Gjenlevendepensjonen skal sikre inntekt for den gjenlevende ektefellen, og i visse tilfeller samboer ved dødsfall.
Også registrert partner eller samboer kan kreve gjenlevendepensjon.
Forutsetningen for å få gjenlevendepensjon, er at du har vært gift med avdøde i minst fem år. Du kan også kreve ytelsen dersom du har barn med avdøde, eller har omsorg for avdødes barn.
I visse tilfeller kan man også ha krav på gjenlevendepensjon etter skilsmisse.
Det er også en forutsetning at ektefellen har medlemskap i Folketrygden, men det kan gjøres unntak.
Det vil komme nye regler som gjelder fra 2024, se nederst i artikkelen.
Kan miste ytelsen
Du mister retten til gjenlevendepensjon, dersom du gifter deg igjen, eller får barn med ny samboer. Du mister også denne ytelsen dersom du tar ut avtalefestet pensjon (AFP).
Pensjonen blir dessuten redusert dersom du har eller kan forventes å ha egen arbeidsinntekt. Er arbeidsinntekten høyere enn halvparten av grunnbeløpet, skal 40 prosent av det overskytende gå til fradrag i pensjonen.
Hvor mye kan du få
Pensjon og overgangsstønad består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg.
Du får full grunnpensjon, hvis avdøde har bodd i Norge i 40 år. Full grunnpensjon tilsvarer vanligvis grunnbeløpet (1 G).
Tilleggspensjon beregnes ut fra ektefellens tidligere arbeid, inntekt og hvor mange år han/hun har hatt arbeidsinntekt. Tilleggspensjonen utgjør 55 prosent av den tilleggspensjonen avdøde ville fått, dersom han/hun hadde fått rett til uførepensjon eller alderspensjon da hun/hun døde.
Eksempel:
Gjenlevendepensjonen er 118.620 kroner (1G) + 55 prosent av avdødes tilleggspensjon (eller forventede tilleggspensjon). Hvis avdøde skulle fått 150 000 kroner i tilleggspensjon, ville pensjonen blitt:
118.620 kroner (1G) + 55 prosent av 150 000 kroner (82.500 kroner). Summen av dette blir 201.620 kroner.
Reduksjonseksempler:
Gjenlevendepensjonen er imidlertid behovsprøvd. Hvis ektefellen får en inntekt som overstiger mer enn en halv G, (59.310 kroner, vil pensjonen bli redusert med 40 prosent av inntekten utover dette beløpet.
Her er det tatt utgangspunkt i at gjenlevendepensjonen er på 201.620 kroner før reduksjon.
| Reduksjon: | ||
| Gjenlevendepensjon | 201 120 | |
| Lønnsinntekt | 200 000 | |
| Reduksjonsgrunnlag | 140 690 | |
| Reduksjon av pensjon | 56 276 | |
| Netto gjenlevendepensjon | 144 844 |
I dette eksemplet blir altså gjenlevendepensjonen redusert fra 201.120 kroner til 144.844 kroner.
I neste eksempel er inntekten 500.000 kroner.
| Reduksjon: | ||
| Gjenlevendepensjon | 201 120 | |
| Lønnsinntekt | 500 000 | |
| Reduksjonsgrunnlag | 440 690 | |
| Reduksjon av pensjon | 176 276 | |
| Netto gjenlevendepensjon | 0 |
Her blir reduksjonsbeløpet større enn gjenlevendepensjonen. Netto gjenlevendepensjon blir dermed null.
Nye regler fra 2024
De nye reglene skiller på om du har fått gjenlevendepensjon før 2024, eller de som blir gjenlevende i 2024 eller senere.
Har gjenlevendepensjon før 2024
Du vil beholde gjenlevendepensjonen i tre år. Den kan forlenges i inntil 2 år hvis du trenger hjelp i å komme i arbeid.
Du kan beholde gjenlevendepensjonen i 5 år hvis du er født i 1969 eller tidligere. Deretter gis det en omstillingsstønad som varer til du er 67 år.
Blir etterlatt fra 2024 eller senere
Fra 2024 gis det i stedet en omstillingsstønad. Dette er en tidsbegrenset stønad som normalt varer i 3 år. Den kan forlenges i inntil 2 år hvis du trenger hjelp til å komme i arbeid.
Hvis du er født i 1062 eller tidligere og har hatt lav arbeidsinntekt de siste 5 årene før dødsfallet, kan du få stønaden til du blir 67 år.
Stønaden er 2,25 ganger grunnbeløpet per år (266 895 kroner), avhengig av avdødes trygdetid.
Hvis inntekten er over 0,5 ganger grunnbeløpet (59 310 kroner), reduseres stønaden.
Stønaden er pensjonsgivende inntekt.
Se også:
Kalkulator:
Sykehjemskalkulator
Beregn størrelsen på egenandelen som en beboer på sykehjem må betale.
Les på andre nettsider:
Ytelser til gjenlevende ektefelle - Nav
Lover: