865.

Omregningene er basert på konsumprisindeksen fra SSB. Det er gjennomsnittlig prisnivå i hvert av årene som ligger til grunn for endringene. Dette kan gi et noe annet resultat enn om du for eksempel regner mellom månedene desember til desember

Her finner du inflasjonskalkulatoren.

Inflasjonsjusteringskalkulator

I denne kalkulatoren kan du beregne hva fremtidige pengeverdier er i dagens pengeverdi.

Et beløp i fremtiden er ikke det samme som et beløp i dag. For å kunne sammenligne en fremtidsverdi med dagens pengeverdi, må du gjøre om fremtidsbeløpet til dagens pengeverdi. Det vil si inflasjonsjustere det.

Her finner du inflasjonsjusteringskalkulatoren.

Lønns- og inflasjonsjustering

Ofte er det mer riktig å justere prisnivået med lønnsutviklingen. Økningen i lønnen har over tid vært klart høyere enn inflasjons, slik at det er stor forskjell på et lønnsjustert beløp og et inflasjonsjustert beløp.

Med denne kalkulatoren kan du beregne hva lønns- og prisutviklingen har vært fra et gitt årstall.

Du kan gjøre beregninger fra 1946 til 2020. For 2020 er tallene basert på forventninger om lønnsveksten dette året.

Gå til kalkulatoren for inflasjon- og lønnsutvikling.

 

Eksterne sider:

Konsumprisindeksen
Les mer om dette på Statistisk Sentralbyrås nettsider. Inflasjonsstatistikken blir lagt ut den 10. hver måned.

Vekter
Les mer om vektene i konsumprisindeksen på SSB's sider.