Grunnbeløpet (G) i folketrygden benyttes til å beregne en rekke ytelser fra folketrygden, og justeres hvert år per 1. mai.
Grunnbeløpet er en svært sentral størrelse i trygdesystemet. Fra 1.mai 2025 er grunnbeløpet på 130.160 kroner.
G skal hvert år justeres i takt med den alminnelige lønnsøkningen. Dette bestemmer størrelsen på oppjusteringen av blant annet pensjonsutbetalinger og pensjonsbeholdninger.
Hvordan utviklingen i grunnbeløpet har vært siden 1980 ser du lenger ned i artikkelen.
Grunnbeløpet har betydning for disse ytelsene:
- Pensjoner
- Uføretrygd
- Sykepenger
- Dagpenger
- Foreldrepenger
- Barnepensjon
- Lån fra arbeidsgiver (rentefritt)
- Arv
- Kollektive personforsikringer
Grunnbeløpet øker alltid fra 1. mai
Grunnbeløpet økte fra 124.028 kroner i 2024 til 130.160 kroner i 2025. Gjennomsnittlig G for 2025 blir da 128.116 kroner.
Økningen er på 5.408 kroner, som tilsvarer 4,94 prosent. Dette skal være på linje med forventet lønnsøkning for lønnsmottakere det gjeldende året. Hvis fjoråret ble feil opp mot endelig lønnsøkning, justeres det i året etter.
Alderspensjon under opptjening (pensjonsbeholdningen) øker med 4,94 prosent. Har du en pensjonsbeholdning (opptjente pensjonsrettigheter) på for eksempel 3 millioner kroner, øker denne beholdningen med 148.200 kroner.
Uføretrygden øker også med 4,94 prosent, årlig økning blir 5,15 prosent.
Alderspensjoner under utbetaling øker med 3,71 prosent fra 1.mai. Den årlige økningen blir da på 3,4 prosent.
Minste pensjonsnivå blir ikke lenger direkte bestemt av G (bare indirekte). Her finner du de nye satsene for minste pensjonsnivå. Økningen i minste pensjonsnivå for alderspensjonister skal være lik endringen i grunnbeløpet. Den blir også justert for forventet levealder for 67-år.
Forskjellige G-tall
Det er en rekke ytelser i trygdesystemet som er knyttet til grunnbeløpet. Mange forsikringsytelser er også koblet til dette beløpet.
Det er mange brøker av G, eller antall ganger G som brukes. Her er en oversikt over de forskjellige som brukes, hva det blir i kroner, og hva det brukes til.
| Antall G | 01.05.2025 | 01.05.2024 | Blir bestemt av G | |
| G | 130 160 | 124 028 | Selve grunnbeløpet. | |
| G-snitt | 128 116 | 122 225 | Beregning av pensjon etter «gamle» regler, og nå for de som er født i 1948 til og med 1953. | |
| 0,10 G | 19 659 | 18 604 | De som er gift får 0,1 G lavere alderspensjon («gamle regler») og uføretrygd | |
| 0,25 G | 32 765 | 31 007 | Barnepensjon for det første barnet. | |
| 0,4 G | 52 424 | 49 611 | Barnepensjon for de påfølgende barna. Barnetillegget (for uføre) er på 0,4 G. Uføretrygdede kan tjene 0,4 G uten av trygden blir avkortet. | |
| 0,5 G | 65 530 | 62 014 | Grensen for hvor mye den som har gjenlevendepensjon eller overgangsstønad , før ytelsen blir redusert. Ektefelletillegget (for uføre) er på 0,5 G. | |
| 3/5 G | 78 636 | 74 417 | Maksimal størrelse på lånet for at arbeidsgiver kan gi deg et rentefritt lån. | |
| 1,5 G | 196 590 | 186 042 | Dette må du ha tjent forrige år for å få dagpenger. Maksimalgrensen for skattefrie sluttvederlag i jobb. | |
| 2 G | 262 120 | 248 056 | Dette kan gis i overgangsstønad. Det maksimale av hva lønnsgarantifondet dekker. Beløpsgrensen for når Fylkesmannen overtar kontrollen over barns sparepenger. | |
| 2,25 G | 294 885 | 279 063 | Dette kan gis i overgangsstønad. | |
| 2,329 G | 305 239 | 288 861 | Minste uføretrygd hvis du er gift eller samboende. | |
| 2,529 G | 331 451 | 313 667 | Minste uførepensjon hvis du er enslig. | |
| 2,5 G | 327 650 | 310 070 | Vernepliktige gis pensjonsopptjening tilsvarende en inntekt på 2,5 G | |
| 2,709 G | 355 042 | 335 992 | Minste uføretrygd hvis du er «ung ufør», og er gift eller samboende. | |
| 2,959 G | 387 807 | 366 999 | Minste uføretrygd hvis du er «ung ufør», og er enslig. | |
| 3 G | 393 180 | 372 084 | Alternativ til 1,5 G i inntekt siste år for å få dagpenger, er kravet 3 G de siste tre år til sammen. | |
| 3,1 G | 406 286 | 384 487 | Grensen for når barnetillegget reduseres når barnet bor med den ene av foreldrene. | |
| 4 G | 524 240 | 496 112 | Minimum arverettighet for ektefeller. | |
| 4,5 G | 589 770 | 558 126 | Omsorg for egne barn under skolepliktig alder og for syke, funksjonshemmede og eldre gir godskrevet pensjonsopptjening tilsvarende en årlig inntekt på 4 1/2 G. | |
| 4,6 G | 602 876 | 570 529 | Grensen for når barnetillegget reduseres når barnet bor med begge foreldrene. | |
| 6 G | 786 360 | 744 168 | Høyeste inntekt som gir sykepenger og dagpenger. Stønad til barnetilsyn gis ikke hvis inntekten er høyere enn dette. Ektefeller har arverett på 6 G hvis arvelater ikke har livsarvinger. | |
| 6 G-snitt | 768 696 | 733 350 | Beregning av pensjon etter «gamle» regler, og nå for de som er født i 1948 til og med 1953. Fra denne inntekten ble opptjeningen lavere. Høyeste grunnlag for beregning av uføretrygd. | |
| 7,1 G | 930 526 | 880 599 | Grensen for når opptjeningen av pensjon stopper. Over denne grensen kan det settes av en høyere prosentandel av lønnen i en innskuddspensjon. | |
| 7,1 G-snitt | 909 624 | 867 798 | Grensen for opptjening av AFP. | |
| 10 G | 1 310 600 | 1 240 280 | Noen kollektive forsikringsavtaler bruker 10 G i forsikringssum. | |
| 11G | 1 441 660 | 1 364 308 | Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 11 G i forsikringssum. | |
| 12 G | 1 572 720 | 1 488 336 | Inntektsgrensen for hvor høy inntekt det kan settes av til innskuddspensjon. | |
| 12 G snitt | 1 537 392 | 1 466 700 | Beregning av pensjon etter «gamle» regler, og nå for de som er født i 1948 til og med 1953. Fra denne inntekten ble det ikke opptjent pensjon lenger. | |
| 14 G | 1 793 624 | 1 711 150 | Gruppelivsdekning for statlig ansatte. | |
| 15 G | 1 965 900 | 1 860 420 | Pliktdelsarven til livsarvinger. | |
| 16 G | 2 096 960 | 1 984 448 | Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 18 G i forsikringssum. | |
| 18 G | 2 359 080 | 2 232 504 | Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 18 G i forsikringssum. | |
| 22 G | 2 883 320 | 2 728 616 | Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 22 G i forsikringssum. | |
| 24 G | 3 145 440 | 2 976 672 | Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 24 G i forsikringssum. | |
| 30 G | 3 931 800 | 3 720 840 | Noen kollektive forsikringsavtaler bruker 36 G i forsikringssum. | |
| 36 G | 4 718 160 | 4 465 008 | Noen kollektive forsikringsavtaler bruker 36 G i forsikringssum. | |
| 40 G | 5 242 400 | 4 961 120 | Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 40 G i forsikringssum. |
Slik har utviklingen i grunnbeløpet vært
Nytt grunnbeløp fastsettes hvert år, med virkning fra 1.mai.
Her er utviklingen i G siden 1980, og gjennomsnittet for året. Til høyre vises hvilken prosentvis vekst det har vært fra det foregående året.
| Mnd/År | G | Gjn snitt | Økning |
| 2025 | 130 160 | 128 116 | 4,9 % |
| 2024 | 124 028 | 122 225 | 4,6 % |
| 2023 | 118 620 | 116 239 | 6,4 % |
| 2022 | 111 477 | 109 784 | 4,8 % |
| 2021 | 106 399 | 104 716 | 5,0 % |
| 2020 | 101 351 | 100 853 | 1,5 % |
| 2019 | 99 858 | 98 866 | 3,1 % |
| 2018 | 96 883 | 95 800 | 3,5 % |
| 2017 | 93 634 | 93 281 | 1,1 % |
| 2016 | 92 576 | 91 740 | 2,8 % |
| 2015 | 90 068 | 89 502 | 1,9 % |
| 2014 | 88 370 | 87 328 | 3,67% |
| 2013 | 85 245 | 84 204 | 3,8 % |
| 2012 | 82 122 | 81 153 | 3,7 % |
| 2011 | 79 216 | 78 024 | 3,9 % |
| 2010 | 75 641 | 74 271 | 3,7 % |
| 2009 | 72 881 | 72 006 | 3,7 % |
| 2008 | 70 256 | 69 108 | 5,2 % |
| 2007 | 66 812 | 65 505 | 6,2 % |
| 2006 | 62 892 | 62 161 | 3,6 % |
| 2005 | 60 699 | 60 059 | 3,3 % |
| 2004 | 58 778 | 58 139 | 3,9 % |
| 2003 | 56 861 | 55 963 | 5,1 % |
| 2002 | 54 170 | 53 233 | 5,2 % |
| 2001 | 51 360 | 50 603 | 4,6 % |
| 2000 | 49 090 | 48 377 | 4,2 % |
| 1999 | 46 950 | 46 423 | 4,5 % |
| 1998 | 45 370 | 44 413 | 7,0 % |
| 1997 | 42 500 | 41 500 | 2,7 % |
| 1996 | 41 000 | 40 410 | 4,0 % |
| 1995 | 39 230 | 38 846 | 2,7 % |
| 1994 | 38 080 | 37 820 | 2,1 % |
| 1993 | 37 300 | 37 033 | 2,4 % |
| 1992 | 36 500 | 36 167 | 3,2 % |
| 1991 | 35 500 | 35 033 | 4,3 % |
| 12.90 | 34 100 | 33 575 | 4,0 % |
| 5.90 | 34 000 | ||
| 4.89 | 32 700 | 32 275 | 4,6 % |
| 4.88 | 31 000 | 30 850 | 5,4 % |
| 1.88 | 30 400 | ||
| 5.98 | 29 900 | 29 267 | 6,7 % |
| 5.86 | 28 000 | 27 433 | 8,3 % |
| 1.86 | 26 300 | ||
| 5.85 | 25 900 | 25 333 | 7,0 % |
| 5.84 | 24 200 | 23 667 | 6,0 % |
| 5.83 | 22 600 | 22 333 | 8,1 % |
| 1.83 | 21 800 | ||
| 5.82 | 21 200 | 20 667 | 10,8 % |
| 10.81 | 19 600 | 18 658 | 12,2 % |
| 10.81 | 19 600 | 18 658 | 12,2 % |
| 5.81 | 19 100 | ||
| 1.81 | 17 400 | ||
| 5.80 | 16 900 | 16 633 | |
| 1.80 | 16 100 |
Disse kalkulatorene oppdateres med ny «G»
Alderspensjon gammel ordning
Kalkulatoren regner ut pensjonsnivået på den inntekten du legger inn.
Arvefordelingskalkulator
Kalkulatoren beregner hvordan fordelingen av arven blir. Den tar også hensyn til eventuelle begrensninger i arven til ektefelle og barn.
Dagpengekalkulator
Regn ut hvor mye du har rett på i dagpenger ved arbeidsløshet.
Dagpengetapkalkulator
Kalkulatoren regner ut hvor stort inntektstapet blir ved mottak av dagpenger etter skatt.
Foreldrepengekalkulator
Kalkulatoren gir svaret på hva som lønner seg av å velge 80 prosent eller 100 prosent dekning.
Fritidskostnadskalkulator
Beregn hva noen dager eller uker koster i redusert lønn, og andre ytelser.
Innskuddspensjonskalkulator
Her kan du se hvor mye innskuddet ditt i en innskuddspensjon vokser til.
Innskuddspensjon - verdi av
Kalkulatoren beregner verdiforskjellen mellom to innskuddspensjonsordninger. Forskjellen mellom innbetalingene gjøres om til hva dette tilsvarer i lønnsforskjell.
Pensjonskalkulator for årsklassene 1954-1962
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene 1954 til og med 1962. Pensjon blir beregnet både ut fra gammelt og nytt system. Dette skjer med en glidende overgang. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.
Pensjonskalkulator for årsklasser fra og med 1963
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene fra og med 1963. For denne gruppen blir hele pensjonen bestemt av den totale livsinntekten. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.
Pensjonspoengkalkulator
Kalkulatoren beregner pensjonspoeng på ulike inntekter.
Uføretrygdkalkulator
Kalkulatoren beregner hva du får i uførepensjon på forskjellige lønnsinntekter. Den regner ut hva du får både før og etter skatt.
Yrkesskadeerstatningskalkulator
Kalkulatoren regner ut hvor mye du får i utbetalinger ved yrkesskade.