Samboere har ikke like rettigheter som de som er gift, selv om samboerskap har vart over flere år.

Mange par i dag velger i dag samboerskapet som samlivsform. Det man skal være klar over, når man velger å ikke ta steget inn i ektestanden, er at man ikke har like gode rettigheter - særlig på det økonomiske planet - som de som gifter seg.

Dette gjelder også dersom man har vært samboere (altså hatt samme folkeregistrerte adresse) i mer enn to år, og dermed av offentlige instanser regnes som registrerte samboere.

Det nærmeste vi kommer en samboerlov i Norge, er den såkalte Husstandsfellesskapsloven. Gjennom denne loven, får samboere et visst vern, ved at de på visse vilkår får en rett til å overta felles bolig og innbo. Nærmere bestemt får partene rett til å løse ut den andre ved samlivsbrudd, og en gjenlevende part får rett til å løse ut sin avdøde samboers arvinger. Det er et krav om at man må ha felles barn, og/eller ha hatt samme folkeregistrerte adresse i minst to år.

Eierskap

Utgangspunktet når to personer blir samboere, er at de har eneeie. Altså, dét partene måtte ha med inn i samboerskapet - og det de eventuelt måtte kjøpe seg i løpet av samboerskapet - er deres eneeie.

Samboere kan riktignok også ha sameie, dersom de eier for eksempel en bolig sammen, eller den ene får en eierandel i den andre partens eneeie.

Samboere står mye friere enn gifte når det kommer til å gjøre som de vil med egne eiendeler. En ektefelle kan ikke pantsette felles bolig uten skriftlig samtykke fra den andre parten - et slikt samtykke trenger ikke samboere

Skatt

Både ektefeller og samboere skattefastsettes særskilt. Skattemessig er det disse forskjellene:

Formuesskatt

I 2019 har alle et fribeløp på 1,5 millioner kroner. Ektefeller har til sammen 3 millioner kroner, dette har ikke samboere.

Har da den ene ektefellen tre millioner kroner i formue, den andre null, vil de ikke betale noe i formuesskatt.

Som samboer må det betales formuesskatt av 3 millioner minus 1,5 millioner. Satsen på formuesskatt er 0,85 prosent, slik at dette gir en formuesskatt på 12.750 kroner. Dette er den maksimale forskjellen mellom det å være gift eller å være samboer.

Fordeling av inntekter og fradrag

Ektefeller kan fritt fordele en rekke inntekter og fradrag seg imellom. Normalt har ikke dette noen betydning, men det kan ha det hvis den ene tjener lite. Eventuelt hvis den ene har et stort fradrag, for eksempel ved et aksjetap.

Dersom samboere vil flytte gjeldsrenter mellom seg, må de ha en skriftlig avtale om dette. Det trenger altså ikke ektefeller.

Pensjonister og rentefordeling

For gifte pensjonister, eller der den ene er har pensjonsinntekt, kan det lønne seg å overføre renteinntekter til den med lavest pensjon. Hvis den ene har en alminnelig inntekt (nettoinntekt) på under 193.250 vil det lønne seg å overføre kapitalinntekter til den med lav pensjon.

For gjeldsrenter blir det motsatt.

Les mer om skatt på pensjonsinntekter.

Arv

Her har det blitt noe bedre for samboere med barn etter lovendringer, men ektefeller er fortsatt bedre stilt på dette punktet.

Som hovedregel har nemlig samboere ingen rett til arv, unntatt i to tilfeller:

Felles barn
Dersom samboere har - eller venter - felles barn, har den gjenlevende parten rett til arv, og å sitte i uskiftet bo. Samboere i denne situasjonen kan arve fire ganger folketrygdens grunnbeløp (399.432 kroner).

Samboer over 5 år
Har man ikke barn, men har vært samboere i mer enn fem år, kan man fastsette retten til å arve dette beløpet (fire ganger 1G) i et testament.

For å sikre den gjenlevende parten, vil det i de fleste tilfeller være nødvendig å skrive et testament - det holder for eksempel ikke bare å skrive en samboeravtale.

Uskiftet bo

Samboere med felles barn har fått rett til å sitte i uskifte. Dette gjelder for felles bolig og innbo, samt bil og fritidsbolig som de brukte sammen. Den gjenlevende kan også ta over andre eiendeler dersom dette er fastsatt i testamente, eller arvingene samtykker. Uten felles barn har ikke samboere rett til å sitte i uskiftet bo.

Ektefeller har rett til å sitte i uskifte. Men har den avdøde ektefellen særkullsbarn må de godkjenne at gjenværende ektefelle sitter i uskiftet bo.

Les mer om uskiftet bo.

Forsikring

For å kompensere for manglende arverettigheter bør dere tegne dødsfallforsikringer, hvor dere gjensidig begunstiger hverandre. Med forsikringsutbetalingen vil parten som blir igjen, for eksempel kunne kjøpe ut samboers barn og dermed ha råd til å beholde boligen.

Dette kommer i tillegg til det vanlige forsikringsbehovet som ektefeller har.

Les mer om sikring av samboer med forsikring.

Bolig

På overføringer mellom samboere under samlivet må det betales dokumentavgift av. Dette gjelder hvis den ene samboeren skal kjøpe seg inn i boligen.

I en del sammenhenger kan samboere slippe å betale dokumentavgift. Her kan du lese mer om dette.

På overføringer mellom ektefeller skal det ikke betales dokumentavgift.

Underholdsplikt og gjeld

Når to personer inngår ekteskap med hverandre, så har de plikt til å forsørge hverandre - såkalt underholdsplikt. Denne plikten har ikke samboere. På den andre siden har partene heller ikke ansvar for gjeld som den andre har tatt opp.

Samboere har heller ikke innsynsrett i hverandres økonomi.

Gjenlevendepensjon

Når det kommer til trygdeytelser, er det også forskjellsbehandling på samboende og gifte. Dersom den ene parten dør, får den andre parten gjenlevendepensjon bare dersom han eller hun har barn eller har vært gift med den avdøde.

Les mer om gjenlevendepensjon.