Guide til arverettigheter

Det er arveloven som setter reglene for hvem som skal arve, og i hvilken rekkefølge. Loven setter klare grenser for hva som kan bestemmes etter at man er død.

Det er to måter hvem som arver blir bestemt på. Etter arveloven, og etter testament. Med for eksempel ektefelle og barn vil det som oftest være begrenset hva man kan testamentere.

Vi kan si at det er fire mulige typer arvinger, disse er:

• slektninger
• ektefelle
• utpekt etter testament
• Staten

Slektninger som kan arve

Vi deler slektninger vi inn i tre såkalte arvegangsklasser. Når man skal fordele arven, leter man i første arvegangsklasse. Er det ingen her, må man gå i andre osv.

I første arvegangsklasse finner vi avdødes barn, barnebarn, barnebarnas barn osv. Disse blir betegnet som livsarvinger.

I andre arvegangsklasse finner vi foreldrene til avdøde. Hvis også de er døde, er det foreldrenes barn som arver, og deretter livsarvingene deres. Begge foreldrene arver likt, selv om bare den ene lever. Hvis foreldrene ikke har noen barn, arver den lengstlevende alt (hvis den ene av foreldrene er død). I denne klassen finner vi altså foreldre, søsken, nieser og nevøer, og livsarvinger etter disse.

I tredje arvegangsklasse finner vi besteforeldre og deres livsarvinger, det vil si onkler og tanter, samt fettere og kusiner. Livsarvinger etter fettere og kusiner arver ikke. Disse danner med andre ord grensen for hvem som arver.

Livsarvingers arverett og pliktdelsarv

Livsarvingene har en arverett på 2/3 av boet.

Til livsarvinger er det en minste pliktdelsarv på 15 G (opp fra 1 million kroner fra 1.1.2021) millioner kroner hver. Denne pliktdelen gjelder fra både mor og far. Med to barn er dermed samlet minste pliktdel på 7.441.680. Denne minste pliktdelen gjelder innenfor arveretten på 2/3-del som går til livsarvinger.

Hvis det arveberettigete barnet er død, går arven videre til barnets livsarvinger. På samme måte arver fjernere livsarvinger. Før 2021 hadde hvert barnebarn en minste pliktdel på 200.000 kroner, dette gjelder ikke fra 2021.

Hvis pliktdelsarven blir krenket i et testamente, kan arvingene likevel velge å godta dette.

Ektefelles og samboers arverett

Ektefeller arver 1/4-del av boet. Ektefeller har også en minste arverett, der størrelsen avhenger av om de har felles barn. Retten er 6 G med felles barn, og 4 G uten felles barn. Denne minsteretten går foran pliktdelsarven til barn. Ved separasjon og skilsmisse opphører arveretten.

Samboere med felles barn, eller med minst 5 års samboerskap har en minste arverett på 4 G.

Les mer om ektefelles og samboers arverett.

Andre som kan arve

Testamentarvinger er de som har fått arv etter testament. Hvis avdøde hadde både ektefelle og barn, er det 1/12 som kan testamenteres.

Les mer om hva som kan testamenteres.

Staten får arven hvis den avdøde ikke har slektninger som etter arveloven har rett til arven, og det heller ikke er utpekt arvinger i testament.

Likebehandling av barn

Når det kommer til fordeling av arv mellom søsken, så opererer man i utgangspunktet med et likedelingsprinsipp. De fleste foreldre, og barna deres, vil i de fleste tilfeller ønske at formuen blir likt fordelt på alle søsken.

Det er også slik at dersom et søsken er avdød, så får barna til denne personen den arven som skulle tilfalt faren eller moren.

Men det finnes et par tilfeller, hvor likedelingsprinsippet kan falle bort.

Et eksempel kan være, dersom ett av barna har fått ekstra mye støtte - sammenlignet med de andre barna - for eksempel til en dyr utdannelse. Da kan foreldrene avkorte arven til den av barna som allerede har fått mye støtte tidligere.

Det finnes også noe som heter forloddsrett, som vil si at enkelte av arvingene - altså barna - har krav på ekstra mye. Dette kan for eksempel være i tilfeller, der ett av barna har tapt inntekt på å hjelpe en syk forelder.

Eksempler på arvefordelingen

I det første eksemplet gjelder disse forutsetningene:

• Fellesboet er på 12 millioner kroner
• Avdøde var gift
• Har tre barn, derav ett særkullsbarn
• Ikke testamentert noe
• Det er da 6 millioner kroner i boet som skal fordeles.

Forutsetninger i eksempel 2:

• Fellesboet er på 12 millioner kroner
• Avdøde var gift
• Har ett barn
• Har testamentert maksimalt

Arvefordelingskalkulator

Kalkulatoren beregner hvordan fordelingen av arven blir. Den tar også hensyn til eventuelle begrensninger i arven til ektefelle og barn.

Her finner du arvefordelingskalkulatoren.

Uskiftet bo

Uskiftet bo betyr at den gjenlevende ektefellen kan utsette skifteoppgjøret. Den gjenlevende har rett til å disponere over felleseiet, nesten som om vedkommende er eier.

Les mer om uskiftet bo.

Lover:

Arveloven