Aksjefond er et spareprodukt som egner seg for langsiktig sparing. På kort sikt er risikoen høy, men som langsiktig sparing er risikoen vesentlig lavere enn på kort sikt.

Aksjefond er definert som et verdipapirfond som i henhold til sitt investeringsmandat normalt skal investere minst 80 prosent av fondets forvaltningskapital i egenkapitalinstrumenter.

Et aksjefond må plassere midlene i en rekke forskjellige aksjer. Fondene plasseringsregler gjør at antallet aksjer i et fond må være minst 16. Normalt ligger antallet langt over dette.

Det er laget egne regler for hvilke fond som kan kalles aksjefond. Les mer om dette i «Krav til aksjefond».

Hva kan du forvente i avkastning?

På lang sikt kan du forvente at kursutviklingen blir temmelig lik den indeksen fondet sammenlignes med, fratrukket kostnadene som belastes fondet.

Et fond som plasserer i de fleste større norske aksjeselskapene, vil over lengre tid gi omtrent samme avkastning som totalindeksen på Oslo Børs. Et fond som investerer i shippingaksjer, kan forventes å få en avkastning på linje med shippingdeksen. Det samme gjelder kursvariasjonene i fondene, de vil være omtrent like store som en sammenlignbar indeks har.

Langsiktig horisont

Er du en forsiktig investor som skal plassere penger i et aksjefond, bør du ha en langsiktig tidshorisont. For å få jevnet ut tilfeldige kurssvingninger, bør du som et minimum ha en femårs tidshorisont.

Jo lengre tidshorisont du har, jo mindre risiko er det for lav avkastning. Det er også sikrere å spare et lite beløp over flere år, enn å plassere det samme beløpet på én gang. Når du sparer over flere år, blir det ikke så viktig å «treffe» aksjemarkedet riktig som det er ved å plassere alt på én gang.

Med en tiårs horisont kan vi si at plasseringen med stor grad av sannsynlighet vil bli god. Men hundre prosent sikkert er det på ingen måte. Studier har vist at aksjemarkedet gir en meravkastning utover risikofri rente på omlag fire til fem prosent sett over lang tid.

Aksjefond passer derfor spesielt godt for deg som har en langsiktig tidshorisont, og som i tillegg tåler å se at verdien på fondet går opp og ned. Eller for deg som plasserer deler av formuen i aksjer ut fra et bevisst valg med tanke på hvilken risiko du er villig til å ta.

Tidshorisontens betydning

At tidshorisonten er viktig for risikoen, kan følgende eksempel vise: For enkelhets skyld har vi forutsatt at det bare er tre mulige utfall i aksjemarkedet: +30 prosent, +15 prosent og minus 15 prosent, og at alle er like sannsynlige. Den forventede avkastningen blir da 10 prosent (som er gjennomsnittet).

Sannsynligheten for at du skal få en avkastning over null prosent, utvikler seg slik med antall år:

  Antall år Sannsynlighet
  1 66,70%
  2 66,70%
  3 74,00%
  4 81,50%
  5 83,10%

Som du ser av tabellen, øker sannsynligheten for at du skal få over null prosent avkastning med antall år. På samme måten vil det være i aksjemarkedet.  Jo lengre tidshorisont du har, jo større blir sannsynligheten for at du oppnår den forventede avkastningen i aksjemarkedet.

Aksjefondenes avkastning vil variere i takt med aksjemarkedet. Men det er sikrere å investere i et fond enn å investere i enkeltaksjer. I et fond blir svingningene jevnet ut ved å plassere i mange forskjellige aksjer.

Innholdet i aksjefondene

Det er mange ulike typer aksjefond, alt fra norske aksjefond som investerer i SMB-markedet til fond som investerer bredt globalt. Inndeling av fondene kan skje etter flere inndelingskriterier. Blant disse har vi:

  • Regioninndeling. Dette kan for eksempel være land som Norge eller region som Europa,
  • Bransjefond, som teknologifond, helsefond el.
  • Aksjetype som fondet plasser i. Dette kan for eksempel være i store og solide selskaper, vekstselskaper, småselskaper,  osv. 

Hvordan inndelingen kan gjøres kan du lese mer om i «Aksjefondenes inndeling».

Hvordan aksjefondet forvaltes

Forvaltningen av fondene kan inndeles i forskjellige stilarter. Den viktigste inndelingen er disse:

  • Aktivt forvaltede fond. Det vil si om fondet har en aktiv forvaltningsstrategi ved at fondet tar egne posisjoner, og legger seg ikke opp mot noen indeks. For at fondet skal være aktivt må en betydelig del av investeringene avvike fra innholdet i den sammenlignbare indeksen.
  • Passivt forvaltede fond. Her vil fondet ligge temmelig nært en indeks, uten at fondet skal følge den slavisk. I praksis vil slike fond ha en avkastning som ikke avviker noe særlig fra sammenligningsindeksen.
  • Indeksfond. Her skal fondet ha et innhold som tilsvarer indeksen det skal følge.

Les mer om forvaltningsstil.

Måltall og sammenligningsmetoder for aksjefond

Det er flere ulike måltall for aksjefond. Blant dem finner vi differanseavkastning, meravkastning, relativ volatilitet, information ratio (IR), standardavvik, tracking error, og sharpe Ratio

Les mer om disse måltallene for aksjefond.

Dette gjør at det også er flere rangeringsmetoder for aksjefond som blir brukt. Men det er ingen rangeringsmetoder som kan påberope seg noe bevis på at denne metoden spår fremtiden bedre enn noen andre.

Kostnadene i aksjefond

Kostnadsnivået i aksjefondene er svært viktige for den langsiktige verdiutviklingen. Tar et fond 2 prosent i årlige forvaltningshonorar, og ikke gjør det bedre enn indeksen, vil dette fondet legge beslag på halvparten av den meravkastningen du kan forvente i aksjemarkedet.

De billigste aksjefondene er indeksfond. Disse har kostnader som går ned i null.

Dette er kostnadene du må betale i disse fire aksjefondtypene:

Kostnader globale aksjefond

Kostnader i nordiske aksjefond

Kostnader i norske aksjefond

Kostnader i aksjefond i Nye markeder

En del fond tar et suksesshonorar i tillegg til en fast godtgjørelse. Dette er altså en kostnad som er avhengig av hvilken meravkastning aksjefondet har.

Aksjefond med suksesshonorar
Noen aksjefond har todelt årlig forvaltningshonorar. En fast del pluss en resultatavhengig del.

Indeksfond

Indeksfond er den billigste gruppen av aksjefond. Oppgaven til et indeksfond er å følge den valgte indeksen nærmest mulig.

Du finner indeksfond som investerer i alle typer markeder. De viktigste for privatpersoner er norske indeksfond og globale indeksfond.

Oversikt over indeksfond

Hva bør du velge, indeksfond eller aktivt aksjefond?

Indeksfond: Slik har indeksfondene gjort det mot indeksen

Informasjon om fondene

Her kan du se en rekke forskjellige nøkkeltall og andre data for aksjefondene. Dette inkluderer:

Nøkkeltall for aksjefondene

Nøkkeltall norske aksjefond

Nøkkeltall nordiske aksjefond

Nøkkeltall globale aksjefond

Nøkkeltall andre geografiske aksjefond

Nøkkeltall bransjefond

Avkastning i aksjefondene

Her kan du se hvilke aksjefond som har gjort det best eller dårligst i de enkelte årene, og hvilken avkastning det har vært hvert enkelt år.

Kalenderårsavkastning norske aksjefond

Kalenderårsavkastning nordiske aksjefond

Kalenderårsavkastning globale aksjefond

Kalenderårsavkastning andre fond

Du kan også se på avkastningen i forskjellige perioder ut fra dagens dato. Her finner du løpende avkastning for aksjefond.

Investeringsstrategier

Alle fond må oppgi en investeringsstrategi som det skal følge. Her er investeringsstrategien samlet for de viktigste aksjefondstypene.

Investeringsstrategier norske aksjefond

Investeringsstrategier nordiske aksjefond

Investeringsstrategier globale aksjefond

Investeringsstrategier aksjefond for Nye markeder

Slik kjøper du aksjefond

Du kan kjøpe samme aksjefond på flere forskjellige måter. Dette er alternativene for  kan eie aksjefond på fire måter:

  • Direkte, du kjøper fondet i banken, direkte fra forvalter eller fra en fondsportal. Aksjefondet er da registrert på en VPS-konto.
  • Via en Aksjesparekonto
  • Via en Fondskonto i banken
  • Via en Egen pensjonsspareavtale (IPS)

Les mer om hvordan du kjøper aksjefond

Her kan du se en oversikt over hvilke fondsforvalter som tilbyr aksjefond.

Spareprofiler

Alle bank og forsikringsselskaper som tilbyr aksjefond, rentefond, fondskonto og aksjesparekonto har som oftest laget ferdige spareprofiler. Dette er en sammensetning av flere forskjellige typer fond inn i en profil.

Disse kan variere fra å være bare aksjefond til ikke å inneholde aksjefond i det hele tatt. Navnet på spareprofilen sier gjerne noe om risikoen i profilen. For eksempel vil en Offensiv profil tilsi en høy andel av aksjefond.

Her kan du se en oversikt over hvilke spareprofiler som fondsforvalterne tilbyr.

Spareprodukter der du kan legge inn aksjefond

Det er flere typer spareprodukter med spesielle skatteregler der du kan legge inn aksjefond. Disse produktene fungerer som en konto, der du kan legge inn en eller flere typer spareprodukter.

De forskjellige tilbyderne har veldig forskjellig bredde i hva de tilbyr av aksjefond som kan settes inn på disse kontotypene.

Dette kan du lese mer om i Slik kjøper du aksjefond.

Aksjesparekonto

På en aksjesparekonto kan du legge inn aksjefond, aksjer og egenkapitalbevis. Det utløser ikke skatt hvis du selger et aksjefond innenfor kontoen. Du kan dermed utsette skatten du ellers ville fått hvis du eide aksjefondet utenfor kontoen.

Normalt er det ingen kostnader forbundet med denne kontoen.

Les mer om aksjesparekonto.

Markedsoversikt aksjesparekonto
Her kan du se en oversikt over hvilke aksjefond du kan sette inn på aksjesparekontoen hos de forskjellige tilbyderne.

Fondskonto

Fondskonto eller investeringskonto er et spare- og plasseringsprodukt der du selv bestemmer hvordan du skal plassere pengene ut fra en investeringsmeny. Aksjefond er et av alternativene du kan spare på denne kontoen. Du får mye av den samme utsettelseseffekten på skatten på denne typen konto.

Les mer om fondskonto.

IPS - Individuell pensjonssparing

Innenfor IPS-ordningen (Individuell Pensjons Sparing) kan det settes av inntil 40.000 kroner per år (tidligere 15.000 kroner). Innskuddet er fradragsberettiget i skattemeldingen. Effekten er at skatten blir redusert (egentlig utsatt) med inntil 8.800 kroner.

Innenfor IPS-kontoen kan du blant annet spare i aksjefond.

Les mer om IPS.

Langsiktig sparing i aksjefond

Skal du spare langsiktig er det å spare i aksjefond den beste måten å gjøre det på for folk flest. Å spare langsiktig i aksjefond er en gunstig spareform.

De alle fleste aksjefondene som er rettet mot privatpersoner tilbyr spareavtaler med en lav månedlig minstesum. De aller fleste ligger i området 100 til 500 kroner i måneden i minstekrav. Siden sparebeløpene er små er det heller ingen problem å spare i flere fond samtidig. Dette gjør at du kan sette opp en bra miks av forskjellige aksjefond.

Her ser du en oversikt over aksjefond du kan gjøre spareavtaler med, og hva minste månedlig sum er.

Sammensetning av en aksjefondsportefølje

For å sette opp en aksjefondportefølje kan du følge disse fire trinnene:

  1. Hvilke regioner skal du velge
  2. Aktive fond eller indeksfond
  3. Hvor mange fond skal du ha
  4. Hvilke fond skal du velge

Les mer om sammensetting av aksjefondsporteføljer.

Skatt på aksjefond

Gevinster og utbytte fra aksjefond inngår i den alminnelige inntekten Skatten er 22 prosent i 2019, men først skal grunnlaget for beregning av skatt oppjusteres med en faktor på 1,44. Ned oppjusteringsfaktoren blir skatteprosenten i praksis 31,68 prosent.

I skatteåret 2018 var oppjusteringsfaktoren 1,33, og skattesatsen 23 prosent. Effektiv skatteprosent ble da 30,59 prosent.

Les mer om skatteregler for aksjefond.

Kalkulatorer for aksjefond

Det er flere kalkulatorer du kan bruke som er nyttige i forbindelse med aksjefond.

Aksjefondsparing
Se hvor mye et fast sparebeløp i aksjefond stiger i verdi. Kalkulatoren tar hensyn til de spesielle skattereglene som gjelder for aksjefond.

Aksjesparekonto - lønnsomhetskalkulator
Her kan du beregne lønnsomheten av en aksjesparekonto og sammenligne den med sparing uten skatteutsettelse. Her kan du legge inn forskjellige forutsetninger for sparelengde, beløp og avkastning og se hva aksjesparekontoen vokser til.

Aksjesparekonto - skatt ved uttak
Kalkulatoren beregner skatten du får ved uttak på aksjesparekontoen.

Fondsporteføljekalkulator
Kalkulatoren beregner verdiutviklingen i en portefølje med forskjellige forutsetninger for avkastning på de enkelte plasseringsformene.

Hvor høy aksjeandel tåler du
Kalkulatoren hjelper deg til å bestemme hvor høy aksjeandel du tåler å ha i porteføljen din.

Kostnadenes betydning i fond
Kalkulatoren viser hvilken betydning de forskjellige kostnadskomponentene i et fond har.

Meravkastningskalkulator
Kalkulatoren viser deg hvor store forskjellene blir i forventet avkastning med ulike spareporteføljer.