Slik lager du et privatbudsjett med Smarte Pengers nedlastbare budsjett.
Det er på ingen måte bare de som har dårlig råd som trenger et budsjett. De fleste vil ha nytte av et budsjett, men grunnen til at det er nyttig er litt forskjellig.
Du trenger et budsjett av flere grunner:
- Som et middel til å prioritere riktig
- Fordi det er nødvendig for å se hva du har råd til
- Få et riktigere bilde av hvor pengene går
- Se hvordan det er mulig å nå planer du har, for eksempel å kjøpe hytte
- Se hvor mye dere har mulighet for å spare
- Hvilke utgifter er temmelig unyttige for deg, som du kan redusere eller kutte helt
For de fleste er nok den største nytteverdien av å lage et budsjett er at det er et hjelpemiddel til å prioritere riktig. For eksempel å kunne se hva du må nedprioritere for å kunne få råd til å kjøpe en hytte. Trenger du for eksempel 200.000 kroner i egenkapital om fem år, må du legge inn et sparebeløp på 5.000 kroner per måned (renteinntekter holdt utenom).
Har du stram økonomi er det enda viktigere å prioritere riktig. Regningene må betales, og har du lite å rutte med blir det lite rom for annet enn faste utgifter. Kommer du først bakpå i en slik situasjon, kan det være vanskelig å hente seg inn igjen. Et budsjett kan da være svært så viktig for å beholde kontrollen.
Når du først har fått en oversikt over pengebruken, er det også mye enklere å kutte utgifter som ikke er så viktige for deg. Mange vil fort kunne finne ut at noen utgifter er enkle å kutte. Disse pengene kan du i stedet bruke til andre typer utgifter som er viktigere, eller sette av til sparing.
Skaff deg oversikt
Før du starter prosessen med å lage budsjett må du skaffe deg en oversikt over alle inntekter og utgifter. Men det er ikke noe i veien for å begynne å sette opp et budsjett med en gang.
I dag får de fleste av oss de fleste regninger enten som eFaktura eller AvtaleGiro, og de færreste tar lenger vare på butikkvitteringene. Nå til dags kan de aller fleste logge inn i nettbanken, og få en oversikt over hva – og til hvem – vi har betalt.
Stadig flere av nettbankene setter nå også automatisk opp et enkelt regnskap for deg, som viser hva du har brukt penger på den siste måneden – eller det siste året. Men vær oppmerksom på at denne oversikten ofte ikke holder mål til å sette opp et nøyaktig budsjett. Dersom du og din ektefelle/samboer deler på utgiftene, så må dere for eksempel hente ut tall fra hver deres nettbank. Bruker du/dere kredittkort når dere handler må du også gå inn på siste bevegelser for kredittkortet for å vite hva du faktisk har kjøpt med det.
Slik lager du budsjettet
Når du lager et budsjett er det viktig at du er kritisk. Skal budsjettet bli bra, må jo tallene være noenlunde riktige og edruelige. Det er veldig fort gjort å glemme flere utgiftsposter. Stygge overraskelser kan komme selv om budsjettet er perfekt. Vaskemaskinen kan gå i stykker, bilen må på verksted, avgifter øker osv. Husk også å legge inn en buffer i budsjettet.
Først og fremst er det viktig at du grupperer utgiftene dine. Det er vanlig å dele opp utgifter i tre kategorier: Faste utbetalinger, delvis påvirkelige utbetalinger og variable utbetalinger.
De faste utgiftene omfatter poster som boutgifter (strøm, leiekostnad, fellesutgifter osv.), renter og avdrag på lån, transportutgifter, offentlige avgifter, forsikring, mobilutgifter og lignende. Disse er det enkelt å sette opp, både i regnskap og budsjett.
De delvis påvirkelige utgiftene omfatter dagligvarer som mat, klær, drivstoff, vedlikehold på bolig osv. Det er utgifter du til en viss grad kan variere, men som du ikke kommer helt utenom. Mat må du ha, men det kan variere hvor mye du kjøper.
De variable utgiftene omfatter ferie, hobby og fritid, diverse husholdningsartikler og andre ting du helt har kontrollen over selv. Hva de enkelte kategoriene inneholder må du tilpasse til din egen situasjon.
I Smarte Pengers budsjett (se mer nedenfor) er det lagt inn en rekke utgiftsgrupper, som igjen er delt inn i variable og faste utgifter.
Selv om vi kaller en utgift for fast, kan den likevel variere. Et boliglån er bare fast så lenge renten ikke endrer seg. Slik er det med flere faste utgifter.
Sett opp budsjettet
En del av postene kan være vanskelig å finne, som for eksempel mat og klær. På flere områder finnes det normtall for disse utgiftene. For å se på hva en rekke lommeboktyver utgjør i måneden kan du bruke småutgiftskalkulatoren. Småutgiftene blir overraskende mye penger sett på årsbasis.
Du kan sette opp budsjettet på to måter. Enten ved å bruke en budsjettmodell som raskt og enkelt gir deg et årsbudsjett. Eller du kan legge tallene inn nøyaktig med et månedsbudsjett.
Månedsbudsjettet
Du kan enkelt sette opp privatbudsjettet med Smarte Pengers månedsbudsjett. I dette budsjettet er det lagt inn en rekke budsjettposter, slik at du ikke skal glemme en del av utgiftene. Disse legger du inn i den måneden du forventer at regningen kommer.
Budsjettet vil vise månedens resultat, og på årsbasis. Ut fra tallene du legger inn, viser budsjettet også ut hva du må sette av til faste utgifter per måned.
Budsjettet er laget i regnearket excel. Men du kan også bruke det i for eksempel Libre Office, som er et gratisprogram. Du kan laste det ned her.
Lynbudsjettet-kalkulator
Lynbudsjettkalkulatoren lager et årsbudsjett, der en del av utgiftene automatisk blir satt opp ut fra familiesammensetningen (kjønn og alder). Når du legger inn lønnen (1 eller 2 personer) regner den ut korrekt skatt. Du kan for eksempel også legge inn hvordan et nytt lån slår ut i budsjettet. Ellers gir den en rekke muligheter for å se hvordan endringer slår inn i budsjettet.
Regnskap/oppfølging
De fleste som lager et budsjett og følger opp med regnskap gjør dette på årsbasis. Samtidig hjelper det jo lite å ta gjennomgangen en gang i året, dersom tallene viser seg å være feil i løpet av sommeren. Ta derfor en sjekk med jevne mellomrom for å finne ut hvordan du ligger an. Samtidig kan du legge inn endringer i budsjettet underveis, hvis det har skjedd noe som påvirker din økonomi.
Selv om vi anbefaler at du er så nøyaktig som mulig, er det ingen grunn til å overdrive. Prinsippet om enkelhet gjelder også i denne sammenhengen. Tilpass budsjettet og regnskapet til din økonomi og til dine behov. Dette skal være et hjelpemiddel - ikke en plikt som ligger tungt over deg.
Du trenger ikke å lage et fullstendig regnskap for å lage et budsjett. I praksis holder det å skaffe deg en oversikt over de enkelte postene i budsjettet i forhold til virkelig forbruk. Dette er en prosess som alltid vil pågå fordi utgiftene vil over tid endre seg. En rekke priser endrer seg også i takt med markedsprisene, slik som renter og strøm.
Hvis du skal lage et skikkelig regnskap, er det enklest å bruke et identisk oppsett som i budsjett. Da blir det enkelt og oversiktlig å sammenligne. Det er ingenting i veien for å bruke budsjettmalen som en regnskapsmal også.
Sett av til en egen utgiftskonto
Når du setter opp et budsjett er en del av dem faste utgifter som du betaler via nettbanken. Renter og avdrag, offentlige avgifter, forsikring osv. er naturlige å sette av penger til i en slik ordning. Denne typen utgifter lønner det seg å sette av til en egen utgiftskonto.
I tillegg er det noen utgiftstyper som du betaler via kort som er variable, men som det lønner seg å sette av et beløp til. Dette er utgifter som bilreparasjoner, service og vedlikehold på bil, møbelkjøp ol. Sett også av et beløp til andre uventede utgifter, de vil alltid komme. På variable utgifter må du legge inn et forventet gjennomsnittlig månedsbeløp.
Når du har beregnet hva det gjennomsnittlige beløpet blir, oppretter du et fast trekk fra brukskontoen over til utgiftskontoen.
Dette er en enkel og meget bra måte å sikre at de faste utgiftene blir betalt. Du slipper å bekymre deg for om du har penger nok neste gang strømregningen kommer.
Les også:
Guide: Slik kutter du kostnader i privatøkonomien
Småutgifter kan fort koste deg 100.000 kroner i året
Kalkulatorer:
Lynbudsjettkalkulator
Med denne kalkulatoren kan du meget raskt sette opp et privatøkonomisk budsjett. Kalkulatoren inneholder flere funksjoner. Den er tilkoblet en full skattemodul, den beregner levekostnadene etter familiesammensetningen, og den beregner ulike typer lån.
Budsjettkalkulator forbruksutgifter
Det er ikke så lett å vite hva man bruker av forskjellige forbruksutgifter som mat og klær. Her kan du få en pekepinn på hva som er normalt ut fra din familiesituasjon.
Småutgiftskalkulator
Mange «små» utgifter hver dag kan til sammen bli store. Her kan du beregne hva alle småutgiftene dine koster deg i løpet av ett år.
Bilkostnadskalkulator ny bil
Kalkulatoren hjelper deg til å beregne de årlige utgiftene på ny bil. Her finner du felter for alle kostnadskomponenter på bil. Kalkulatoren kan også beregne sannsynlige reparasjonsutgifter ut fra bilklasse og kjørelengde.
Bilkostnadskalkulator brukt bil
Kalkulatoren hjelper deg til å beregne de årlige utgiftene på bruktbil. Her finner du felter for alle kostnadskomponenter på bil. Kalkulatoren kan også beregne sannsynlige reparasjonsutgifter ut fra bilklasse og kjørelengde.
Annuitetslånskalkulator
Her kan du se hva det vil koste deg å ta opp et annuitetslån. Tallene herfra kan du legge inn i budsjettet.
Serielånskalkulator
Som med annuitetslån kan du se hva det vil koste deg å ta opp et serielån. Tallene herfra kan du legge inn i budsjettet.
Så mye kortere blir nedbetalingstiden
Kalkulatoren viser hvor mye kortere tilbakebetalingstiden blir ved å øke terminbeløpet, eller innbetale ekstra på lånet.