Beregningsgrunnlag for egenandelen som skal betales på sykehjem bestemmes i tre trinn. Først et fribeløp, deretter 75 prosent, til slutt 85 prosent av det overskytende.

Når en beboer på et sykehjem er på et langtidsopphold vil den største delen av inntekten gå til betaling for sykehjemmet.

Hvor mye som skal betales avhenger av inntekter, og nærmere bestemte fradrag. Det har også betydning om beboeren er enslig eller gift.

Det skilles mellom to oppholdstyper:

Korttidsopphold:
Tidsavgrenset opphold i institusjon gitt som døgnopphold, dagopphold eller nattopphold. Kommunen kan ta inntil 170 kroner per døgn for korttidsopphold og inntil 90 kroner for det enkelte dag- eller nattopphold. Avlastningsopphold skal det ikke betales for.

Langtidsopphold: 
Opphold i institusjon på ubestemt tid eller tidsavgrenset opphold når vedkommende har vært på institusjon i minst 60 døgn per kalenderår.

Dette inngår i beregningsgrunnlaget

Beregningsgrunnlaget tar alltid utgangspunkt i samme året som beboeren bor der. Det er hele året som skal brukes også i innflyttingsår og utflyttingsår.

De aller fleste inntektstyper er med i beregningsgrunnlaget:

  • Pensjoner og andre løpende trygdeytelser
  • Arbeidsinntekt
  • Næringsinntekt
  • Leieinntekt (også skattefrie leieinntekter)
  • Renter og annen avkastning av formue

Fra disse inntektene skal det trekkes fra skatt, men ikke skatt på formue. Skatt på gevinst på for eksempel aksjer, aksjefond, og eiendom skal også trekkes ut av skatten, siden disse inntektene heller ikke er med i beregningsgrunnlaget.

Gjeldsrenter skal også trekkes fra grunnlaget. Nettoen av dette danner da grunnlaget for beregning av egenandel.

Renteinntekter som står på konto som bare beboeren disponerer skal med i beregningen. Fra konto som disponeres av begge skal halvparten av renteinntektene med. For kontoer som ektefeller/samboer disponerer skal mikke renteinntektene tas med.

Beboeren kan fritt gi bort arv og gaver. Så lenge det er en reell overføring kan ikke renter eller annen avkastning fra formue tas med i beregningen.

Hvis beboeren gir bort hele kontobeløpet til ektefelle eller andre pårørende kan ikke institusjonen ta med renter av dette i grunnlaget.

Gevinst ved salg av eiendom skal ikke tas med i grunnlaget, med mindre dette er et ledd i næringsvirksomhet. Heller ikke skatt på gevinst av aksjer, aksjefond ol skal tas med i beregningen.

Fradrag i beregningsgrunnlaget

Hvis den som oppholder seg på institusjon har hjemmeværende ektefelle eller mindreårige barn (eller forsørger barn over 18 år), skal det gjøres fradrag i beregningsgrunnlaget.

Det er to fradrag som skal beregnes, og et som kan gis skjønnsmessig. Fradrag gis etter at inntekten er fratrukket skatt og gjeldsrenter.

Tenkt etterlattepensjon

Dette fradraget skal tilsvare minste brutto pensjonsytelser som ektefelle/barn ville fått fra folketrygden hvis institusjonsbeboeren var død. Dette kalles tenkt etterlattepensjon. Dette skal være det høyeste av tre alternativer:

  • Hovedalternativet er å beregne dette ved å ta grunnpensjonen/grunnbeløpet og legge til 55 prosent av tilleggspensjonen til beboer, og 55 prosent av tilleggspensjon til ektefelle.
  • Hvis grunnbeløpet pluss særtillegget (grunnbeløpet) er høyere brukes dette
  • Hvis grunnbeløpet pluss hjemmeboendes tilleggspensjon er høyere brukes dette.

All inntekt som ektefelle har trekkes fra dette.

Fradrag for beboers offentlige og private pensjoner

I tillegg gjøres det fradrag med et beløp som tilsvarer 50 prosent av beboerens brutto offentlige pensjoner etter samordning, og 50 prosent av beboerens brutto private pensjonsytelser. Det gis ikke fradrag for selve folketrygdens ytelse. Med en offentlig pensjon på 350.000 kroner, der folketrygden er 275.000 kroner, blir dette fradraget 50 prosent av 75.000 kroner. 

Skjønnsmessig fradrag

Fradrag kan også fastsettes på grunnlag av hva som er rimelig ut fra beboerens inntekt og forholdene for øvrig. Dette er en skjønnsmessig vurdering som gjøres av kommunen. Det er ikke en plikt å gi slike skjønnsmessige fradrag. Hva som kan gis av fradrag er derfor ulikt mellom kommunene.

For eksempel kan det være at en fri formue må være under en viss grense. Det er også vanlig at et slikt fradrag gis i et lite tidsrom, for eksempel at det gis for de første 2 månedene. Det må sjekkes opp i hvert enkelt tilfelle hva som er retningslinjene for kommunen.

Et skjønnsmessig fradrag kan også gis til dem som ikke har ektefelle eller barn hjemme.

Beregning av egenandelen

Egenandelen skal ikke overstige de reelle oppholdsutgiftene. Hva det maksimale beløpet skal være blir bestemt for hver enkelt institusjon. Det er de færreste som kommer opp i dette taket.

Egenandelen bestemmes etter disse reglene:

  1. Det er først et fribeløp på 8.700 kroner. En beboer som uten selv å ville det legges inn på dobbeltrom, får et fribeløp på 41.600 kroner
  2. Deretter er egenandelen 75 prosent opp til 1 G. Det vil si 75 prosent av det mellom 8.700 kroner og 99.858 kroner (1G).
  3. Av det overskytende skal det betales 85 prosent i egenandel.

Eksempel på beregning av egenandel for enslig

Dette er et eksempel på beregning for en enslig. Her er utgangspunktet en pensjon på 250.000 kroner, og renteinntekter på 5.000 kroner. Dette gir en samlet skatt på 17.156 kroner i 2020.

Dette gjør at beboeren må betale 117.916 kroner (9.816 kroner per mnd) i egenandel.

Beløp
Pensjon 250 000
Renteinntekt 5 000
Skatt 17 156
Gjeldsrenter 0
Grunnlag 237 844
Fribeløp 8 700
Egenandel opp til 1 G 68 369
Egenandel over 1 G 117 288
Sum egenandel 185 657
Beholder selv etter skatt 52 187

Eksempel på egenandel med rett til forsørgerfradrag

I dette eksempelet er det tatt med et ektepar, noe som gjør at beboeren har rett til forsørgerfradrag.

Her er det forutsatt at beboeren får 300.000 kroner fra folketrygden og tilleggspensjoner på 100.000 kroner.

Når renteinntekt og skatt er tatt hensyn til, er grunnlaget for betaling av egenandel 328.163 kroner. Formuesskatten skal altså trekkes ut av skatten.

Deretter trekkes forsørgerfradraget fra. Dette fradraget kan altså bestå av tre deler:

  • Tenkt gjenlevendepensjon
  • 50 prosent av beboers tilleggspensjon
  • Et eventuelt boligfradrag

Fradraget for tenkt gjenlevendepensjon blir her 65.014 kroner, etter fradrag av den hjemmeværendes inntekt på 200.000 kroner. 50 prosent av tilleggspensjonen blir 50.000 kroner. Det er forutsatt null i fradrag for boligutgifter (skjønnsmessig fradrag. Samlet forsørgerfradrag blir 115.014 kroner.

Endelig grunnlag for beregning av egenandel blir da 213.149 kroner.

 Dette gjør at beboeren må betale 164.666 kroner i egenandel (per år).

Beløp
Beboerens pensjon fra folketrygd 300 000
Beboerens tilleggspensjon fra offentlig og privat 100 000
Ektefelles/samboers inntekt 200 000
Renteinntekt (beboer) 5 000
Skatt beboer 76 837
Gjeldsrenter 0
Grunnlag betaling egenandel 328 163
Forsørgerfradrag:
Beregning av tenkt etterlattepensjon
Tenkt etterlattepensjon fra beboer 265 014
Etter reduksjon fra ektefelles inntekt 65 014
Fradrag i grunnlaget
50 prosent av beboers tilleggspensjonen 50 000
Fradrag for boligutgifter 0
Samlet forsørgerfradrag 115 014
Resultat:
Grunnlag for betaling av egenandel 213 149
Fribeløp 8 700
Egenandel opp til 1 G 68 369
Egenandel over 1 G 96 297
Sum egenandel 164 666
Beholder selv etter skatt 163 497

Kalkulator for beregning av egenandel

Kalkulatoren beregner egenandelen både for enslige og for de som er gift/samboende. I skillefanen "alene" beregner kalkulatoren egenandelen for de som ikke har noen hjemmeboende (ektefelle/samboende).

På skillefanene "Gift" beregnes egenandelen når du er gift eller samboende. I det tilfellet har beboeren rett til et forsørgerfradrag.

Kalkulator for beregning av egenandel

Betalingen

For langtidsopphold kan krav om egenandel først gjøres gjeldende etter en måned regnet fra innflyttingsdato. Ved flytting direkte fra annen institusjon eller privat forpleining skal tiden for opphold i denne institusjon mv. medregnes.

Plikten til å yte egenandel gjelder til og med den dagen institusjonsoppholdet opphører.

Maksimal betaling

For hvert enkelt sykehjem skal det fastsette en maksimal egenandel for beboere. Sykehjemmet kan ikke sette dette høyere enn det det koster å drive sykehjemmet per plass. Kapitalutgiftene skal ikke tas med. Kommunene har eventuelt muligheten til å fastsette dette likt for alle sykehjem i kommunen.

Kostanden per plass er såpass høy at det er svært få som har en inntekt som er såpass høy at dette taket nås. Kostnaden per plass varierer mye, og ligger i området 30.000 til 80.000 kroner.

Etteroppgjør 

Når skatteoppgjøret for det enkelte år foreligger vil det bli foretatt et etteroppgjør som vil gi en korrekt egenbetaling. Det vil da bli korrigert for riktig skatt, pensjoner og kapitalinntekt, samt eventuell næringsinntekt, arbeidsinntekt, leieinntekt m.m. Det beregnes også korrekte fradrag som forsørgerfradrag, fradrag for gjeldsrenter m.v.

Kommunen har en plikt til å tilbakebetale beløpet som beboeren har betalt for mye. I motsatt fall har kommen en rett til å kreve tilbake beløpet, men ingen plikt.

Sluttoppgjør

Beboeren plikter å betale for oppholdet til og med den dagen oppholdet opphører. Ved opphør av oppholdet blir det foretatt et sluttoppgjør. Saksbehandlingen for denne type oppgjør kan ta lang tid (opptil 1,5 år).

Dette dekker institusjonen

Forskriften sier dette: Egenandelen skal omfatte kost, losji, medisiner mv. samt helse- og omsorgstjenester som kommunen organiserer etter helse- og omsorgstjenesteloven.

Kost

Losji

Medisiner

Transport og reiseutgifter

Hygieneartikler

 

Siden bestemmelsen ikke er uttømmende skal kommunen konkret vurdere hvilke andre ytelser som eventuelt skal være omfattet av vederlaget. Vurderingen av hvilke ytelser dette gjelder kan bli ulik for de forskjellige beboergrupper.

Klage

Det kan klages på vedtaket om egenbetaling til Fylkesmannen. Klagen kan også fremsettes av nærmeste pårørende eller verge. Klageren kan kreve innsyn i alle dokumentene i saken.

Ved en klage må det oppgis hvilket vedtak det klages over, og hvilken endring som ønskes.

Se også:

Gjenlevendepensjon
Her kan se hvordan gjenlevendepensjon blir beregnet. Dette har betydning for fradrag i beregningsgrunnlaget.

Kalkulator:

Betaling for opphold på sykehjem
Beregn størrelsen på egenandelen som en beboer på sykehjem må betale.

Eksterne nettsteder:

Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester