Grunnbeløpet (G) i folketrygden benyttes til å beregne en rekke ytelser fra folketrygden, og justeres hvert år per 1.mai.
Grunnbeløpet er en svært sentral størrelse i trygdesystemet. Gjeldende fra 1.mai 2020 er grunnbeløpet på 101.351 kroner.
G skal hvert år justeres i takt med den alminnelige lønnsøkningen. Dette bestemmer størrelsen på oppjusteringen av blant annet pensjonsutbetalinger og pensjonsbeholdninger.
Hvordan utviklingen i grunnbeløpet har vært siden 1980 ser du lenger ned i artikkelen.
Grunnbeløpet har betydning for disse ytelsene:
- Pensjoner
- Uføretrygd
- Sykepenger
- Dagpenger
- Foreldrepenger
- Barnepensjon
- Lån fra arbeidsgiver (rentefritt)
- Arv
- Kollektive personforsikringer
Grunnbeløpet øker alltid fra 1. mai
Selv om økningen i grunnbeløpet først ble bestemt i september, gjelder økningen like fullt fra 1 mai.
Grunnbeløpet økte fra 99.858 kroner i 2019 til 101.351 kroner i 2020. Gjennomsnittlig G for 2020 blir da 100.853 kroner.
Økningen er på 1.493 kroner, som tilsvarer 1,5 prosent. Dette skal være på linje med forventet lønnsøkning for lønnsmottakere det gjeldende året. Hvis fjoråret ble feil opp mot endelig lønnsøkning, justeres det i året etter.
Alderspensjon under opptjening (pensjonsbeholdningen) øker dermed også med 1,5 prosent. Har du en pensjonsbeholdning (opptjente pensjonsrettigheter) på 3 millioner kroner, øker denne beholdningen med 45.000 kroner.
Uføretrygden øker også med 1,5 prosent.
Alderspensjoner under utbetaling skal reguleres med 0,75 prosentpoeng mindre enn økningen i G. Den prosentvise økningen blir derfor bare på 2,69 prosent for disse pensjonene. En pensjonsinntekt på 250.000 kroner øker da med bare 6.725 kroner.
Minste pensjonsnivå blir ikke lenger direkte bestemt av G (bare indirekte). Her finner du de nye satsene for minste pensjonsnivå. Økningen i minste pensjonsnivå for alderspensjonister skal være lik endringen i grunnbeløpet. Den blir også justert for forventet levealder for 67-år, derfor er økningen bare på 2,87 prosent.
Forskjellige G-tall
Det er en rekke ytelser i trygdesystemet som er knyttet til grunnbeløpet. Mange forsikringsytelser er også koblet til dette beløpet.
Det er mange brøker av G, eller antall ganger G som brukes. Her er en oversikt over de forskjellige som brukes, hva det blir i kroner, og hva det brukes til.
| Antall G | 01.05.2020 | 01.05.2019 | Blir bestemt av G | |
| G | 101 351 | 99 858 | Selve grunnbeløpet. | |
| G-snitt | 100 853 | 98 866 | Beregning av pensjon etter «gamle» regler, og nå for de som er født i 1948 til og med 1953. | |
| 0,10 G | 15 203 | 14 979 | De som er gift får 0,1 G lavere alderspensjon («gamle regler») og uføretrygd | |
| 0,25 G | 25 338 | 24 965 | Barnepensjon for det første barnet. | |
| 0,4 G | 40 540 | 39 943 | Barnepensjon for de påfølgende barna. Barnetillegget (for uføre) er på 0,4 G. Uføretrygdede kan tjene 0,4 G uten av trygden blir avkortet. | |
| 0,5 G | 50 676 | 49 929 | Grensen for hvor mye den som har gjenlevendepensjon eller overgangsstønad , før ytelsen blir redusert. Ektefelletillegget (for uføre) er på 0,5 G. | |
| 3/5 G | 60 811 | 59 915 | Maksimal størrelse på lånet for at arbeidsgiver kan gi deg et rentefritt lån. | |
| 1,5 G | 152 027 | 149 787 | Dette må du ha tjent forrige år for å få dagpenger. Maksimalgrensen for skattefrie sluttvederlag i jobb. | |
| 2 G | 202 702 | 199 716 | Dette kan gis i overgangsstønad. Det maksimale av hva lønnsgarantifondet dekker. Beløpsgrensen for når Fylkesmannen overtar kontrollen over barns sparepenger. | |
| 2,25 G | 228 040 | 224 681 | Dette kan gis i overgangsstønad. | |
| 2,28 G | 231 080 | 227 676 | Minste uføretrygd hvis du er gift eller samboende. | |
| 2,48 G | 251 350 | 247 648 | Minste uførepensjon hvis du er enslig. | |
| 2,5 G | 253 378 | 249 645 | Vernepliktige gis pensjonsopptjening tilsvarende en inntekt på 2,5 G | |
| 2,66 G | 269 594 | 265 622 | Minste uføretrygd hvis du er «ung ufør», og er gift eller samboende. | |
| 2,91 G | 294 931 | 290 587 | Minste uføretrygd hvis du er «ung ufør», og er enslig. | |
| 3 G | 304 053 | 299 574 | Alternativ til 1,5 G i inntekt siste år for å få dagpenger, er kravet 3 G de siste tre år til sammen. | |
| 4 G | 405 404 | 399 432 | Minimum arverettighet for ektefeller. | |
| 4,5 G | 456 080 | 449 361 | Omsorg for egne barn under skolepliktig alder og for syke, funksjonshemmede og eldre gir godskrevet pensjonsopptjening tilsvarende en årlig inntekt på 4 1/2 G. | |
| 6 G | 608 106 | 599 148 | Høyeste inntekt som gir sykepenger og dagpenger. Stønad til barnetilsyn gis ikke hvis inntekten er høyere enn dette. Ektefeller har arverett på 6 G hvis arvelater ikke har livsarvinger. | |
| 6 G-snitt | 605 118 | 593 196 | Beregning av pensjon etter «gamle» regler, og nå for de som er født i 1948 til og med 1953. Fra denne inntekten ble opptjeningen lavere. Høyeste grunnlag for beregning av uføretrygd. | |
| 7,1 G | 719 592 | 708 992 | Grensen for når opptjeningen av pensjon stopper. Over denne grensen kan det settes av en høyere prosentandel av lønnen i en innskuddspensjon. | |
| 7,1 G-snitt | 716 056 | 701 949 | Grensen for opptjening av AFP. | |
| 10 G | 1 013 510 | 998 580 | Noen kollektive forsikringsavtaler bruker 11 G i forsikringssum. | |
| 11G | 1 114 861 | 1 098 438 | Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 11 G i forsikringssum. | |
| 12 G | 1 216 212 | 1 198 296 | Inntektsgrensen for hvor høy inntekt det kan settes av til innskuddspensjon. | |
| 12 G snitt | 1 210 236 | 1 186 392 | Beregning av pensjon etter «gamle» regler, og nå for de som er født i 1948 til og med 1953. Fra denne inntekten ble det ikke opptjent pensjon lenger. | |
| 16 G | 1 621 616 | 1 597 728 | Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 18 G i forsikringssum. | |
| 18 G | 1 824 318 | 1 797 444 | Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 18 G i forsikringssum. | |
| 22 G | 2 229 722 | 2 196 876 | Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 22 G i forsikringssum. | |
| 24 G | 2 432 424 | 2 396 592 | Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 24 G i forsikringssum. | |
| 36 G | 3 648 636 | 3 594 888 | Noen kollektive forsikringsavtaler bruker 36 G i forsikringssum. | |
| 40 G | 4 054 040 | 3 994 320 | Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 40 G i forsikringssum. |
Minste pensjonsnivå blir ikke lenger bestemt av G.
Slik har utviklingen i grunnbeløpet vært
Nytt grunnbeløp fastsettes hvert år, med virkning fra 1.mai.
Her er utviklingen i G siden 1980. Til høyre vises hvilken prosentvis vekst det har vært fra det foregående året.
| Mnd/År | G | Gjn snitt | Økning |
| 2019 | 101 351 | 100 853 | 1,5 % |
| 2019 | 99 858 | 98 866 | 3,1 % |
| 2018 | 96 883 | 95 800 | 3,5 % |
| 2017 | 93 634 | 93 281 | 1,1 % |
| 2016 | 92 576 | 91 740 | 2,8 % |
| 2015 | 90 068 | 89 502 | 1,9 % |
| 2014 | 88 370 | 87 328 | 3,67% |
| 2013 | 85 245 | 84 204 | 3,8 % |
| 2012 | 82 122 | 81 153 | 3,7 % |
| 2011 | 79 216 | 78 024 | 3,9 % |
| 2010 | 75 641 | 74 271 | 3,7 % |
| 2009 | 72 881 | 72 006 | 3,7 % |
| 2008 | 70 256 | 69 108 | 5,2 % |
| 2007 | 66 812 | 65 505 | 6,2 % |
| 2006 | 62 892 | 62 161 | 3,6 % |
| 2005 | 60 699 | 60 059 | 3,3 % |
| 2004 | 58 778 | 58 139 | 3,9 % |
| 2003 | 56 861 | 55 963 | 5,1 % |
| 2002 | 54 170 | 53 233 | 5,2 % |
| 2001 | 51 360 | 50 603 | 4,6 % |
| 2000 | 49 090 | 48 377 | 4,2 % |
| 1999 | 46 950 | 46 423 | 4,5 % |
| 1998 | 45 370 | 44 413 | 7,0 % |
| 1997 | 42 500 | 41 500 | 2,7 % |
| 1996 | 41 000 | 40 410 | 4,0 % |
| 1995 | 39 230 | 38 846 | 2,7 % |
| 1994 | 38 080 | 37 820 | 2,1 % |
| 1993 | 37 300 | 37 033 | 2,4 % |
| 1992 | 36 500 | 36 167 | 3,2 % |
| 1991 | 35 500 | 35 033 | 4,3 % |
| 12.90 | 34 100 | 33 575 | 4,0 % |
| 5.90 | 34 000 | ||
| 4.89 | 32 700 | 32 275 | 4,6 % |
| 4.88 | 31 000 | 30 850 | 5,4 % |
| 1.88 | 30 400 | ||
| 5.98 | 29 900 | 29 267 | 6,7 % |
| 5.86 | 28 000 | 27 433 | 8,3 % |
| 1.86 | 26 300 | ||
| 5.85 | 25 900 | 25 333 | 7,0 % |
| 5.84 | 24 200 | 23 667 | 6,0 % |
| 5.83 | 22 600 | 22 333 | 8,1 % |
| 1.83 | 21 800 | ||
| 5.82 | 21 200 | 20 667 | 10,8 % |
| 10.81 | 19 600 | 18 658 | 12,2 % |
| 10.81 | 19 600 | 18 658 | 12,2 % |
| 5.81 | 19 100 | ||
| 1.81 | 17 400 | ||
| 5.80 | 16 900 | 16 633 | |
| 1.80 | 16 100 |
Disse kalkulatorene oppdateres med ny «G»
Alderspensjon gammel ordning
Kalkulatoren regner ut pensjonsnivået på den inntekten du legger inn.
Arvefordelingskalkulator
Kalkulatoren beregner hvordan fordelingen av arven blir. Den tar også hensyn til eventuelle begrensninger i arven til ektefelle og barn.
Dagpengekalkulator
Regn ut hvor mye du har rett på i dagpenger ved arbeidsløshet.
Dagpengetapkalkulator
Kalkulatoren regner ut hvor stort inntektstapet blir ved mottak av dagpenger etter skatt.
Foreldrepengekalkulator
Kalkulatoren gir svaret på hva som lønner seg av å velge 80 prosent eller 100 prosent dekning.
Fritidskostnadskalkulator
Beregn hva noen dager eller uker koster i redusert lønn, og andre ytelser.
Innskuddspensjonskalkulator
Her kan du se hvor mye innskuddet ditt i en innskuddspensjon vokser til.
Innskuddspensjon - verdi av
Kalkulatoren beregner verdiforskjellen mellom to innskuddspensjonsordninger. Forskjellen mellom innbetalingene gjøres om til hva dette tilsvarer i lønnsforskjell.
Pensjonskalkulator for årsklassene 1954-1962
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene 1954 til og med 1962. Pensjon blir beregnet både ut fra gammelt og nytt system. Dette skjer med en glidende overgang. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.
Pensjonskalkulator for årsklasser fra og med 1963
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene fra og med 1963. For denne gruppen blir hele pensjonen bestemt av den totale livsinntekten. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.
Pensjonspoengkalkulator
Kalkulatoren beregner pensjonspoeng på ulike inntekter.
Uføretrygdkalkulator
Kalkulatoren beregner hva du får i uførepensjon på forskjellige lønnsinntekter. Den regner ut hva du får både før og etter skatt.
Yrkesskadeerstatningskalkulator
Kalkulatoren regner ut hvor mye du får i utbetalinger ved yrkesskade.
