I Norge er det Arveloven som setter reglene for hvem som skal arve, og i hvilken rekkefølge. Loven setter klare grenser for hva som kan gjøres etter at man er død.

Det er to måter hvem som arver blir bestemt på. Etter arveloven, og etter testament. Med for eksempel ektefelle og barn vil det som oftest være begrenset hva man kan testamentere.

Vi kan si at det er fire mulige typer arvinger, disse er:

  • slektninger
  • ektefelle
  • utpekt etter testament
  • Staten

Arvegangsklasser

Vi deler slektninger vi inn i tre såkalte arvegangsklasser. Når man skal fordele arven, leter man i første arvegangsklasse. Er det ingen her, må man gå i andre osv.

I første arvegangsklasse finner vi avdødes barn, barnebarn, barnebarnas barn osv. Disse blir betegnet som livsarvinger.

I andre arvegangsklasse finner vi foreldrene til avdøde. Hvis også de er døde, er det foreldrenes barn som arver, og deretter livsarvingene deres. Begge foreldrene arver likt, selv om bare den ene lever. Hvis foreldrene ikke har noen barn, arver den lengstlevende alt (hvis den ene av foreldrene er død). I denne klassen finner vi altså foreldre, søsken, nieser og nevøer, og livsarvinger etter disse.

I tredje arvegangsklasse finner vi besteforeldre og deres livsarvinger, det vil si onkler og tanter, samt fettere og kusiner. Livsarvinger etter fettere og kusiner arver ikke. Disse danner med andre ord grensen for hvem som arver.

Andre som kan arve

Ektefeller har en minste arverett, der størrelsen avhenger av om de har felles barn. Denne går foran pliktdelsarv til barn. Ved separasjon og skilsmisse opphører arveretten.

Samboere med felles barn, eller med minst 5 års samboerskap har også fått en minste arverett.

Les mer om ektefelles og samboers arverett.

Testamentarvinger er de som har fått arv etter testament. Les mer om hva som kan testamenteres.

Staten får arven hvis den avdøde ikke har slektninger som etter arveloven har rett til arven, og det heller ikke er utpekt arvinger i testament.

Pliktdelsarv

Til barn er det en pliktdelsarv på 1 million kroner hver. Denne pliktdelen gjelder fra både mor og far. Med tre barn er dermed samlet pliktdel på 6 millioner kroner.

Hvis det arveberettigete barnet er død, har også fjernere livsarvinger (barnebarn osv) krav på pliktdelsarv. Denne er på 200.000 kroner.

Barnebarnas pliktdel kan medføre at denne linjen får mer enn arvelinjen ellers skulle hatt. Eksempelvis gjelder dette hvis tre barnebarn egentlig bare skulle mottatt 500.000 kroner på deling som 2/3 deler av totalboet, fordi avdøde har testamentert bort resten. Til sammen blir dette likevel 600.000 kroner på grunn av pliktdelsbeløpet.

Les mer om pliktdelsarv.

Likebehandling av barn

Når det kommer til fordeling av arv mellom søsken, så opererer man i utgangspunktet med et likedelingsprinsipp. De fleste foreldre, og barna deres, vil i de fleste tilfeller ønske at formuen blir likt fordelt på alle søsken.

Det er også slik at dersom et søsken er avdød, så får barna til denne personen den arven som skulle tilfalt faren eller moren.

Men det finnes et par tilfeller, hvor likedelingsprinsippet kan falle bort.

Et eksempel kan være, dersom ett av barna har fått ekstra mye støtte - sammenlignet med de andre barna - for eksempel til en dyr utdannelse. Da kan foreldrene avkorte arven til den av barna som allerede har fått mye støtte tidligere.

Det finnes også noe som heter forloddsrett, som vil si at enkelte av arvingene - altså barna - har krav på ekstra mye. Dette kan for eksempel være i tilfeller, der ett av barna har tapt inntekt på å hjelpe en syk forelder.

Eksempler på arvefordelingen

I det første eksemplet gjelder disse forutsetningene:

  • Fellesboet er på 12 millioner kroner
  • Avdøde var gift
  • Har tre barn, derav ett særkullsbarn
  • Ikke testamentert noe
Arvefordeling:
Ektefelle arver 1/4-del 1 500 000
Livsarvinger 2/3-del 4 000 000
Rest til livsarvinger 500 000
Samlet til livsarvinger 4 500 000
Til særkullsbarn 1 500 000
Sum arv 6 000 000

Forutsetninger i eksempel 2:

  • Fellesboet er på 12 millioner kroner
  • Avdøde var gift
  • Har ett barn
  • Har testamentert maksimalt
Arvefordeling:
Ektefelle arver 1/4-del 1 500 000
Livsarvinger 2/3-del 4 000 000
Testamentert 500 000
Sum arv 6 000 000

 

Arvefordelingskalkulator

Kalkulatoren beregner hvordan fordelingen av arven blir. Den tar også hensyn til eventuelle begrensninger i arven til ektefelle og barn.

Her finner du arvefordelingskalkulatoren.

 

Les mer om arv:

Pliktdelsarv

Ektefellens arverettighet

Testament

Dette kan du testamentere bort

Uskiftet bo

Lover:

Arveloven