Tidshorisonten på plasseringen bestemmer hvor høy risiko du bør ta.

Tidshorisont er helt avgjørende for hvordan du skal plassere eller spare pengene. Ikke alle plasseringer egner seg for en kortsiktig plassering. Dette har sammenheng med at verdien av en del plasseringer varierer sterkt i kurs, slik at utslagene kan bli tilfeldige på kort sikt.

Jo større variasjon man forventer i avkastningen, jo lengre bør tidshorisonten være.

Derfor må det være lenger på aksjer og aksjefond enn på de fleste andre plasseringer. Du bør for eksempel ha en lengre tidshorisont ved plassering i et obligasjonsfond enn i et pengemarkedsfond. I tillegg vil høye omkostninger ved kjøp og salg på en del investeringer tilsi en lang tidshorisont.

Risiko avhenger av tidshorisonten

Størrelsen på risikoen avhenger helt av tidshorisonten. Plasserer du pengene i en tiårs statsobligasjon, kan den synke kraftig i kurs. Stiger plutselig rentenivået rett etter plasseringen fra 2 prosent til 3 prosent, faller kursen med ca. 8,5 prosent. Hvis du sitter med den i alle de ti årene, vil ikke denne svingningen ha betydning. Du er sikker på å få igjen pålydende ved forfall. Da ligger det ingen risiko i kurssvingningene, men en risiko for at du får for lav avkastning i forhold til alternative plasseringer.

Generelt er det slik at for verdipapirer som svinger sterkt i verdi, vil avkastningen nærme seg den gjennomsnittlige forventede meravkastningen jo lengre tid som går. Dette er grunnen til at vi anbefaler en større andel risikofylte papirer når du skal plassere pengene langsiktig.

Spesielt penger som skal være disponible (eller muligens skal disponeres) i ganske nær fremtid, bør plasseres forsiktig. Hvis du for eksempel sparer for å kjøpe et hus, bør sparingen skje uten at verdien av oppspart kapital svinger. Ellers kan du risikere at den oppsparte kapitalen er mindre verdt når du trenger den.

Del opp i flere tidshorisonter

Ofte er det slik at noe av pengene skal plasseres svært langsiktig, andre deler skal brukes til noe spesielt om ganske kort tid. Dette betyr at du kan ha forskjellig tidshorisont på forskjellige deler av totalporteføljen. Du kan for eksempel dele pengene du skal plassere inn i fire deler:

  • Likviditetsreserve/buffer
  • Definert behov innen en viss tid
  • Usikkert behov innen en viss tid
  • Langsiktig plassering

En likviditetsreserve er gjerne noe som blir plassert i bank eller det korte pengemarkedet. Et definert behov er noe du vet du skal bruke pengene på innen en viss tid. Dette kan for eksempel være at du skal bruke 200.000 kroner på ny bil om to år.

Et usikkert behov definerer vi som et behov som kan komme, men ikke på noen måte er sikkert. Når du skal plassere pengene, må du ta utgangspunkt i den kortest mulige tidshorisonten. Hvis du kanskje skal bruke pengene om to år, må du plassere dem ut fra at du vil trenge dem da.

 

Se også:

Risiko

Spredning er fornuftig

Skatt og sparing

Kalkulatorer:

Hvor høy aksjeandel tåler du
Kalkulatoren hjelper deg til å bestemme hvor høy aksjeandel du tåler å ha i porteføljen din.

Meravkastningskalkulator
Kalkulatoren viser deg hvor store forskjellene blir i forventet avkastning med ulike spareformer.