Søk SmartePenger SearchDisplay a modal window with a form that allows searching across Smartepenger website

Beregningsgrunnlag for egenandelen som skal betales på sykehjem bestemmes i tre trinn. Først et fribeløp, deretter 75 prosent, til slutt 85 prosent av det overskytende.

Når en beboer på et sykehjem er på et langtidsopphold vil den største delen av inntekten gå til betaling for sykehjemmet. Hvor mye som skal betales avhenger av inntekter, og nærmere bestemte fradrag. Det har også betydning om beboeren er enslig eller gift.

Det skilles mellom to oppholdstyper:

Korttidsopphold:
Tidsavgrenset opphold i institusjon gitt som døgnopphold, dagopphold eller nattopphold. Kommunen kan ta inntil 180 kroner per døgn for korttidsopphold og inntil 100 kroner for det enkelte dag- eller nattopphold. Avlastningsopphold skal det ikke betales for.

Langtidsopphold: 
Opphold i institusjon på ubestemt tid eller tidsavgrenset opphold når vedkommende har vært på institusjon i minst 60 døgn per kalenderår.

Dette inngår i beregningsgrunnlaget

Beregningsgrunnlaget tar alltid utgangspunkt i samme året som beboeren bor der. Det er hele året som skal brukes også i innflyttingsår og utflyttingsår.

De aller fleste inntektstyper er med i beregningsgrunnlaget:

  • Pensjoner og andre løpende trygdeytelser
  • Arbeidsinntekt
  • Næringsinntekt
  • Leieinntekt (også skattefrie leieinntekter)
  • Renter og annen avkastning av formue

Fra disse inntektene skal det trekkes fra skatt, men ikke skatt på formue. Skatt på gevinst på for eksempel aksjer, aksjefond, og eiendom skal også trekkes ut av skatten, siden disse inntektene heller ikke er med i beregningsgrunnlaget. Formuesskatten og skatt på disse gevinstene trekkes da altså ikke fra grunnlaget for beregning av sykehjemsplassen.

Gjeldsrenter skal også trekkes fra grunnlaget. Nettoen av dette danner da grunnlaget for beregning av egenandel.

Renteinntekter som står på konto som bare beboeren disponerer skal med i beregningen. Fra konto som disponeres av begge skal halvparten av renteinntektene med. For kontoer som ektefeller/samboer disponerer skal ikke renteinntektene tas med.

Beboeren kan fritt gi bort arv og gaver. Så lenge det er en reell overføring kan ikke renter eller annen avkastning fra formue tas med i beregningen.

Hvis beboeren gir bort hele kontobeløpet til ektefelle eller andre pårørende, kan ikke institusjonen ta med renter av dette i grunnlaget.

Fradrag i beregningsgrunnlaget - forsørgerfradrag

Hvis den som oppholder seg på institusjon har hjemmeværende ektefelle eller mindreårige barn (eller forsørger barn over 18 år), skal det gjøres fradrag i beregningsgrunnlaget.

Det er to fradrag som skal beregnes, og et som kan gis skjønnsmessig. Fradrag gis etter at inntekten er fratrukket skatt og gjeldsrenter, slik det er beskrevet ovenfor.

Slik beregnes det:

  Forsørgerfradraget
  Tenkt minstepensjon
- Inntekt for beboers ektefelle
+ 50 % av beboers offentlige og private pensjoner
+ Boligfradrag (skjønnsmessig)
= Forsørgerfradrag

Et viktig tall er grunnpensjonen som tilsvarer grunnbeløpet. Fra 1.5.22 er dette 111.477 kroner. Når pensjonen utbetales, får aleneboende full grunnpensjon. Ektefeller som lever sammen, får utbetalt 90 prosent av grunnpensjonen. Men når den ene kommer på langtidsopphold på sykehjem bor de ikke lenger samme. Måneden etter at den ene har flyttet inn på sykehus skal pensjonene til begge omregnes til full grunnpensjon.

Et annet viktig tall er tilleggspensjonen. Dette er pensjonen som er tjent opp i tillegg til grunnpensjonen. Særtillegg er også et uttrykk. Dette er et tillegg som gis når tilleggspensjonen ikke er nok til å komme opp i minstepensjonen.

Tenkt etterlattepensjon

Dette fradraget skal tilsvare minste brutto pensjonsytelser som ektefelle/barn ville fått fra folketrygden hvis institusjonsbeboeren var død. Dette kalles tenkt etterlattepensjon. Det skal være det høyeste av tre alternativer:

  • Hovedalternativet er å beregne dette ved å ta grunnpensjonen/grunnbeløpet og legge til 55 prosent av tilleggspensjonen til beboer, og 55 prosent av tilleggspensjon til ektefelle.
  • Hvis grunnbeløpet pluss særtillegget (grunnbeløpet) er høyere brukes dette. I praksis er dette 2 G.
  • Hvis grunnbeløpet pluss hjemmeboendes tilleggspensjon er høyere brukes dette.

Ektefelles inntekt

Ektefellens arbeidsinntekt og folketrygdpensjoner skal reduseres krone for krone mot den tenkte etterlattepensjonen. Andre inntekter som ektefelle har skal ikke motregnes. Dette gjelder blant annet offentlige og private pensjoner.

Fradrag for beboers offentlige og private pensjoner

I tillegg gjøres det fradrag med et beløp som tilsvarer 50 prosent av beboerens brutto offentlige pensjoner etter samordning, og 50 prosent av beboerens brutto private pensjonsytelser. Det gis ikke fradrag for selve folketrygdens ytelse. Med en offentlig pensjon på 350.000 kroner, der folketrygden er 275.000 kroner, blir dette fradraget 50 prosent av 75.000 kroner. 

Skjønnsmessig fradrag

Fradrag kan også fastsettes på grunnlag av hva som er rimelig ut fra beboerens inntekt og forholdene for øvrig. Dette er en skjønnsmessig vurdering som gjøres av kommunen. Det er ikke en plikt å gi slike skjønnsmessige fradrag. Hva som kan gis av fradrag er derfor ulikt mellom kommunene.

For eksempel kan det være at en fri formue må være under en viss grense. Det er også vanlig at et slikt fradrag gis i et lite tidsrom, for eksempel at det gis for de første 2 månedene. Det må sjekkes opp i hvert enkelt tilfelle hva som er retningslinjene for kommunen.

Et skjønnsmessig fradrag kan også gis til dem som ikke har ektefelle eller barn hjemme.

Beregning av egenandelen

Egenandelen skal ikke overstige de reelle oppholdsutgiftene. Hva det maksimale beløpet skal være blir bestemt for hver enkelt institusjon. Det er de færreste som kommer opp i dette taket.

Egenandelen bestemmes etter disse reglene:

  1. Det er først et fribeløp på 10.000 kroner (9.400 kroner i 2023). En beboer som uten selv å ville det legges inn på dobbeltrom, får et fribeløp på 48.000 kroner (45.400 kroner i 2023)
  2. Deretter er egenandelen 75 prosent opp til 1 G. Det vil si 75 prosent av det mellom 10.000 kroner og 118.620 kroner (1G).
  3. Av det overskytende skal det betales 85 prosent i egenandel.

Eksempel på beregning av egenandel for enslig

Dette er et eksempel på beregning for en enslig. Her er utgangspunktet en pensjon på 23.000 kroner i måneden, og renteinntekter på 500 kroner. Dette gir en samlet skatt på 636 kroner per mnd (7.635 i året) i 2024.

Dette gjør at beboeren må betale 17.821 kroner per måned i egenandel.

  Beløp    
Pensjon 23 000    
Renteinntekt 500    
Skatt 636    
Gjeldsrenter 0    
Grunnlag 22 864    
Fribeløp 833    
Egenandel opp til 1 G 6 789    
Egenandel over 1 G 11 032    
Sum egenandel 17 821    
Beholder selv etter skatt 4 543    

Eksempel på egenandel med rett til forsørgerfradrag

I dette eksemplet er det tatt med et ektepar, noe som gjør at beboeren har rett til forsørgerfradrag.

Her er det forutsatt at beboeren får 25.000 kroner per måned fra folketrygden, av dette er tilleggspensjonen på 16.000 kroner. I tillegg er det 8.000 kroner i andre pensjoner (fra offentlig som KLP og Statens Pensjonskasse, og andre private pensjoner).

Når renteinntekt og skatt er tatt hensyn til, er grunnlaget for betaling av egenandel 27.287 kroner. Formuesskatten skal altså trekkes ut av skatten.

For å beregne forsørgerfradraget må det først beregnes den tenkte etterlattepensjonen. Her velges det beste av de tre alternativene. I dette tilfellet blir det alternativ 1, som gir en tenkt etterlattepensjon på 24.140

Inntekten til ektefelle på 20.000 går til fradrag i forsørgerfradraget.

I tillegg skal det legges til 50 prosent av beboers tilleggspensjon, som blir på 4.000 kroner i dette eksemplet. Det er forutsatt null i fradrag for boligutgifter (skjønnsmessig fradrag).

Samlet forsørgerfradrag blir da 8.140 kroner. Endelig grunnlag for beregning av egenandel blir da 19.147 kroner.

Dette gjør at beboeren må betale 14.778 kroner i egenandel (per år).

  Beløp  
Beboerens pensjon fra folketrygden 25 000  
Av dette er tilleggspensjon 16 000  
Beboerens private pensjoner fra offentlig og privat 8 000  
Renteinntekt (beboer) 500  
Skatt beboer 6 213  
Gjeldsrenter 0  
Grunnlag betaling egenandel 27 287  
Ektefelle/samboer    
Ektefelles/samboers inntekt 20 000  
Av dette er tilleggspensjonen 11 000  
     
Beregning av tenkt etterlattepensjon – 3 alternativer  
Alternativ 1:    
Grunnpensjon, evt grunnbeløpet 9 290  
55 prosent av beboerens tilleggspensjon 8 800  
55 prosent av ektefellens tilleggspensjon 6 050  
Tenkt etterlattepensjon alt 1 24 140  
Alternativ 2:    
Grunnpensjon, evt grunnbeløpet 9 290  
Særtillegg= grunnbeløpet 9 290  
Tenkt etterlattepensjon alt 2 18 580  
Alternativ 3:    
Grunnpensjon, evt grunnbeløpet 9 290  
Ektefellens tilleggspensjon 11 000  
Tenkt etterlattepensjon alt 3 20 290  
     
Beregning av forsørgerfradrag  
Tenkt etterlattepensjon (beste alt.) 24 140  
Fradrag for ektefellens inntekt -20 000  
50 prosent av beboers private pensjoner 4 000  
Skjønnsmessig fradrag for boligutgifter 0  
Samlet forsørgerfradrag 8 140  
     
Resultat:    
Grunnlag for betaling av egenandel 19 147  
Fribeløp 758  
Egenandel opp til 1 G 6 399  
Egenandel over 1 G 8 379  
Sum egenandel 14 778  
Beboer beholder selv etter skatt 4 010  

Kalkulator for beregning av egenandel

Kalkulatoren beregner egenandelen både for enslige og for de som er gift/samboende. I skillefanen "alene" beregner kalkulatoren egenandelen for de som ikke har noen hjemmeboende (ektefelle/samboende).

På skillefanene "Gift" beregnes egenandelen når du er gift eller samboende. I det tilfellet har beboeren rett til et forsørgerfradrag.

Kalkulator for beregning av egenandel

Betalingen

For langtidsopphold kan krav om egenandel først gjøres gjeldende etter en måned regnet fra innflyttingsdato. Ved flytting direkte fra annen institusjon eller privat forpleining skal tiden for opphold i denne institusjon mv. medregnes.

Plikten til å yte egenandel gjelder til og med den dagen institusjonsoppholdet opphører.

Maksimal betaling

For hvert enkelt sykehjem skal det fastsette en maksimal egenandel for beboere. Sykehjemmet kan ikke sette dette høyere enn det det koster å drive sykehjemmet per plass. Kapitalutgiftene skal ikke tas med. Kommunene har eventuelt muligheten til å fastsette dette likt for alle sykehjem i kommunen.

Kostanden per plass er såpass høy at det er svært få som har en inntekt som er såpass høy at dette taket nås. Kostnaden per plass varierer mye, og ligger i området 30.000 til 80.000 kroner.

Etteroppgjør 

Når skatteoppgjøret for det enkelte år foreligger vil det bli foretatt et etteroppgjør som vil gi en korrekt egenbetaling. Det vil da bli korrigert for riktig skatt, pensjoner og kapitalinntekt, samt eventuell næringsinntekt, arbeidsinntekt, leieinntekt m.m. Det beregnes også korrekte fradrag som forsørgerfradrag, fradrag for gjeldsrenter m.v.

Kommunen har en plikt til å tilbakebetale beløpet som beboeren har betalt for mye. I motsatt fall har kommen en rett til å kreve tilbake beløpet, men ingen plikt.

Sluttoppgjør

Beboeren plikter å betale for oppholdet til og med den dagen oppholdet opphører. Ved opphør av oppholdet blir det foretatt et sluttoppgjør. Saksbehandlingen for denne type oppgjør kan ta lang tid (opptil 1,5 år).

Dette dekker institusjonen

Forskriften sier dette: Egenandelen skal omfatte kost, losji, medisiner mv. samt helse- og omsorgstjenester som kommunen organiserer etter helse- og omsorgstjenesteloven.

Siden bestemmelsen ikke er uttømmende skal kommunen konkret vurdere hvilke andre ytelser som eventuelt skal være omfattet av vederlaget. Vurderingen av hvilke ytelser dette gjelder kan bli ulik for de forskjellige beboergruppene.

Klage

Det kan klages på vedtaket om egenbetaling til Fylkesmannen. Klagen kan også fremsettes av nærmeste pårørende eller verge. Klageren kan kreve innsyn i alle dokumentene i saken.

Ved en klage må det oppgis hvilket vedtak det klages over, og hvilken endring som ønskes.

Se også:

Gjenlevendepensjon
Her kan se hvordan gjenlevendepensjon blir beregnet. Dette har betydning for fradrag i beregningsgrunnlaget.

Kalkulator:

Betaling for opphold på sykehjem
Beregn størrelsen på egenandelen som en beboer på sykehjem må betale.

Eksterne nettsteder:

Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester