Er formuesverdien på boligen din er høyere enn 25 prosent, kan du kreve at den settes ned.
For boligeiendom stilles det ikke lenger krav om at formuesverdien utgjør en viss prosent av dokumentert markedsverdi for at du skal kunne kreve at dokumentert verdi legges til grunn ved formuesfastsettingen.
Du kan du kreve at formuesverdien på primærboligen settes til 25 prosent av den dokumenterte markedsverdien.
Verdien av sekundærboliger kan kreves satt ned til 95 prosent av markedsverdi. Dette øker til 100 prosent i 2023
Du kan kreve å få satt ned formuesverdien enten i skattemeldingen, eller ved klage på skattefastsettelsen. Du må kunne dokumentere markedsverdi, enten ved takst, verdivurdering fra megler, eller observerbar omsetningsverdi (oppnådd salgssum for den aktuelle eiendommen eller tilnærmet lik eiendom i samme område).
Grunnlaget må skrive seg fra tiden etter 1. juli i inntektsåret, for at det skal kunne ha virkning for formuen ved årets utgang.
Les mer fastsettelse av formuesverdi for boliger.
Spart formuesskatt
Det er bare de som er i formuesskatteposisjon som får økt skatt på grunn av for høy formuesverdi på boligen. Potensialet for innsparinger er 950 kroner per 100.000 i nedsatt formuesverdi (da har du maksimal formuesskatt). For 2023 øker potensialet for innsparing til 1.000 kroner per 100.000 kroner.
Hvis formuesverdien av boligen er 1.750.000 kroner, og markedsverdien er 5 millioner kroner, er formuesverdien 35 prosent av markedsverdien. Ved en nedsettelse til 25 prosent, synker formuesverdien til 1.250.000 kroner. Formuesverdien er da blitt 500.000 kroner mindre. Med 0,95 prosent i formuesskatt betyr dette 4.750 kroner i lavere formuesskatt per år. Med 1,00 prosent i formuesskatt øker dette til 5.000 kroner.
Hvis du ikke betaler formuesskatt, er det ikke nødvendig å bruke tid på å få satt ned formuesverdien.
Hvis formuesverdien også brukes som grunnlag for eiendomsskatt må du klage hvis den er for høy.
Se også kalkulatoren: Boligprisutviklingens betydning for formuesskatten.
Skille mellom primærbolig og sekundærbolig
Det skilles mellom boligen eieren bor i (primærbolig), og andre boliger som ikke defineres som fritidseiendom eller næringseiendom (sekundærbolig).
En primærbolig er en bolig hvor du har ditt hjem. Primærboligen vil i utgangspunktet være den boligen du er folkeregistrert bosatt i ved årets utgang. Du kan aldri ha mer enn én primærbolig. Er du eier av andre boligeiendommer, regnes disse som sekundærboliger.
Formuesverdien for en primærbolig utgjør 25 prosent av den beregnede kvadratmeterprisen. For sekundærboliger utgjør formuesverdien 95 prosent (100 prosent i 2023) av den beregnede kvadratmeterprisen.
Kan ha betydning for eiendomsskatten.
Det er mange kommuner som har eiendomsskatt som benytter seg av Skatteetatens fastsettelse av markedsverdien. Får du satt ned verdien av boligen din, vil du også få kunne få satt ned eiendomsskatten.
Les mer om boligskatt og formue:
Boliger og fastsettelse av formuesverdi
Skattekalkulatorer:
Formuesskattekalkulator
Kalkulatoren tar hensyn verdsettingsrabatter og tilordning av gjeld ved beregning av formuesskatten. Du kan beregne denne for årets og flere år tilbake.
Skatteberegning 2022
Kalkulatoren beregner skatten din for skatteåret 2022. Gjelder for lønnsmottakere, uføretrygdede og næringsdrivende.
Skatteberegning 2023
Kalkulatoren beregner skatten din for skatteåret 2023. Gjelder for lønnsmottakere, uføretrygdede og næringsdrivende.
Pensjonsskattekalkulator 2022
Kalkulatoren beregner pensjonsskatten din for skatteåret 2022.
Pensjonsskattekalkulator 2023
Kalkulatoren beregner pensjonsskatten din for skatteåret 2023.
