Bruk vår kalkulator for å regne ut hva småutgifter virkelig koster deg.
Småutgifter er ofte småutgifter når du ser på dem per gang, men sett på ett års sikt kan de vokse til velvoksne utgiftsmonstere.
Den daglige kaffen, kantinelunsjen - eller en bensinstasjon-pølse i ny og ne - koster deg atskillig mer enn du tror. «Tjue kroner her, og førti kroner der - bare småpenger», tenker du kanskje når du punger ut for en avis i kiosken, kaffe i kaffebaren eller pølse på bensinstasjonen.
Men summerer du opp alle disse småsummene du bruker i løpet av et år, ser du plutselig at det kan bli overraskende mange tusen kroner ut av det.
Bruk småutgiftskalkulatoren
Lurer du på hva alle småutgiftene koster deg i løpet av et år kan du beregne dette med Småutgiftskalkulatoren.
Har du andre småutgiftsposter enn vi har brukt i vårt eksempel, kan du legge dem inn i kalkulatoren. Du kan også endre prisene, dersom du for eksempel har for vane å kjøpe kaffe som er dyrere enn den i vårt regnestykke.
Eksempel
Vi har brukt Småutgiftskalkulatoren til å lage et eksempel på hvor store utgiftsposter hverdagsutgiftene faktisk skaper.
I eksemplet har vi å gjøre med det vi må kunne kalle en storsløser, som tar villig for seg av det de måtte ha å by på i småutgiftskategorien i butikker, kiosker, utesteder og bensinstasjoner.
Personen i vårt eksempelregnestykke er ikke akkurat ikke-røyker og avholdsmann, noe som naturlig nok er med på å dra opp beløpet med en god del tusen i året.
Men totalsummene for hver enkelt utgiftstype viser svært godt at mange bekker små så definitivt blir til en stor å, slik at totalforbruket også utenom alkohol og tobakk blir på atskillige tusen i året.
For eksempel blir den daglige kantinelunsjen til 40 kroner til over ti tusen kroner i året. Og morgenkaffeforbruket i vårt regneeksempel - hvor vi antar at eksempelpersonen kjøper en kaffe til 25 kroner - blir på seks og et halvt tusen årlig.
| Antall | Nytt | Kostnad | Ny | ||||
| Type utgift | i dag | antall | Pris | Frekvens | i dag | kostnad | Forskjell |
| Antall sigarettpakker (20 pk) | 1 | 0 | 90 | Daglig | 32 850 | 0 | 32 850 |
| Antall snuspakker (porsjon) | 0 | 0 | 70 | Uke | 0 | 0 | 0 |
| Antall Cola på bensinstasjon | 3 | 2 | 25 | Ukentlig | 3 900 | 2 600 | 1 300 |
| Antall pølser på bensinstasjon | 3 | 2 | 30 | Ukentlig | 4 680 | 3 120 | 1 560 |
| Burger og lignende | 3 | 2 | 60 | Ukentlig | 9 360 | 6 240 | 3 120 |
| Antall is | 3 | 2 | 20 | Ukentlig | 3 120 | 2 080 | 1 040 |
| Sjokolade | 3 | 2 | 20 | Ukentlig | 3 120 | 2 080 | 1 040 |
| Potetgull | 3 | 2 | 25 | Ukentlig | 3 900 | 2 600 | 1 300 |
| Antall øl kjøpt i butikken (0,5 l) | 12 | 12 | 25 | Ukentlig | 15 600 | 15 600 | 0 |
| Antall øl kjøpt ute | 10 | 10 | 65 | Månedlig | 7 800 | 7 800 | 0 |
| Antall løssalgsaviser | 1 | 0 | 15 | Daglig | 5 475 | 0 | 5 475 |
| Morgenkaffe før jobb | 5 | 3 | 25 | Ukentlig | 6 500 | 3 900 | 2 600 |
| Lunsj kjøpt i arbeidsdag | 5 | 0 | 40 | Ukentlig | 10 400 | 0 | 10 400 |
| Matpakke (kost for ant. skiver) | 0 | 5 | 10 | Ukentlig | 0 | 2 600 | -2 600 |
| Sum | 106 705 | 48 620 | 58 085 |
Hver for seg koster ikke en kaffe, en sjokolade eller en lunsj mange kronene. Men til sammen koster dette forbruket på «småting» eksempelpersonen mer enn 100.000 - eller mer nøyaktig 106.705 - kroner årlig!
Vi har også sett på hvor mye eksempelpersonen kan spare på å kutte litt ned på sløsingen sin - for eksempel ved å kjøpe en én brus mindre i uka eller kutte ut røykingen (se kolonnen «Nytt antall»). I eksempelet vil vår «sløser» spare 58.085 kroner på dette årlig.
Prioritering
De aller færreste har så mye penger at de ikke trenger å prioritere. Det er så enkelt at bruker du 10.000 kroner et sted, har du 10.000 kroner mindre å bruke et annet sted.
Det viktigste spørsmålet er ikke om en utgift er «unødvendig» eller ikke. Det er hva du ønsker å prioritere du må finne ut av. Det kan være lettere å vite hva du bør og skal prioritere i fremtiden, dersom du vet hva småutgifter i realiteten koster deg.
Og kanskje får de store summene i eksempel-regnestykket deg til å tenke deg om én gang til, før du plukker med deg den brusen på bensinstasjonen. Spesielt når du setter dem opp mot andre alternativer du kunne tenke deg å gjennomføre. For eksempel at du kan redusere nedbetalingstiden på et lån på 1 million kroner med 11 år, hvis du legger inn et ekstra beløp på 30.000 kroner i året.
Her skal vi se på hva du kan gjøre med tre forskjellige beløp 15.000, 30.000, og 60.000 kroner i året) som du teoretisk kan spare ved å kutte ned (eller ut) på småutgifter.
Lån
Tabellen viser hvor mye raskere du ville nedbetalt lånet ved å øke innbetalingen tilsvarende de tre sparte beløpene, på tre lånestørrelser.
| Beløp/Lån | 1 000 000 | 2 000 000 | 3 000 000 |
| 15 000 | 7,1 år | 4,2 år | 2,9 år |
| 30 000 | 11,0 år | 7,1 år | 5,3 år |
| 60 000 | 16,2 år | 11,0 år | 8,6 år |
Har du et lån på 2 millioner og betaler inn 30.000 kroner ekstra, vil lånets nedbetalingstid forkortes med 7,1 år.
Lånet har en rente på 4 prosent, med en nedbetalingstid å 25 år (som annuitet).
Dette kan du selv regne på i kalkulatoren «Så mye kortere blir nedbetalingstiden».
En annen måte å se det på er hvor stort lån beløpet per år dekker av boliglån. Her har vi sett hva de tre beløpene dekker av et lån med 20 års nedbetalingstid som annuitet, og 4 prosent rente.
| Beløp | Lån |
| 15 000 | 226 000 |
| 30 000 | 451 000 |
| 60 000 | 903 000 |
Et beløp på 30.000 kroner dekker da et slikt lån på 451.000 kroner.
Du kan selv beregne dette med kalkulatoren «Hvor stort lån dekker dette terminbeløpet». Du kan også beregne hvor mye du kan låne i kalkulatoren «Hvor mye kan du låne».
Sparing
Her ser vi på hva de tre sparebeløpene vokser til med ulike sparehorisonter med banksparing. Her beregner vi både hva beløpet har vokst til i løpet av spareperioden, og hva beløpet er verdt i dagens pengeverdi.
| På konto | På konto i dagens pengeverdi | ||||||
| Spareår | 15 000 | 30 000 | 60 000 | 15 000 | 30 000 | 60 000 | |
| 5 år | 83 252 | 166 504 | 333 008 | 75 404 | 150 808 | 301 616 | |
| 10 år | 182 130 | 364 260 | 728 520 | 149 410 | 298 820 | 597 640 | |
| 15 år | 299 565 | 599 130 | 1 198 260 | 222 582 | 445 164 | 890 328 | |
| 20 år | 439 042 | 878 084 | 1 756 168 | 295 463 | 590 926 | 1 181 852 | |
| 30 år | 801 442 | 1 602 884 | 3 205 768 | 442 453 | 884 906 | 1 769 812 | |
Forutsetningen er en sparerente på 3,5 prosent, og en inflasjon på 2 prosent.
Du kan selv beregne dette med kalkulatoren «Hva vokser et sparebeløp til».
Ved sparing i aksjefond kan man forvente at avkastningen over tid blir høyere enn i bank. Dette vokser sparebeløpene til når vi forutsetter at gjennomsnittsavkastningen er 7 prosent.
| På konto | På konto i dagens pengeverdi | ||||||
| Spareår | 15 000 | 30 000 | 60 000 | 15 000 | 30 000 | 60 000 | |
| 5 år | 88 856 | 177 712 | 355 424 | 80 480 | 160 960 | 321 920 | |
| 10 år | 206 990 | 413 980 | 827 960 | 169 804 | 339 608 | 679 216 | |
| 15 år | 365 456 | 730 912 | 1 461 824 | 271 539 | 543 078 | 1 086 156 | |
| 20 år | 579 674 | 1 159 348 | 2 318 696 | 390 104 | 780 208 | 1 560 416 | |
| 30 år | 1 270 085 | 2 540 170 | 5 080 340 | 701 177 | 1 402 354 | 2 804 708 | |
Du kan selv beregne dette med kalkulatoren «Aksjefondsparingskalkulator».
Jobb
Spørsmålet her er hvor lang tid du må jobbe for å dekke inn småutgiftene. Her har vi tatt med noen ulike lønnsnivået, og sett på hva det gir av netto utbetaling (ingen andre inntekter eller utgifter). Ut fra det er det beregnet antall timer og dager som du må jobbe for å dekke inn disse beløpene.
| Lønn | Antall timer | Antall dager | ||||||
| Brutto | Netto | 15 000 | 30 000 | 60 000 | 15 000 | 30 000 | 60 000 | |
| 300 000 | 228 566 | 113 | 173 | 345 | 15,1 | 23,0 | 46,0 | |
| 450 000 | 324 866 | 80 | 115 | 230 | 10,6 | 15,3 | 30,7 | |
| 600 000 | 413 030 | 63 | 86 | 173 | 8,4 | 11,5 | 23,0 | |
Det er forutsatt 230 arbeidsdager i året, og 1725 arbeidstimer i året.
Kalkulatorer:
Småutgiftskalkulator
Mange «små» utgifter hver dag kan til sammen bli store. Her kan du beregne hva alle småutgiftene dine koster deg i løpet av ett år.
Så mye kortere blir nedbetalingstiden
Kalkulatoren viser hvor mye kortere tilbakebetalingstiden blir ved å øke terminbeløpet, eller innbetale ekstra på lånet.
Hvor stort lån dekker dette terminbeløpet
Kalkulatoren regner ut hvor mye et fast månedlig beløp dekker av lån.
Hvor mye kan du låne
Kalkulatoren gir deg et reelt bilde av hvor mye du tåler å låne ut fra dine forutsetninger. Den inneholder flere funksjoner. Den er tilkoblet en full skattemodul, den beregner levekostnadene etter familiesammensetningen, og den beregner ulike typer lån.
Hva vokser et sparebeløp til
Med denne kalkulatoren kan du regne ut hvor mye et fast sparebeløp vokser til, og/eller se hva et startbeløp vokser til.
Aksjefondsparingskalkulator
Se hvor mye et fast sparebeløp i aksjefond stiger i verdi. Kalkulatoren tar hensyn til de spesielle skattereglene som gjelder for aksjefond.