Det er liten forskjell mellom en selveierleilighet og en borettslagsleilighet.
Borettsloven fikk en rekke endringer i lovverket for en borettslagsleilighet i 2005. Loven ga en direkte eierett og større disposisjonsrett.
Borettslaget er én juridisk enhet til forskjell fra selveierboligene som hver er en juridisk enhet.
De viktigste endringene er:
- Kjøpere av får det samme forbrukervernet som andre boligkjøpere har hatt gjennom Bustadsoppføringslova og Avhendingsloven.
- Forkjøpsretten består fortsatt, men den skal avklares langt raskere. Fristen settes ned til 20 dager. Den kan gå ned til fem dager hvis selger har gitt et forhåndsvarsel om at boligen skal selges.
- Andelseierne har nå en direkte eierrett til leiligheten. Nå har de en eksklusiv eierrett, i stedet for en leierett som var regulert etter husleieloven.
- Andelseieren har fått større disposisjonsrett over leiligheten. Eieren kan fritt gjøre et han vil innenfor leilighetens fire vegger, på samme måte som en selveier.
- Leiligheten kan leies ut i inntil tre år uten å oppgi noen særskilt grunn. Men eieren må ha bodd der minst ett av de siste tre årene. Til nær familie kan det leies ut i ubegrenset tid.
- Eieren får fullt ansvar for innvendig vedlikehold. Borettslaget vil for eksempel aldri være ansvarlig for utskifting av utstyr i leiligheten. Borettslaget vil betale for det som er felles. Kostnadene til dette vil gå inn i fellesutgiftene.
Adkomstdokumentene («eierpapirene») besto tidligere av et innskuddsbevis og en leiekontrakt. I den nye loven faller leiekontrakten bort. Men selv om leiekontrakten har falt bort kan forhold som er omtalt i leiekontrakten fortsatt gjelde. Dette kan for eksempel være vedlikeholdsplikt og rett til å holde kjæledyr.
Borettsandelene identifiseres i grunnboken med en unik andelsidentifikasjon. Andelsidentifikasjonen er basert på borettslagets organisasjonsnummer og et andelsnummer.
Les mer om eierformer:
Aksjeleilighet og obligasjonsleilighet
Les mer om borettslag: