Grunnbeløpet (G) i folketrygden benyttes til å beregne en rekke ytelser fra folketrygden, og justeres hvert år per 1.mai.
Grunnbeløpet er en svært sentral størrelse i trygdesystemet. Gjeldende fra 1.mai 2022 er grunnbeløpet på 111.477 kroner.
G skal hvert år justeres i takt med den alminnelige lønnsøkningen. Dette bestemmer størrelsen på oppjusteringen av blant annet pensjonsutbetalinger og pensjonsbeholdninger.
Hvordan utviklingen i grunnbeløpet har vært siden 1980 ser du lenger ned i artikkelen.
Grunnbeløpet har betydning for disse ytelsene:
- Pensjoner
- Uføretrygd
- Sykepenger
- Dagpenger
- Foreldrepenger
- Barnepensjon
- Lån fra arbeidsgiver (rentefritt)
- Arv
- Kollektive personforsikringer
Grunnbeløpet øker alltid fra 1. mai
Selv om økningen i grunnbeløpet først ble bestemt i september, gjelder økningen like fullt fra 1 mai.
Grunnbeløpet økte fra 106.399 kroner i 2021 til 111.477 kroner i 2022. Gjennomsnittlig G for 2022 blir da 109.784 kroner.
Økningen er på 5.078 kroner, som tilsvarer 4,77 prosent. Dette skal være på linje med forventet lønnsøkning for lønnsmottakere det gjeldende året. Hvis fjoråret ble feil opp mot endelig lønnsøkning, justeres det i året etter.
Alderspensjon under opptjening (pensjonsbeholdningen) øker med 4,77 prosent. Har du en pensjonsbeholdning (opptjente pensjonsrettigheter) på for eksempel 3 millioner kroner, øker denne beholdningen med 143.100 kroner.
Uføretrygden øker også med 4,77 prosent.
Alderspensjoner under utbetaling øker med 3,53 prosent, som gir en årlig økning på 4,12 prosent. En pensjonsinntekt på 250.000 kroner øker da med 10.300 kroner på årlig basis.
Minste pensjonsnivå blir ikke lenger direkte bestemt av G (bare indirekte). Her finner du de nye satsene for minste pensjonsnivå. Økningen i minste pensjonsnivå for alderspensjonister skal være lik endringen i grunnbeløpet. Den blir også justert for forventet levealder for 67-år, derfor er økningen bare på 3,41 prosent.
Forskjellige G-tall
Det er en rekke ytelser i trygdesystemet som er knyttet til grunnbeløpet. Mange forsikringsytelser er også koblet til dette beløpet.
Det er mange brøker av G, eller antall ganger G som brukes. Her er en oversikt over de forskjellige som brukes, hva det blir i kroner, og hva det brukes til.
| Antall G | 01.05.2022 | 01.05.2021 | Blir bestemt av G | |
| G | 111 477 | 106 399 | Selve grunnbeløpet. | |
| G-snitt | 109 784 | 104 716 | Beregning av pensjon etter «gamle» regler, og nå for de som er født i 1948 til og med 1953. | |
| 0,10 G | 16 722 | 15 960 | De som er gift får 0,1 G lavere alderspensjon («gamle regler») og uføretrygd | |
| 0,25 G | 27 869 | 26 600 | Barnepensjon for det første barnet. | |
| 0,4 G | 44 591 | 42 560 | Barnepensjon for de påfølgende barna. Barnetillegget (for uføre) er på 0,4 G. Uføretrygdede kan tjene 0,4 G uten av trygden blir avkortet. | |
| 0,5 G | 55 739 | 53 200 | Grensen for hvor mye den som har gjenlevendepensjon eller overgangsstønad , før ytelsen blir redusert. Ektefelletillegget (for uføre) er på 0,5 G. | |
| 3/5 G | 66 886 | 63 839 | Maksimal størrelse på lånet for at arbeidsgiver kan gi deg et rentefritt lån. | |
| 1,5 G | 167 216 | 159 599 | Dette må du ha tjent forrige år for å få dagpenger. Maksimalgrensen for skattefrie sluttvederlag i jobb. | |
| 2 G | 222 954 | 212 798 | Dette kan gis i overgangsstønad. Det maksimale av hva lønnsgarantifondet dekker. Beløpsgrensen for når Fylkesmannen overtar kontrollen over barns sparepenger. | |
| 2,25 G | 250 823 | 239 398 | Dette kan gis i overgangsstønad. | |
| 2,28 G | 254 168 | 242 590 | Minste uføretrygd hvis du er gift eller samboende. | |
| 2,48 G | 276 463 | 263 870 | Minste uførepensjon hvis du er enslig. | |
| 2,5 G | 278 693 | 265 998 | Vernepliktige gis pensjonsopptjening tilsvarende en inntekt på 2,5 G | |
| 2,66 G | 296 529 | 283 021 | Minste uføretrygd hvis du er «ung ufør», og er gift eller samboende. | |
| 2,91 G | 324 398 | 309 621 | Minste uføretrygd hvis du er «ung ufør», og er enslig. | |
| 3 G | 334 431 | 319 197 | Alternativ til 1,5 G i inntekt siste år for å få dagpenger, er kravet 3 G de siste tre år til sammen. | |
| 4 G | 445 908 | 425 596 | Minimum arverettighet for ektefeller. | |
| 4,5 G | 501 647 | 478 796 | Omsorg for egne barn under skolepliktig alder og for syke, funksjonshemmede og eldre gir godskrevet pensjonsopptjening tilsvarende en årlig inntekt på 4 1/2 G. | |
| 6 G | 668 862 | 638 394 | Høyeste inntekt som gir sykepenger og dagpenger. Stønad til barnetilsyn gis ikke hvis inntekten er høyere enn dette. Ektefeller har arverett på 6 G hvis arvelater ikke har livsarvinger. | |
| 6 G-snitt | 658 704 | 628 296 | Beregning av pensjon etter «gamle» regler, og nå for de som er født i 1948 til og med 1953. Fra denne inntekten ble opptjeningen lavere. Høyeste grunnlag for beregning av uføretrygd. | |
| 7,1 G | 791 487 | 755 433 | Grensen for når opptjeningen av pensjon stopper. Over denne grensen kan det settes av en høyere prosentandel av lønnen i en innskuddspensjon. | |
| 7,1 G-snitt | 779 466 | 743 484 | Grensen for opptjening av AFP. | |
| 10 G | 1 114 770 | 1 063 990 | Noen kollektive forsikringsavtaler bruker 11 G i forsikringssum. | |
| 11G | 1 226 247 | 1 170 389 | Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 11 G i forsikringssum. | |
| 12 G | 1 337 724 | 1 276 788 | Inntektsgrensen for hvor høy inntekt det kan settes av til innskuddspensjon. | |
| 12 G snitt | 1 317 408 | 1 256 592 | Beregning av pensjon etter «gamle» regler, og nå for de som er født i 1948 til og med 1953. Fra denne inntekten ble det ikke opptjent pensjon lenger. | |
| 15 G | 1 646 760 | 1 570 740 | Pliktdelsarven til livsarvinger. | |
| 16 G | 1 783 632 | 1 702 384 | Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 18 G i forsikringssum. | |
| 18 G | 2 006 586 | 1 915 182 | Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 18 G i forsikringssum. | |
| 22 G | 2 452 494 | 2 340 778 | Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 22 G i forsikringssum. | |
| 24 G | 2 675 448 | 2 553 576 | Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 24 G i forsikringssum. | |
| 36 G | 4 013 172 | 3 830 364 | Noen kollektive forsikringsavtaler bruker 36 G i forsikringssum. | |
| 40 G | 4 459 080 | 4 255 960 | Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 40 G i forsikringssum. |
Slik har utviklingen i grunnbeløpet vært
Nytt grunnbeløp fastsettes hvert år, med virkning fra 1.mai.
Her er utviklingen i G siden 1980. Til høyre vises hvilken prosentvis vekst det har vært fra det foregående året.
| Mnd/År | G | Gjn snitt | Økning |
| 2022 | 111 477 | 109 784 | 4,8 % |
| 2021 | 106 399 | 104 716 | 5,0 % |
| 2020 | 101 351 | 100 853 | 1,5 % |
| 2019 | 99 858 | 98 866 | 3,1 % |
| 2018 | 96 883 | 95 800 | 3,5 % |
| 2017 | 93 634 | 93 281 | 1,1 % |
| 2016 | 92 576 | 91 740 | 2,8 % |
| 2015 | 90 068 | 89 502 | 1,9 % |
| 2014 | 88 370 | 87 328 | 3,67% |
| 2013 | 85 245 | 84 204 | 3,8 % |
| 2012 | 82 122 | 81 153 | 3,7 % |
| 2011 | 79 216 | 78 024 | 3,9 % |
| 2010 | 75 641 | 74 271 | 3,7 % |
| 2009 | 72 881 | 72 006 | 3,7 % |
| 2008 | 70 256 | 69 108 | 5,2 % |
| 2007 | 66 812 | 65 505 | 6,2 % |
| 2006 | 62 892 | 62 161 | 3,6 % |
| 2005 | 60 699 | 60 059 | 3,3 % |
| 2004 | 58 778 | 58 139 | 3,9 % |
| 2003 | 56 861 | 55 963 | 5,1 % |
| 2002 | 54 170 | 53 233 | 5,2 % |
| 2001 | 51 360 | 50 603 | 4,6 % |
| 2000 | 49 090 | 48 377 | 4,2 % |
| 1999 | 46 950 | 46 423 | 4,5 % |
| 1998 | 45 370 | 44 413 | 7,0 % |
| 1997 | 42 500 | 41 500 | 2,7 % |
| 1996 | 41 000 | 40 410 | 4,0 % |
| 1995 | 39 230 | 38 846 | 2,7 % |
| 1994 | 38 080 | 37 820 | 2,1 % |
| 1993 | 37 300 | 37 033 | 2,4 % |
| 1992 | 36 500 | 36 167 | 3,2 % |
| 1991 | 35 500 | 35 033 | 4,3 % |
| 12.90 | 34 100 | 33 575 | 4,0 % |
| 5.90 | 34 000 | ||
| 4.89 | 32 700 | 32 275 | 4,6 % |
| 4.88 | 31 000 | 30 850 | 5,4 % |
| 1.88 | 30 400 | ||
| 5.98 | 29 900 | 29 267 | 6,7 % |
| 5.86 | 28 000 | 27 433 | 8,3 % |
| 1.86 | 26 300 | ||
| 5.85 | 25 900 | 25 333 | 7,0 % |
| 5.84 | 24 200 | 23 667 | 6,0 % |
| 5.83 | 22 600 | 22 333 | 8,1 % |
| 1.83 | 21 800 | ||
| 5.82 | 21 200 | 20 667 | 10,8 % |
| 10.81 | 19 600 | 18 658 | 12,2 % |
| 10.81 | 19 600 | 18 658 | 12,2 % |
| 5.81 | 19 100 | ||
| 1.81 | 17 400 | ||
| 5.80 | 16 900 | 16 633 | |
| 1.80 | 16 100 |
Disse kalkulatorene oppdateres med ny «G»
Alderspensjon gammel ordning
Kalkulatoren regner ut pensjonsnivået på den inntekten du legger inn.
Arvefordelingskalkulator
Kalkulatoren beregner hvordan fordelingen av arven blir. Den tar også hensyn til eventuelle begrensninger i arven til ektefelle og barn.
Dagpengekalkulator
Regn ut hvor mye du har rett på i dagpenger ved arbeidsløshet.
Dagpengetapkalkulator
Kalkulatoren regner ut hvor stort inntektstapet blir ved mottak av dagpenger etter skatt.
Foreldrepengekalkulator
Kalkulatoren gir svaret på hva som lønner seg av å velge 80 prosent eller 100 prosent dekning.
Fritidskostnadskalkulator
Beregn hva noen dager eller uker koster i redusert lønn, og andre ytelser.
Innskuddspensjonskalkulator
Her kan du se hvor mye innskuddet ditt i en innskuddspensjon vokser til.
Innskuddspensjon - verdi av
Kalkulatoren beregner verdiforskjellen mellom to innskuddspensjonsordninger. Forskjellen mellom innbetalingene gjøres om til hva dette tilsvarer i lønnsforskjell.
Pensjonskalkulator for årsklassene 1954-1962
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene 1954 til og med 1962. Pensjon blir beregnet både ut fra gammelt og nytt system. Dette skjer med en glidende overgang. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.
Pensjonskalkulator for årsklasser fra og med 1963
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene fra og med 1963. For denne gruppen blir hele pensjonen bestemt av den totale livsinntekten. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.
Pensjonspoengkalkulator
Kalkulatoren beregner pensjonspoeng på ulike inntekter.
Uføretrygdkalkulator
Kalkulatoren beregner hva du får i uførepensjon på forskjellige lønnsinntekter. Den regner ut hva du får både før og etter skatt.
Yrkesskadeerstatningskalkulator
Kalkulatoren regner ut hvor mye du får i utbetalinger ved yrkesskade.
