Ektefellen har rett til å arve 1/4 hvis arvelateren har livsarvinger. Hvis arvelateren ikke har livsarvinger, arver ektefellen halvparten.
Husk at den gjenlevende ektefelles rådighetsdel ikke har noe med arveoppgjøret å gjøre. Hvis to ektefeller har samlede verdier for to millioner kroner og felleseie, er det kun den avdødes del, altså én million, som er gjenstand for fordeling (Med mindre ektefellen blir sittende i uskiftet bo).
Hvis ektefelles nærmeste arvinger er foreldre, søsken eller søskens barn/barnebarn arver ektefellen halvparten.
Ektefellens minstearv
Ektefellen har under enhver omstendighet førsterett på å arve et beløp på 4G (G=Grunnbeløpet i folketrygden). Dette er i dag 496.112 kroner. Denne retten går altså foran livsarvingers rett til arv.
Hvis arvelater ikke har livsarvinger, er minstearven 6G, dvs. 744.168 kroner.
Ektefellens rett til å arve minstebeløpet, går altså foran livsarvingenes del. Formuen må derfor være av en viss størrelse før livsarvingene får sine to tredjedeler.
Her er et par eksempler:
| Eksempel 1 | Eksempel 2 | ||
| Arv | 1 000 000 | 2 000 000 | |
| Antall livsarvinger | 2 | 2 | |
| Ektefellens arv på 25% | 250 000 | 500 000 | |
| Minstearv til ektefelle | 496 112 | 500 000 | |
| Arv til livsarvinger | 503 888 | 1 500 000 |
I eksempel 1 er 25-prosentsarven lavere enn minimumsarven. Dermed arver ektefellen et beløp tilsvarende minstearven. I det andre eksemplet overstiger 25-prosentsarven minstearven.
I eksemplene er det forutsatt at alt som ektefellen ikke arver, går til livsarvingene.
Kan frata ektefellen arv
Lengstlevende ektefelle kan bli fratatt sin arverett gjennom testament. Dette gjelder arv utover minstearven på 4 eller 6 G. Denne har man krav på uansett.
For at testamentet skal være gyldig, må ektefellen ha vært gjort kjent med dette før arvelaters død.
Skjevdeling
Det er også regler for skjevdeling. Dette er uproblematisk der ektefellene eier hele formuen sammen. Da blir formuen delt i to, og den ene halvparten er gjenstand for fordeling blant arvingene (deriblant lengstlevende ektefelle).
Men verdier som ektefellene hadde før de giftet seg, og arv og gaver som den ene har fått etter ekteskapsinngåelse, går inn i den enkelte ektefelles andel av formuen før fordeling skjer.
La oss ta et eksempel. Hvis ektefellene sammen eier verdier for 1 million, er det 500.000 kroner som skal fordeles til arvingene etter avdøde. Hvis avdøde i løpet av ekteskapet hadde arvet for eksempel en hytte, skal hele denne hytta inngå i hans formue. Dermed er det halvparten av fellesformuen (500.000) pluss hytta som er gjenstand for fordeling blant arvingene. Dette får som oftest liten praktisk betydning for arv til felles barn, men kan ha stor betydning for særkullsbarn.
Samboere
Samboere med felles barn har en automatisk arverett på 4 G (496.112 kroner), en rett som går foran livsarvingenes arverett.
Samboere uten felles barn, men som har bodd sammen i fem år kan det testamenteres 4 G til, som går foran livsarvingenes arverett.
Samboere uten felles barn, og under fem års samboerskap har ingen arverett.
To eksempler:
| Eksempel 1 | Eksempel 2 | ||
| Arv | 1 000 000 | 2 000 000 | |
| Antall livsarvinger (felles barn) | 2 | 2 | |
| Minstearv til samboer | 496 112 | 496 112 | |
| Arv til livsarvinger | 503 888 | 1 503 888 |
Les mer om arv:
Kalkulatorer:
Arvefordelingskalkulator
Kalkulatoren beregner hvordan fordelingen av arven blir. Den tar også hensyn til eventuelle begrensninger i arven til ektefelle og barn.
Testamentkalkulator
Kalkulatoren beregner hvor mye du kan testamentere, avhengig av familiesituasjon og begrensninger du setter i arven.