Grunnbeløpet (G) i folketrygden benyttes til å beregne en rekke ytelser fra folketrygden, og justeres hvert år per 1. mai.
Grunnbeløpet er en svært sentral størrelse i trygdesystemet. Fra 1.mai 2024 er grunnbeløpet på 124.028 kroner.
G skal hvert år justeres i takt med den alminnelige lønnsøkningen. Dette bestemmer størrelsen på oppjusteringen av blant annet pensjonsutbetalinger og pensjonsbeholdninger.
Hvordan utviklingen i grunnbeløpet har vært siden 1980 ser du lenger ned i artikkelen.
Grunnbeløpet har betydning for disse ytelsene:
- Pensjoner
- Uføretrygd
- Sykepenger
- Dagpenger
- Foreldrepenger
- Barnepensjon
- Lån fra arbeidsgiver (rentefritt)
- Arv
- Kollektive personforsikringer
Grunnbeløpet øker alltid fra 1. mai
Grunnbeløpet økte fra 118.620 kroner i 2023 til 124.028 kroner i 2024. Gjennomsnittlig G for 2024 blir da 122.225 kroner.
Økningen er på 5.853 kroner, som tilsvarer 4,56 prosent. Dette skal være på linje med forventet lønnsøkning for lønnsmottakere det gjeldende året. Hvis fjoråret ble feil opp mot endelig lønnsøkning, justeres det i året etter.
Alderspensjon under opptjening (pensjonsbeholdningen) øker med 4,56 prosent. Har du en pensjonsbeholdning (opptjente pensjonsrettigheter) på for eksempel 3 millioner kroner, øker denne beholdningen med 192.300 kroner.
Uføretrygden øker også med 4,56 prosent, årlig økning blir 5,15 prosent.
Alderspensjoner under utbetaling øker med 2,76 prosent. Den årlige økningen blir da på 4,58 prosent.
Minste pensjonsnivå blir ikke lenger direkte bestemt av G (bare indirekte). Her finner du de nye satsene for minste pensjonsnivå. Økningen i minste pensjonsnivå for alderspensjonister skal være lik endringen i grunnbeløpet. Den blir også justert for forventet levealder for 67-år.
Forskjellige G-tall
Det er en rekke ytelser i trygdesystemet som er knyttet til grunnbeløpet. Mange forsikringsytelser er også koblet til dette beløpet.
Det er mange brøker av G, eller antall ganger G som brukes. Her er en oversikt over de forskjellige som brukes, hva det blir i kroner, og hva det brukes til.
Antall G | 01.05.2024 | 01.05.2023 | Blir bestemt av G | |
G | 124 028 | 118 620 | Selve grunnbeløpet. | |
G-snitt | 122 225 | 116 372 | Beregning av pensjon etter «gamle» regler, og nå for de som er født i 1948 til og med 1953. | |
0,10 G | 18 604 | 17 793 | De som er gift får 0,1 G lavere alderspensjon («gamle regler») og uføretrygd | |
0,25 G | 31 007 | 29 655 | Barnepensjon for det første barnet. | |
0,4 G | 49 611 | 47 448 | Barnepensjon for de påfølgende barna. Barnetillegget (for uføre) er på 0,4 G. Uføretrygdede kan tjene 0,4 G uten av trygden blir avkortet. | |
0,5 G | 62 014 | 59 310 | Grensen for hvor mye den som har gjenlevendepensjon eller overgangsstønad , før ytelsen blir redusert. Ektefelletillegget (for uføre) er på 0,5 G. | |
3/5 G | 74 417 | 71 172 | Maksimal størrelse på lånet for at arbeidsgiver kan gi deg et rentefritt lån. | |
1,5 G | 186 042 | 177 930 | Dette må du ha tjent forrige år for å få dagpenger. Maksimalgrensen for skattefrie sluttvederlag i jobb. | |
2 G | 248 056 | 237 240 | Dette kan gis i overgangsstønad. Det maksimale av hva lønnsgarantifondet dekker. Beløpsgrensen for når Fylkesmannen overtar kontrollen over barns sparepenger. | |
2,25 G | 279 063 | 266 895 | Dette kan gis i overgangsstønad. | |
2,28 G | 282 784 | 270 454 | Minste uføretrygd hvis du er gift eller samboende. | |
2,48 G | 307 589 | 294 178 | Minste uførepensjon hvis du er enslig. | |
2,5 G | 310 070 | 296 550 | Vernepliktige gis pensjonsopptjening tilsvarende en inntekt på 2,5 G | |
2,66 G | 329 914 | 315 529 | Minste uføretrygd hvis du er «ung ufør», og er gift eller samboende. | |
2,91 G | 360 921 | 345 184 | Minste uføretrygd hvis du er «ung ufør», og er enslig. | |
3 G | 372 084 | 355 860 | Alternativ til 1,5 G i inntekt siste år for å få dagpenger, er kravet 3 G de siste tre år til sammen. | |
3,1 G | 384 487 | 367 722 | Grensen for når barnetillegget reduseres når barnet bor med den ene av foreldrene. | |
4 G | 496 112 | 474 480 | Minimum arverettighet for ektefeller. | |
4,5 G | 558 126 | 533 790 | Omsorg for egne barn under skolepliktig alder og for syke, funksjonshemmede og eldre gir godskrevet pensjonsopptjening tilsvarende en årlig inntekt på 4 1/2 G. | |
4,6 G | 570 529 | 545 652 | Grensen for når barnetillegget reduseres når barnet bor med begge foreldrene. | |
6 G | 744 168 | 711 720 | Høyeste inntekt som gir sykepenger og dagpenger. Stønad til barnetilsyn gis ikke hvis inntekten er høyere enn dette. Ektefeller har arverett på 6 G hvis arvelater ikke har livsarvinger. | |
6 G-snitt | 733 350 | 698 232 | Beregning av pensjon etter «gamle» regler, og nå for de som er født i 1948 til og med 1953. Fra denne inntekten ble opptjeningen lavere. Høyeste grunnlag for beregning av uføretrygd. | |
7,1 G | 880 599 | 842 202 | Grensen for når opptjeningen av pensjon stopper. Over denne grensen kan det settes av en høyere prosentandel av lønnen i en innskuddspensjon. | |
7,1 G-snitt | 867 798 | 826 241 | Grensen for opptjening av AFP. | |
10 G | 1 240 280 | 1 186 200 | Noen kollektive forsikringsavtaler bruker 10 G i forsikringssum. | |
11G | 1 364 308 | 1 304 820 | Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 11 G i forsikringssum. | |
12 G | 1 488 336 | 1 423 440 | Inntektsgrensen for hvor høy inntekt det kan settes av til innskuddspensjon. | |
12 G snitt | 1 466 700 | 1 396 464 | Beregning av pensjon etter «gamle» regler, og nå for de som er født i 1948 til og med 1953. Fra denne inntekten ble det ikke opptjent pensjon lenger. | |
14 G | 1 711 150 | 1 629 208 | ||
15 G | 1 860 420 | 1 779 300 | Pliktdelsarven til livsarvinger. | |
16 G | 1 984 448 | 1 897 920 | Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 18 G i forsikringssum. | |
18 G | 2 232 504 | 2 135 160 | Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 18 G i forsikringssum. | |
22 G | 2 728 616 | 2 609 640 | Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 22 G i forsikringssum. | |
24 G | 2 976 672 | 2 846 880 | Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 24 G i forsikringssum. | |
30 G | 3 720 840 | 3 558 600 | Noen kollektive forsikringsavtaler bruker 36 G i forsikringssum. | |
36 G | 4 465 008 | 4 270 320 | Noen kollektive forsikringsavtaler bruker 36 G i forsikringssum. | |
40 G | 4 961 120 | 4 744 800 | Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 40 G i forsikringssum. |
Slik har utviklingen i grunnbeløpet vært
Nytt grunnbeløp fastsettes hvert år, med virkning fra 1.mai.
Her er utviklingen i G siden 1980, og gjennomsnittet for året.. Til høyre vises hvilken prosentvis vekst det har vært fra det foregående året.
Mnd/År | G | Gjn snitt | Økning |
2023 | 118 620 | 116 372 | 6,4 % |
2022 | 111 477 | 109 784 | 4,8 % |
2021 | 106 399 | 104 716 | 5,0 % |
2020 | 101 351 | 100 853 | 1,5 % |
2019 | 99 858 | 98 866 | 3,1 % |
2018 | 96 883 | 95 800 | 3,5 % |
2017 | 93 634 | 93 281 | 1,1 % |
2016 | 92 576 | 91 740 | 2,8 % |
2015 | 90 068 | 89 502 | 1,9 % |
2014 | 88 370 | 87 328 | 3,67% |
2013 | 85 245 | 84 204 | 3,8 % |
2012 | 82 122 | 81 153 | 3,7 % |
2011 | 79 216 | 78 024 | 3,9 % |
2010 | 75 641 | 74 271 | 3,7 % |
2009 | 72 881 | 72 006 | 3,7 % |
2008 | 70 256 | 69 108 | 5,2 % |
2007 | 66 812 | 65 505 | 6,2 % |
2006 | 62 892 | 62 161 | 3,6 % |
2005 | 60 699 | 60 059 | 3,3 % |
2004 | 58 778 | 58 139 | 3,9 % |
2003 | 56 861 | 55 963 | 5,1 % |
2002 | 54 170 | 53 233 | 5,2 % |
2001 | 51 360 | 50 603 | 4,6 % |
2000 | 49 090 | 48 377 | 4,2 % |
1999 | 46 950 | 46 423 | 4,5 % |
1998 | 45 370 | 44 413 | 7,0 % |
1997 | 42 500 | 41 500 | 2,7 % |
1996 | 41 000 | 40 410 | 4,0 % |
1995 | 39 230 | 38 846 | 2,7 % |
1994 | 38 080 | 37 820 | 2,1 % |
1993 | 37 300 | 37 033 | 2,4 % |
1992 | 36 500 | 36 167 | 3,2 % |
1991 | 35 500 | 35 033 | 4,3 % |
12.90 | 34 100 | 33 575 | 4,0 % |
5.90 | 34 000 | ||
4.89 | 32 700 | 32 275 | 4,6 % |
4.88 | 31 000 | 30 850 | 5,4 % |
1.88 | 30 400 | ||
5.98 | 29 900 | 29 267 | 6,7 % |
5.86 | 28 000 | 27 433 | 8,3 % |
1.86 | 26 300 | ||
5.85 | 25 900 | 25 333 | 7,0 % |
5.84 | 24 200 | 23 667 | 6,0 % |
5.83 | 22 600 | 22 333 | 8,1 % |
1.83 | 21 800 | ||
5.82 | 21 200 | 20 667 | 10,8 % |
10.81 | 19 600 | 18 658 | 12,2 % |
10.81 | 19 600 | 18 658 | 12,2 % |
5.81 | 19 100 | ||
1.81 | 17 400 | ||
5.80 | 16 900 | 16 633 | |
1.80 | 16 100 | | |
Disse kalkulatorene oppdateres med ny «G»
Alderspensjon gammel ordning
Kalkulatoren regner ut pensjonsnivået på den inntekten du legger inn.
Arvefordelingskalkulator
Kalkulatoren beregner hvordan fordelingen av arven blir. Den tar også hensyn til eventuelle begrensninger i arven til ektefelle og barn.
Dagpengekalkulator
Regn ut hvor mye du har rett på i dagpenger ved arbeidsløshet.
Dagpengetapkalkulator
Kalkulatoren regner ut hvor stort inntektstapet blir ved mottak av dagpenger etter skatt.
Foreldrepengekalkulator
Kalkulatoren gir svaret på hva som lønner seg av å velge 80 prosent eller 100 prosent dekning.
Fritidskostnadskalkulator
Beregn hva noen dager eller uker koster i redusert lønn, og andre ytelser.
Innskuddspensjonskalkulator
Her kan du se hvor mye innskuddet ditt i en innskuddspensjon vokser til.
Innskuddspensjon - verdi av
Kalkulatoren beregner verdiforskjellen mellom to innskuddspensjonsordninger. Forskjellen mellom innbetalingene gjøres om til hva dette tilsvarer i lønnsforskjell.
Pensjonskalkulator for årsklassene 1954-1962
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene 1954 til og med 1962. Pensjon blir beregnet både ut fra gammelt og nytt system. Dette skjer med en glidende overgang. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.
Pensjonskalkulator for årsklasser fra og med 1963
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene fra og med 1963. For denne gruppen blir hele pensjonen bestemt av den totale livsinntekten. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.
Pensjonspoengkalkulator
Kalkulatoren beregner pensjonspoeng på ulike inntekter.
Uføretrygdkalkulator
Kalkulatoren beregner hva du får i uførepensjon på forskjellige lønnsinntekter. Den regner ut hva du får både før og etter skatt.
Yrkesskadeerstatningskalkulator
Kalkulatoren regner ut hvor mye du får i utbetalinger ved yrkesskade.