Du kan få støtte til en rekke energispare-tiltak

Enova deler ut store summer til husholdninger som blant annet ønsker å installere energivennlige løsninger i boligen.

Husholdninger som ønsker å innføre tiltak i hjemmet for å spare energi, kan søke om tilskudd til dette hos den statlige energiomleggingsvirksomheten Enova.

Hvor mye du får i støtte avhenger av hvilket tiltak det gjelder. Hvordan støtten beregnes er ulikt mellom de forskjellige tiltakene.

Kriterier

Myndighetene har satt noen kriterier for å få tilskuddet:

• Bare husholdninger kan få tilskudd, og dette skal brukes til boligformål. Man kan bare registrere en søknad av gangen, og man kan kun søke om tilskudd til samme type tiltak en gang
• Tilsagnet kan kun benyttes til den type tiltak det er gitt tilsagn om
• Kjøper av tilskuddsberettiget utstyr og mottaker av tilskudd må være medlem av husholdningen. All fakturadokumentasjon må kunne knyttes til husstanden
• Det utbetales ikke tilskudd for tiltak som er påbegynt eller fullført ved innsending av søknad. Det skal heller ikke ha påløpt kostnader til tiltaket det søkes om tilskudd til, før registrering av søknad
• Det gis kun tilskudd til utstyr som er nytt fra fabrikk og som er omfattet av normale utstyrsgarantier
• Det er ikke anledning til å motta annen offentlig støtte til tiltaket.

Slik søker du

Å søke om tilskudd fra Enova tar deg bare et par minutter. Det eneste du trenger å gjøre, er å klikke deg inn på Enovas sider for husholdningstilskudd. 

Her må du krysse av for at du aksepterer vilkårene for å søke om tilskuddet, og deretter må du fylle ut kontaktopplysninger i tillegg til informasjon om boligen, hvilke energikilder du benytter deg av i dag og hvilket tiltak du ønsker å søke støtte til.

For å motta tilskuddet kreves det at du sender inn rapportskjemaet som følger tilsagnet, sammen med en kopi av kvitteringer for kjøpet.

Tiltak du kan få støtte til

Man kan ikke få tilskudd til alle typer energisparetiltak. Du får hikke tilskudd til etterisolasjon av boligen, eller montering av nye og mer energivennlige vinduer.

Dette er de tiltakene som Enova gir tilskudd til i dag:

I oversikten ser du til høyre hvor høy støtte du kan få. Andel er den maksimale støtten i prosent av investeringen.

Akkumulatortank

En akkumulatortank lagrer varmt vann med relativt lite varmetap over lengre tid. Tank fungerer da som et energilager, der varmt vann lagres for bruk på et senere tidspunkt.

Støtten er 25 prosent, maksimalt 5.000 kroner.

Balansert ventilasjon

Støttebeløpet er 25 prosent av totalkostnaden, maksimalt 15.000 kroner i støtte når du installerer balansert ventilasjon i huset ditt.

Et balansert ventilasjonsanlegg er et viftesystem som leverer frisk, renset luft og trekker ut brukt luft. Mellom 70 og 90 prosent av varmen fra den gamle luften blir overført til ny luft, som fordeles jevnt og ferdig oppvarmet rundt i boligen. Dermed trenger du ikke bruke ekstra energi på å varme friskluften.

Ventilasjonsanlegget filtrerer uteluften og fjerner fukt. Du får lun temperatur og et sunnere inneklima – uten kald trekk og innestengt lukt. Dessuten er faren for fuktskader og kondens minimal.

Du kan få penger tilbake hvis du har fått installert et balansert ventilasjonssystem i din egen helårsbolig i Norge med godkjent byggemelding før 1. juli 2010. Du får ikke støtte for å installere anlegget i et nybygg, og heller ikke når du bytter et gammelt balansert ventilasjonsanlegg med et nytt.

Ventilasjonsanlegget må ha vært kjøpt de siste 18 månedene for at du skal ha krav på støtte.

Installasjonen skal utføres av personer som har nødvendig utdanning og autorisasjon. Dette er viktig fordi vi ønsker at du får riktig installasjon av utstyret, og dermed den kvaliteten og energisparingen du betaler for. I tillegg vil du ha garantier som sikrer anlegget ditt.

Prisen på montering av et balansert ventilasjonsanlegg ligger på rundt 50.000 – 100.000 kroner. Størrelsen på huset og tilpasninger i forbindelse med oppgradering avgjør hvor mye du må betale.

SINTEF Byggforsk har gjort beregninger som viser at varmetap via ventilasjon utgjør nesten 5 prosent av energibruken i Norge. Med balansert ventilasjon og en god varmegjenvinner er det mulig å redusere varmetapet med 75 prosent eller mer.

En enebolig på 180 kvadratmeter med 0,5 luftvekslinger i timen, bruker 6641 kWh i året til oppvarming. En varmegjenvinner som utnytter 80 prosent av varmen i brukt luft, vil kutte det årlige energibehovet til cirka 1.328 kWh. Det er en reduksjon på hele 5.313 kWh. Med en strømpris på 1 krone per kWh, sparer du altså 5.300 kroner i året.

Bio-ovn med vannkappe

Du kan få tilbake inntil 25 prosent, inntil 10.000 kroner når du får installert en bio-ovn med vannkappe. Hvis den kombineres med installasjon av vannbåren varme, øker maksimalt beløp til 20.000 kroner. Du kan få støtte til bio-ovn også når du bygger nytt.

Mens en vanlig ved- eller pelletsovn varmer rommet den står i, vil bio-ovnen med vannkappe fordele varmen rundt i hele huset gjennom et vannbårent system. Også den bruker ved eller pellets, men 80 prosent av varmen fra fyringen går med til oppvarming av vann i en lagringstank. Det varme vannet sendes videre ut i det vannbårne systemet i huset. Resten av varmen fra ovnen varmer opp rommet den står i på vanlig vis.

Du kan få penger tilbake hvis du har fått installert en bio-ovn med vannkappe i din egen helårsbolig i Norge. Bio-ovnen med vannkappe må ha vært kjøpt de siste 18 månedene for at du skal ha krav på støtte. Jobben må være utført gjort av et registrert firma, og dokumentasjon av kostnader skal være i samsvar med norske lover og forskrifter.

Selve bio-ovnen med vannkappe koster gjerne mellom 30.000 og 50.000 kroner. Du må betale cirka 40-50.000 kroner for tankpakken, og totalkostnaden vil dermed bli på 70-100.000 kroner. Prisen for montering kommer i tillegg.

En vanlig enebolig har et strømforbruk på 25 000 kWh i året. Du som har tilgang på gratis ved eller pellets, vil spare opp mot 7.600 kroner årlig, men ellers vil ikke denne løsningen utgjøre det største sparepotensialet. Bruker du pellets, kan du spare en del, fordi virkningsgraden er større enn med ved. 

Biokjel

Du 25 prosent av totalkostnaden, maksimalt 40.000 kroner i støtte når du skaffer deg en biokjel. Du kan også få støtte til biokjel når du bygger nytt. 

Biokjelen bruker bioenergi som for eksempel ved, pellets eller flis, til å varme opp vann til radiatorer eller vannbåren gulvvarme. Den kan dekke hele varmebehovet ditt, og gir et godt og lunt inneklima. I tillegg kan den varme tappevannet i boligen.

Biokjelen må ha vært kjøpt de siste 18 månedene for at du skal ha krav på støtte. Installasjonen må være utført av et registrert firma, og dokumentasjon av kostnader skal være i samsvar med norske lover og forskrifter.

En biokjel koster fra 50.000 til 150.000 kroner, avhengig av hvor høy varmeeffekt den har. I tillegg kommer prisen for selve installasjonen. Vi anbefaler at du tar kontakt med flere leverandører for pristilbud og referanser.

En vanlig enebolig har et strømforbruk på cirka 25.000 kWh i året, og 18.750 kWh går med til oppvarming og varmtvann. Med en pris på pellets og ved på 0,75 kr/kWh, og en strømpris på 1 kr/kWh kan du spare 4.700 kroner hvert år på biokjelen. 

Energieffektive vinduer og ytterdører

Å bytte fra gamle vinduer og dører til nye energieffektive reduserer både trekk og strømutgifter.

Tilskuddsbeløp beregnes som 25 prosent av godkjente fakturerte kostnader, oppad begrenset til 400 kroner pr. kvadratmeter vindu eller ytterdør. Tilskuddsbeløp er oppad begrenset til totalt 50 kvadratmeter energieffektive vinduer og ytterdører. Tiltaket kan omsøkes flere ganger inntil totalt antallet kvadratmeter er nådd.

Boligen skal ha godkjent byggesøknad fra før 1. juli 1997. Nye vinduer og ytterdører skal ha U-verdi lavere enn eller lik 0,9 inkludert karm.

Energirådgivning

Støttebeløpet er 25 prosent av kostnaden, maksimalt 5.000 kroner når du engasjerer en energirådgiver til å kartlegge energitiltakene som passer for boligen din. 

Energirådgivningen må ha vært gjennomført de siste 12 månedene for at du skal ha krav på støtte.

Energirådgiveren må oppfylle ett av disse alternative kompetansekravene:

1. Tilfredsstiller kravene til ekspert i henhold til Energimerkeforskriften §18 for yrkesbygg, og jobber i et registrert foretak med byggfaglig virksomhet.
2. Er byggmester eller byggingeniør og jobber i et foretak som er godkjent for ansvarsrett for byggfaglig relevante godkjenningsområder.
3. Er tømrer og har gjennomført og bestått "Kurs i energieffektivisering av boliger" og jobber i et foretak som er godkjent for ansvarsrett for byggfaglig relevante godkjenningsområder.

Etterisolering tak og loft

Etterisolering av et kaldt loft eller tak er en vil redusere energibruken, spesielt i eldre hus.

Tilskuddsbeløp beregnes som 25 prosent av godkjente fakturerte kostnader, oppad begrenset til 150 kroner pr. kvadratmeter etterisolert tak/loft. Tilskuddsbeløp er oppad begrenset til totalt 150 kvadratmeter etterisolert tak/loft.

Etterisolering vegg

Spesielt når du skal du pusse opp eller bytte fasade, er det smart å etterisolere samtidig. Du kan etterisolere utvendig, innvendig eller blåse isolasjon inn i veggen,

Tilskuddsbeløp beregnes som 25 prosent av godkjente fakturerte kostnader, oppad begrenset til 150 kroner pr. kvadratmeter vegg. Tilskuddsbeløpet er oppad begrenset til totalt 250 kvadratmeter etterisolert vegg per bolig.

Oppgradering av bygningskroppen

Du kan få tilbake inntil 150.000 kroner når du oppgraderer bygningskroppen. Støttebeløpet er avhengig av hvilket nivå du oppgraderer til: 

• 150 000 kr når du oppgraderer til energinivå 1 (tilnærmet passivhusnivå)
• 125 000 kr når du oppgraderer til energinivå 2 (tilnærmet lavenerginivå)
• 100 000 kr når du oppgraderer til energinivå 3 (tilnærmet TEK10)

Tiltaket innebærer en forbedring av varmeisolasjonen i yttervegger, tak, vinduer, ytterdører og grunnmur. En slik oppgradering vil redusere varmetapet betydelig og dermed bidra til lavere energibruk og reduserte kostnader.

Du kan få penger tilbake hvis du selv har betalt for oppgraderingen av din egen helårsbolig i Norge. Investeringen må ha vært gjort de siste 18 månedene for at du skal ha krav på støtte. Du må også kunne dokumentere boligens tilstand før og etter oppgraderingen.

Støtten blir tatt bort fra 1.6.2026.

Dette kan du spare

Boligens utforming, tilstanden før oppgraderingen og hvor omfattende energitiltakene er, avgjør hvor mye du vil spare. Beløpene under blir bare noen gjennomsnittlige satser for et hus fra 1970 på 160 m2 med en strømpris på 1 kr/kWh er sparepotensialet:

Energinivå 1 Passivhus:

• 151,80 kWh/m2 per år.
• 24.300,- kr. per år.

Energinivå 2 Lavenergi:

• 131,60 kWh/m2 per år.
• 21.000,- kr. per år.

Energinivå 3 TEK10:

• 106,50 kWh/m2 per år.
• 17.000,- kr. per år.

Pris- og effektstyrt energilagringssystem

Du kan få støtte til å installere et strømstyringssystem som vil kunne lade elbilen når strømmen er billigst, eller varme opp varmtvannstanken. Støtten er opp til 25 prosent av kostnaden, maksimalt 10.000 kroner.

For å få støtte fra Enova må en elektriker tilrettelegge for styring av varmtvannstank, elektrisk gulvvarme og annet som krever elektrisk koblingsarbeid for å styres. Det gis støtte til både helårsbolig og hytte.

Smart varmtvannsbereder

En smart varmtvannsbereder kan styre tiden for oppvarming av vannet enten via egen automatikk, eller et smart styringssystem.

Du kan få tilbake 25 prosent, inntil 4.000 kroner. Dette inkluderer vamtvannstanken rørleggerarbeids og elektrikerarbeid. Det gis støtte til både helårsbolig og hytte. Varmtvannsberederen med styring må ha vært kjøpt de siste 20 månedene for at du skal ha krav på støtte. 

En smart varmtvannsbereder koster mellom 3.000 og 5.000 kroner mer enn en vanlig varmtvannsbereder.

Solcelleanlegg

Støtte gis med inntil 2.500 kroner per kW installert. Det kan også gis støtte til vindmøller og vannkraftverk.

El-produksjon betyr at du dekker noe av ditt eget behov for strøm med fornybare energikilder som sol eller vind. Strømmen du selv ikke bruker kan selges til nettselskapet når produksjonsanlegget er tilkoblet strømnettet gjennom en plusskundeavtale.

Før du går i gang med installeringen, bør du kontakte kommunen din for å avklare eventuelle lokale krav til byggemelding av utvendige løsninger.

Du kan få penger tilbake hvis du har fått installert et solcelleanlegg i din egen helårsbolig i Norge. Anlegget må ha vært kjøpt de siste 20 månedene for at du skal ha krav på støtte. Installasjonen må være utført av et registrert firma, og dokumentasjon av kostnader skal være i samsvar med norske lover og forskrifter. Du kan også få støtte til solceller i din fritidsbolig. 

Et solcelleanlegg vil komme på mellom 40.000 og 200.000 kroner inkludert installasjon. Prisen er avhengig av hvor stort anlegget er.

Solfangeranlegg

Du kan få 5.000 kroner i støtte for selve solfangeranlegget. I tillegg kan du få 200 kroner per kvadratmeter av anlegget, opp til 25 kvadratmeter. Det betyr at 10.000 kroner er maksimalt beløp.

Solfangere bruker solenergi til oppvarming av hus og tappevann, i motsetning til solcelleanlegg, som produserer elektrisitet. Anlegget monteres på tak eller vegg, og utnytter energien i solstrålene til å varme opp vannet i et vannbårent system. På denne måten kan du bruke solenergi til oppvarming.

Solfangeranlegget må ha vært kjøpt de siste 18 månedene for at du skal ha krav på støtte. Installasjonen må være utført av et registrert firma, og dokumentasjon av kostnader skal være i samsvar med norske lover og forskrifter.

Du kan få støtte til et solfangeranlegg også når du bygger nytt.

Installasjon av et solfangeranlegg for varmtvann koster fra 30.000 kroner og oppover. Ønsker du et anlegg for både varmtvann og romoppvarming, må du betale fra 60.000 kroner og oppover. Prisen bestemmes av størrelse, utforming, drift og hvordan anlegget integreres med det vannbårne systemet.

Hvor mye solfangeranlegget tåler av vær og vind, varierer fra leverandør til leverandør. Det samme gjør effektiviteten av anlegget. Hvor mye du sparer avhenger av blant annet beliggenhet, solforhold og hvilket anlegg du velger. Her er en oversikt som viser hvor mye du kan spare med et solfangeranlegg i ulike byer i Norge:

Mulig besparelse med solfangeranlegg for oppvarming av varmtvann:

• Oslo: 2.570,- kr/år
• Kristiansand: 2.670,- kr/år
• Bergen: 2.290,- kr/år
• Trondheim: 2.290,- kr/år
• Tromsø: 2.040,- kr/år
• Hammerfest: 1.840,- kr/år

Forutsetninger: 7 m2 solfanger mot sør, 45 graders helningsvinkel, varmtvannsforbruk 5.000 kWh/år og en energipris på 1 kr/kWh.

Mulig besparelse med kombinasjonsanlegg for oppvarming av varmtvann og rom:

• Oslo: 7.800,- kr/år
• Kristiansand: 8.700,- kr/år
• Bergen: 6.500,- kr/år
• Trondheim: 6.500,- kr/år
• Tromsø: 5.600,- kr/år
• Hammerfest: 4.900,- kr/år

Forutsetninger: 25 m2 solfanger mot sør, 60 graders helningsvinkel, varmtvannsforbruk 6.000 kWh/år, romvarme 10.500 kWh/år og en energipris på 1 kr/kWh.

Varmepumpe luft til vann

Tilskuddsbeløp beregnes som 25 prosent av godkjente fakturerte kostnader, oppad begrenset til 20 000 kroner.

En luft-til-vann-varmepumpe henter varme fra uteluften og bruker den til å varme vann i et vannbårent system. Luft-til-vann-varmepumpen skal være tilkoblet vannbårent varmeanlegg.

Med en luft-til-vann-varmepumpe utnytter du varme fra luft til å varme opp vann til radiatorer, vannbåren gulvvarme eller til å forvarme tappevannet. Oppvarming med en slik varmepumpe gir lavere energibruk enn ved bruk av strøm. I tillegg til å kutte kostnader, vil en luft-til-vann-varmepumpe gi et godt inneklima med jevn varme i hele huset.

Du kan få penger tilbake hvis du har fått installert en varmepumpe til din egen helårsbolig i Norge. Varmepumpen må ha vært kjøpt de siste 18 månedene for at du skal ha krav på støtte. Installasjonen må være utført av et registrert firma, og dokumentasjon av kostnader skal være i samsvar med norske lover og forskrifter.

En luft-til-vann-varmepumpe kan koste fra 60.000 til 130.000 kroner, avhengig av hvor høy varmeeffekt den har. I tillegg kommer prisen for selve installasjonen. Dersom du velger å installere energimålere for strøm og varme til varmepumpen, vil det koste noen tusenlapper ekstra.

Du som har stort varmebehov sparer mest. Dessuten kan riktig størrelse og varmeytelsen på varmepumpen spille inn, i tillegg til utforming og drift av varmeanlegget.

En vanlig enebolig har et strømforbruk på cirka 25.000 kWh i året. Du kan spare cirka 8.800 kWh ved å installere en luft-til-vann-varmepumpe. Dersom vi antar en gjennomsnittlig strømpris på 1 kr/kWh, vil du totalt spare omtrent 118.800 kroner i løpet av varmepumpens levetid på normalt 12 til 15 år.

Enova anbefaler at du installerer energimåler for strøm og varme til varmepumpen, slik at du kan kontrollere varmepumpens ytelse og at den gir den besparelsen du betaler for.

Varmepumpebereder

Kjøp av varmepumpebereder. En varmepumpebereder er en bereder med innebygd varmepumpe der tappevannet til husholdningen varmes opp med varmepumpen.

Tilskuddet er på 25 prosent, oppad begrenset til 5.000 kroner.

Væske-til-vann-varmepumpe

Du kan få tilbake inntil 25 prosent, oppad begrenset til 40.000 kroner når du investerer i en væske-til-vann-varmepumpe. 

En væske-til-vann-varmepumpe også kalt bergvarmepumpe, jordvarmepumpe eller sjøvarmepumpe bruker energi lagret i fjell, jord eller sjø til å varme opp vann til radiatorer eller vannbåren gulvvarme. Oppvarming med en slik varmepumpe gir lavere energibruk enn ved bruk av strøm. I tillegg til å kutte kostnader vil en slik varmepumpe bidra til et godt inneklima gjennom en jevn og god varme i hele huset.

Eier du en helårsbolig i Norge og du selv har stått for investeringen i varmepumpen, kan du få penger tilbake. Varmepumpen må ha vært kjøpt de siste 18 månedene for at du skal ha krav på støtte.

Installasjonen må være utført av et registrert firma, og dokumentasjon av kostnader skal være i samsvar med norske lover og forskrifter.

En væske-til-vann-varmepumpe kan koste fra 120.000 kroner og oppover, avhengig av hvor høy varmeeffekt den har. I tillegg kommer prisen for selve installasjonen og eventuelle boring.

Hvor mye du kan spare er avhengig av oppvarmingsbehovet ditt. Jo høyere behovet er, desto større blir besparelsene. Riktig størrelse og varmeytelse på varmepumpen, samt utforming og drift av varmeanlegget vil også påvirke besparelsene. 

En vanlig enebolig har et strømforbruk på ca. 25.000 kWh per år. Installerer du en væske-til-vann-varmepumpe kan du spare 11.100 kWh i året. Dersom vi antar en gjennomsnittlig strømpris på 1 kr/kWh, vil du totalt kunne spare omtrent 150.000 kroner i løpet varmepumpens levetid, som normalt er 20 år.

Se også:

Strømsparing - små tiltak

Kjøp av varmepumpe

Dette koster vedfyring

Så mye får du i strømstøtte

Norgespris på strøm

Kalkulatorer:

Lønnsomhetsberegning solcelleanlegg
Kalkulatoren beregner om du tjener på å installere solcelleanlegget, og på hvor mange år du har tjent dette inn.

Kalkulator: Dette koster det å dusje eller ta et bad
Kalkulatoren beregner hvor mye det koster å dusje eller ta et bad ut fra hvor mye vann du bruker og hvor varmt det skal være.

Dette sparer du på å dusje smartere
Kalkulatoren beregner hva du kan spare ved å endre dusjvaner som installere sparedusj, og dusje kortere.

Varmepumpe-kalkulator
Beregn lønnsomheten av å installere en luft-til-luft varmepumpe i enebolig eller rekkehus.

Strømsparekalkulator: Nattesenking
Kalkulatoren beregner hva du kan spare ved å senke nattetemperaturen.

Strømsparekalkulator: Temperatursenking
Kalkulatoren beregner hva du kan spare ved å senke innetemperaturen.