Grunnbeløpet (G) i folketrygden benyttes til å beregne en rekke ytelser fra folketrygden, og justeres hvert år per 1. mai.
Grunnbeløpet er en svært sentral størrelse i trygdesystemet. Fra 1.mai 2025 er grunnbeløpet på 130.160 kroner.
G skal hvert år justeres i takt med den alminnelige lønnsøkningen. Dette bestemmer størrelsen på oppjusteringen av blant annet pensjonsutbetalinger og pensjonsbeholdninger.
Hvordan utviklingen i grunnbeløpet har vært siden 1980 ser du lenger ned i artikkelen.
Grunnbeløpet har betydning for disse ytelsene:
- Pensjoner
- Uføretrygd
- Sykepenger
- Dagpenger
- Foreldrepenger
- Barnepensjon
- Lån fra arbeidsgiver (rentefritt)
- Arv
- Kollektive personforsikringer
Grunnbeløpet øker alltid fra 1. mai
Grunnbeløpet økte fra 130.160 kroner i 2025 til 136.549 kroner i 2026. Gjennomsnittlig G for 2026 blir da 134.419 kroner.
Økningen er på 6.389 kroner, som tilsvarer 4,91 prosent. Dette skal være på linje med forventet lønnsøkning for lønnsmottakere det gjeldende året. Hvis fjoråret ble feil opp mot endelig lønnsøkning, justeres det i året etter.
Alderspensjon under opptjening (pensjonsbeholdningen) øker med 4,91 prosent. Har du en pensjonsbeholdning (opptjente pensjonsrettigheter) på for eksempel 3 millioner kroner, øker denne beholdningen med 147.300 kroner.
Uføretrygden øker også med 4,91 prosent, årlig økning blir 4,92 prosent.
Alderspensjoner under utbetaling øker med 4,69 prosent fra 1.mai. Den årlige økningen blir da på 4,37 prosent.
Minste pensjonsnivå blir ikke lenger direkte bestemt av G (bare indirekte). Her finner du de nye satsene for minste pensjonsnivå. Økningen i minste pensjonsnivå for alderspensjonister skal være lik endringen i grunnbeløpet. Den blir også justert for forventet levealder for 67-år.
Forskjellige G-tall
Det er en rekke ytelser i trygdesystemet som er knyttet til grunnbeløpet. Mange forsikringsytelser er også koblet til dette beløpet.
Det er mange brøker av G, eller antall ganger G som brukes. Her er en oversikt over de forskjellige som brukes, hva det blir i kroner, og hva det brukes til.
| Antall G | 01.05.2026 | 01.05.2025 | Blir bestemt av G | |
| G | 136 549 | 130 160 | Selve grunnbeløpet. | |
| G-snitt | 134 419 | 128 116 | Beregning av pensjon etter «gamle» regler, og nå for de som er født i 1948 til og med 1953. | |
| 0,10 G | 13 655 | 13 016 | De som er gift får 0,1 G lavere alderspensjon («gamle regler») og uføretrygd | |
| 0,20 G | 27 310 | 26 032 | Hvis årlig utbetaling fra pensjonskapitalbevis blir under 0,2 G, kan utbetalingsperioden reduseres. | |
| 0,25 G | 34 137 | 32 540 | Barnepensjon for det første barnet. | |
| 0,4 G | 54 620 | 52 064 | Barnepensjon for de påfølgende barna. Barnetillegget (for uføre) er på 0,4 G. Uføretrygdede kan tjene 0,4 G uten av trygden blir avkortet. | |
| 0,5 G | 68 275 | 65 080 | Grensen for hvor mye den som har gjenlevendepensjon eller overgangsstønad , før ytelsen blir redusert. Ektefelletillegget (for uføre) er på 0,5 G. | |
| 3/5 G | 81 929 | 78 096 | Maksimal størrelse på lånet for at arbeidsgiver kan gi deg et rentefritt lån. | |
| 1,5 G | 204 824 | 195 240 | Dette må du ha tjent forrige år for å få dagpenger. Maksimalgrensen for skattefrie sluttvederlag i jobb. | |
| 2 G | 273 098 | 260 320 | Dette kan gis i overgangsstønad. Det maksimale av hva lønnsgarantifondet dekker. Beløpsgrensen for når Fylkesmannen overtar kontrollen over barns sparepenger. | |
| 2,25 G | 307 235 | 292 860 | Dette kan gis i overgangsstønad. | |
| 2,329 G | 318 023 | 303 143 | Minste uføretrygd hvis du er gift eller samboende. | |
| 2,529 G | 345 332 | 329 175 | Minste uførepensjon hvis du er enslig. | |
| 2,5 G | 341 373 | 325 400 | Vernepliktige gis pensjonsopptjening tilsvarende en inntekt på 2,5 G | |
| 2,709 G | 369 911 | 352 603 | Minste uføretrygd hvis du er «ung ufør», og er gift eller samboende. | |
| 2,959 G | 404 048 | 385 143 | Minste uføretrygd hvis du er «ung ufør», og er enslig. | |
| 3 G | 409 647 | 390 480 | Alternativ til 1,5 G i inntekt siste år for å få dagpenger, er kravet 3 G de siste tre år til sammen. | |
| 3,1 G | 423 302 | 403 496 | Grensen for når barnetillegget reduseres når barnet bor med den ene av foreldrene. | |
| 4 G | 546 196 | 520 640 | Minimum arverettighet for ektefeller. | |
| 4,5 G | 614 471 | 585 720 | Omsorg for egne barn under skolepliktig alder og for syke, funksjonshemmede og eldre gir godskrevet pensjonsopptjening tilsvarende en årlig inntekt på 4 1/2 G. | |
| 4,6 G | 628 125 | 598 736 | Grensen for når barnetillegget reduseres når barnet bor med begge foreldrene. | |
| 6 G | 819 294 | 780 960 | Høyeste inntekt som gir sykepenger og dagpenger. Stønad til barnetilsyn gis ikke hvis inntekten er høyere enn dette. Ektefeller har arverett på 6 G hvis arvelater ikke har livsarvinger. | |
| 6 G-snitt | 806 514 | 768 696 | Beregning av pensjon etter «gamle» regler, og nå for de som er født i 1948 til og med 1953. Fra denne inntekten ble opptjeningen lavere. Høyeste grunnlag for beregning av uføretrygd. | |
| 7,1 G | 969 498 | 924 136 | Grensen for når opptjeningen av pensjon stopper. Over denne grensen kan det settes av en høyere prosentandel av lønnen i en innskuddspensjon. | |
| 7,1 G-snitt | 954 375 | 909 624 | Grensen for opptjening av AFP. | |
| 10 G | 1 365 490 | 1 301 600 | Noen kollektive forsikringsavtaler bruker 10 G i forsikringssum. | |
| 11G | 1 502 039 | 1 431 760 | Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 11 G i forsikringssum. | |
| 12 G | 1 638 588 | 1 561 920 | Inntektsgrensen for hvor høy inntekt det kan settes av til innskuddspensjon. | |
| 12 G snitt | 1 613 028 | 1 537 392 | Beregning av pensjon etter «gamle» regler, og nå for de som er født i 1948 til og med 1953. Fra denne inntekten ble det ikke opptjent pensjon lenger. | |
| 14 G | 1 881 866 | 1 793 624 | Gruppelivsdekning for statlig ansatte. | |
| 15 G | 2 048 235 | 1 952 400 | Pliktdelsarven til livsarvinger. | |
| 16 G | 2 184 784 | 2 082 560 | Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 18 G i forsikringssum. | |
| 18 G | 2 457 882 | 2 342 880 | Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 18 G i forsikringssum. | |
| 22 G | 3 004 078 | 2 863 520 | Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 22 G i forsikringssum. | |
| 24 G | 3 277 176 | 3 123 840 | Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 24 G i forsikringssum. | |
| 30 G | 4 096 470 | 3 904 800 | Noen kollektive forsikringsavtaler bruker 30 G i forsikringssum. | |
| 36 G | 4 915 764 | 4 685 760 | Noen kollektive forsikringsavtaler bruker 36 G i forsikringssum. | |
| 40 G | 5 461 960 | 5 206 400 | Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 40 G i forsikringssum. |
Slik har utviklingen i grunnbeløpet vært
Nytt grunnbeløp fastsettes hvert år, med virkning fra 1.mai.
Her er utviklingen i G siden 1980, og gjennomsnittet for året. Til høyre vises hvilken prosentvis vekst det har vært fra det foregående året.
| Mnd/År | G | Gjn snitt | Økning |
| 2026 | 136 549 | 134 419 | 4,9 % |
| 2025 | 130 160 | 128 116 | 4,9 % |
| 2024 | 124 028 | 122 225 | 4,6 % |
| 2023 | 118 620 | 116 239 | 6,4 % |
| 2022 | 111 477 | 109 784 | 4,8 % |
| 2021 | 106 399 | 104 716 | 5,0 % |
| 2020 | 101 351 | 100 853 | 1,5 % |
| 2019 | 99 858 | 98 866 | 3,1 % |
| 2018 | 96 883 | 95 800 | 3,5 % |
| 2017 | 93 634 | 93 281 | 1,1 % |
| 2016 | 92 576 | 91 740 | 2,8 % |
| 2015 | 90 068 | 89 502 | 1,9 % |
| 2014 | 88 370 | 87 328 | 3,67% |
| 2013 | 85 245 | 84 204 | 3,8 % |
| 2012 | 82 122 | 81 153 | 3,7 % |
| 2011 | 79 216 | 78 024 | 3,9 % |
| 2010 | 75 641 | 74 271 | 3,7 % |
| 2009 | 72 881 | 72 006 | 3,7 % |
| 2008 | 70 256 | 69 108 | 5,2 % |
| 2007 | 66 812 | 65 505 | 6,2 % |
| 2006 | 62 892 | 62 161 | 3,6 % |
| 2005 | 60 699 | 60 059 | 3,3 % |
| 2004 | 58 778 | 58 139 | 3,9 % |
| 2003 | 56 861 | 55 963 | 5,1 % |
| 2002 | 54 170 | 53 233 | 5,2 % |
| 2001 | 51 360 | 50 603 | 4,6 % |
| 2000 | 49 090 | 48 377 | 4,2 % |
| 1999 | 46 950 | 46 423 | 4,5 % |
| 1998 | 45 370 | 44 413 | 7,0 % |
| 1997 | 42 500 | 41 500 | 2,7 % |
| 1996 | 41 000 | 40 410 | 4,0 % |
| 1995 | 39 230 | 38 846 | 2,7 % |
| 1994 | 38 080 | 37 820 | 2,1 % |
| 1993 | 37 300 | 37 033 | 2,4 % |
| 1992 | 36 500 | 36 167 | 3,2 % |
| 1991 | 35 500 | 35 033 | 4,3 % |
| 12.90 | 34 100 | 33 575 | 4,0 % |
| 5.90 | 34 000 | ||
| 4.89 | 32 700 | 32 275 | 4,6 % |
| 4.88 | 31 000 | 30 850 | 5,4 % |
| 1.88 | 30 400 | ||
| 5.98 | 29 900 | 29 267 | 6,7 % |
| 5.86 | 28 000 | 27 433 | 8,3 % |
| 1.86 | 26 300 | ||
| 5.85 | 25 900 | 25 333 | 7,0 % |
| 5.84 | 24 200 | 23 667 | 6,0 % |
| 5.83 | 22 600 | 22 333 | 8,1 % |
| 1.83 | 21 800 | ||
| 5.82 | 21 200 | 20 667 | 10,8 % |
| 10.81 | 19 600 | 18 658 | 12,2 % |
| 10.81 | 19 600 | 18 658 | 12,2 % |
| 5.81 | 19 100 | ||
| 1.81 | 17 400 | ||
| 5.80 | 16 900 | 16 633 | |
| 1.80 | 16 100 |
Disse kalkulatorene oppdateres med ny «G»
Alderspensjon gammel ordning
Kalkulatoren regner ut pensjonsnivået på den inntekten du legger inn.
Arvefordelingskalkulator
Kalkulatoren beregner hvordan fordelingen av arven blir. Den tar også hensyn til eventuelle begrensninger i arven til ektefelle og barn.
Dagpengekalkulator
Regn ut hvor mye du har rett på i dagpenger ved arbeidsløshet.
Dagpengetapkalkulator
Kalkulatoren regner ut hvor stort inntektstapet blir ved mottak av dagpenger etter skatt.
Foreldrepengekalkulator
Kalkulatoren gir svaret på hva som lønner seg av å velge 80 prosent eller 100 prosent dekning.
Fritidskostnadskalkulator
Beregn hva noen dager eller uker koster i redusert lønn, og andre ytelser.
Innskuddspensjonskalkulator
Her kan du se hvor mye innskuddet ditt i en innskuddspensjon vokser til.
Innskuddspensjon - verdi av
Kalkulatoren beregner verdiforskjellen mellom to innskuddspensjonsordninger. Forskjellen mellom innbetalingene gjøres om til hva dette tilsvarer i lønnsforskjell.
Pensjonskalkulator for årsklassene 1954-1962
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene 1954 til og med 1962. Pensjon blir beregnet både ut fra gammelt og nytt system. Dette skjer med en glidende overgang. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.
Pensjonskalkulator for årsklasser fra og med 1963
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene fra og med 1963. For denne gruppen blir hele pensjonen bestemt av den totale livsinntekten. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.
Pensjonspoengkalkulator
Kalkulatoren beregner pensjonspoeng på ulike inntekter.
Uføretrygdkalkulator
Kalkulatoren beregner hva du får i uførepensjon på forskjellige lønnsinntekter. Den regner ut hva du får både før og etter skatt.
Yrkesskadeerstatningskalkulator
Kalkulatoren regner ut hvor mye du får i utbetalinger ved yrkesskade.