Søk SmartePenger SearchDisplay a modal window with a form that allows searching across Smartepenger website

Alle bør prøve å spare seg opp en reserve på konto, også kalt en buffer.

Du vet aldri når du får bruk for ekstra penger til uforutsette utgifter. Men er det noe som er forutsigbart er at det kommer uforutsette utgifter.

En annen fordel ved å ha den på konto er å du kan planlegge kjøpet i ro og mak og slå til på et godt tilbud når det kommer.

Du bør ikke spare opp til en bufferkonto så lenge du har brukt av kreditten på et eller flere kredittkort. Da er det mye mer lønnsomt å nedbetale mest mulig på kredittkortet i stedet for å sette det inn på en innskuddskonto med en rente som er minst 15 prosentpoeng lavere. Hvis du får en uforutsett utgift er jo likevel pengene tilgjengelig på kredittkortet

Hvor mye må du ha på en bufferkonto

Det er ikke bare uforutsette utgifter som gjør det nødvendig med en bufferkonto, men også mulighet for en inntektsnedgang. Eller varierende inntekt som en selvstendig næringsdrivende kan ha.

Denne summen bør som minimum være nok til å dekke et eventuelt inntektstap i en kortere periode, eller en større bilreparasjon eller en ganske omfattende tannlegebehandling.

Dette er noen eksempler på hva som påvirker hvor mye du bør ha i buffer:

  • Hva slags bolig du har. Har du en gammel enebolig kan du forvente at "uforutsette" utgifter er vesentlig høyere enn i en ny leilighet.
  • Om du har hytte
  • Hvor gammel bil/biler du har. På en bil som begynner å trekke på årene vil det kommer reparasjonsutgifter.
  • Elektronikk som hvitevarer og TV som gå i stykker
  • Diverse sport og fritidsutstyr som må erstattes
  • Tannlegeutgifter
  • Veterinærutgifter
  • Varierende inntekter
  • Usikre inntekter

Hvor høy inntekt husholdningen har påvirker noe hva som du har behov for av buffer. Grunnen er at i gjennomsnitt har en husholdning med høyere inntekter flere og dyrere ting som kan gå i stykker.

Ut fra det kan du lage deg et må ut fra hva netto månedslønn er for husholdningen. For eksempel kan målet være å ha spart opp til tre netto månedslønninger. Denne summen bør være nok til for eksempel å dekke et eventuelt inntektstap i en kortere periode, en større bilreparasjon, eller en ganske omfattende tannlegebehandling.

Hvis inntektssituasjonen din er veldig usikker eller varierende, bør du forsøke å spare opp en større sum - kanskje så mye som et par hundre tusen kroner. Men dette krever at du har en inntekt som i hvert fall i perioder er høy nok. 

Sparing til variable utgifter

Sparing til de faste utgiftene (som du vet hva er) er det enklest å gjøre på en sparekonto i samme bank som du har lønnskontoen.

En bufferkonto kan slås sammen med å spare opp til ting du vet du må kjøpe på et eller annet tidspunkt. For eksempel at du innen fem år trenger å kjøpe en ny spisestue.

For disse mer variable utgiftene vil det være smart å sette av et fast beløp per måned. Typiske variable utgifter vil være:

  • Vedlikehold bolig
  • Stipulert kostnad til møbler
  • Bilreparasjoner
  • Kjøp av utstyr innen sport og fritid
  • Kjøp av forskjellig typer elektronikk, som mobiler, hvitevarer, brunevarer ol
  • Ferier og reiser

Her kan du sette av et månedlig beløp for alle disse postene. Summen av dette setter du automatisk over på bufferkontoen (evt en egen sparekonto med lavere rente).

Til sammen kan den gjennomsnittlige forventede månedskostnaden bli et ganske betydelig beløp.

Dette beløpet kan du gjerne sette av på samme konto som bufferkontoen for å få høyest mulig rente på disse pengene også.

I oppsparingsperioden kan du sette av et fast beløp hver måned, for eksempel 1000 eller 2000 kroner, alt etter hvor mye penger du har til overs etter at alle faste utgifter er betalt. Får du penger tilbake på skatten kan også noe eller alt av dette kunne settes inn på bufferkontoen. Kanskje også noe av feriepengene

Du kan lese mer om privatøkonomisk budsjett her.

Hvordan plassere pengene på en bufferkonto

I og med at en buffer er ment å skulle dekke utgifter som kan dukke opp når som helst, bør du ikke sette pengene i et aksjefond eller annen type langsiktig sparing. Du bør heller sette pengene inn på en høyrentekonto, hvor du har så mange frie uttak du vil i løpet av året.

Så godt som alle de beste alternativene på høyerentekontoer tilbyr fritt antall uttak. De aller fleste kan du opprette på et øyeblikk med bank-id.

Se hvor du får best rente på sparepengene, med Smarte Pengers Finn beste høyrentekonto.

Kostnaden ved å ha en bufferkonto

Kostnaden ved en bufferkonto er forskjellen mellom det dyreste lånet du har, og den innskuddsrenten du har.

Hvis du for eksempel har 100.000 kroner på bufferkonto med 1,1 prosent rente, og har en lånerente på 1,90 prosent taper du 0,8 prosent per år. I kroner vil dette si 800 kroner. Verdien av skattefradraget reduserer dette til 624 kroner per år.

Fortsatt sparing

Når bufferbeløpet er spart opp, så er det ikke noe stort poeng å spare mer på denne kontoen, da avkastningen normalt ikke blir veldig høy på en vanlig høyrentekonto. Dette gjelder altså spesielt, dersom du allerede betaler ned på et boliglån.

Dersom du sparer til bolig, bør du først og fremst spare på en BSU-konto frem til du fyller 34 år, men utover dette kan høyrentekonto være et bra alternativ.

Dersom du har et boliglån, bør du - fremfor å fortsette å spare på bufferkontoen - heller betale ned på gjelden din, evt. begynne med mer langsiktig sparing, for eksempel i aksjefond.

Mindre behov med rammelån

Dersom du har rammelån kan du innbetale ekstra på rammelånet i stedet for å spare på en egen konto. I praksis har du den samme bufferen på rammelånet i det tilfellet. Normalt vil dette også være mer lønnsomt, selv om det i dag faktisk ikke er noen forskjell på de gunstigste rammelånene og de beste høyrentekontoene.

Dersom du allerede har trukket på kredittkort lønner det seg å innbetale på dette fremfor å spre på en egen konto. Renten du betaler på kredittkortet ligger skyhøyt over det du får på en innskuddskonto. Har du 20.000 kroner i gjennomsnitt på konto/kredittkort, kommer rentetapet fort opp i 2500 kroner (etter skatt).

 

Les mer om sparing og økonomisk styring:

Hvor mye må du spare selv

Dette bestemmer hvordan du skal spare

Slik setter du opp et privatbudsjett

Kalkulatorer:

Hva vokser et sparebeløp til
Med denne kalkulatoren kan du regne ut hvor mye et fast sparebeløp vokser til, og/eller se hva et startbeløp vokser til.

Hvor mye må du spare
Kalkulatoren regner ut hvor mye du må spare for å nå et visst beløp, et visst antall år frem i tiden.

Markedsoversikter:

Høyrentekalkulator
Kalkulator som gir deg de beste rentetilbudene, og hva de største bankene tilbyr. Kalkulatoren viser deg en liste over det beløpet du legger inn.

Høyrenteoversikt - topplisten
Viser de fem beste bankene på seks ulike beløp.

Lynbudsjettkalkulator
Med denne kalkulatoren kan du meget raskt sette opp et privatøkonomisk budsjett. Kalkulatoren inneholder flere funksjoner. Den er tilkoblet en full skattemodul, den beregner levekostnadene etter familiesammensetningen, og den beregner ulike typer lån.

Budsjettkalkulator forbruksutgifter
Det er ikke så lett å vite hva man bruker av forskjellige forbruksutgifter som mat og klær. Her kan du få en pekepinn på hva som er normalt ut fra din familiesituasjon.

Småutgiftskalkulator
Mange «små» utgifter hver dag kan til sammen bli store.  Her kan du beregne hva alle småutgiftene dine koster deg i løpet av ett år.