Slik kan du sette opp en plan for hva innholdet i en langsiktig aksjefondsportefølje kan være.

Her ser vi bare på plasseringen i aksjefond, når dette beløpet er bestemt. Før dette må du ha gjort deg opp en formening om hvordan du totalt sett skal plassere pengene i forskjellige aktiva. For eksempel bank, eiendom, rentefond, aksjefond ol.

Dette kan du lese mer om i Bygg din egen portefølje.

For å sette opp en aksjefondportefølje kan du følge disse fire trinnene.

  1. Hvilke regioner skal du velge
  2. Aktive fond eller indeksfond
  3. Hvor mange fond skal du ha
  4. Hvilke fond skal du velge

Disse trinnene gjelder enten du skal sette opp en spareplan og/eller det er en sum som skal plasseres i aksjefond.

Det finnes ingen fasit på hvilke fordelinger og hvilke fond du skal velge. Unntaket er indeksfondene der det er kostnadene som er det avgjørende. Det er heller ingen grunn til å velge passive fond fordi de ligger nær opp til indeksen, og den kjøper du billigere gjennom indeksfondene.

Du bør velge aksjefond slik at risikoen minimeres uten at forventet avkastning reduseres. Mange tar ekstra høy risiko uten at det gir høyere avkastning.

Hvilke regioner skal du velge

For de fleste «vanlige» fondssparere er det to hovedvalg. Dette er å plassere pengene i norske aksjefond, og globale aksjefond.

Norge er et lite land og har en børs overlesset med råvarer, særlig olje. Den svinger derfor mye. I et globalt aksjefond spres fondsmidlene dine over utallige bransjer og regioner. Et kraftig fall i en enkelt region eller bransje har begrenset innvirkning på den samlede avkastningen.

Derfor faller et globalt aksjefond mindre enn et norsk aksjefond i nedgangstider. Avkastningen er derimot den samme - normalt. Velger du globalt aksjefond får du altså bedre betalt for risikoen. Og nettopp det er målet for enhver avkastning. Høyest mulig avkastning til en gitt risiko.

Men i et globalt fond har du valutarisikoen. På den annen side er det slik at når oljeprisen faller vil det gjerne svekke den norske krona, og det gir en valutagevinst på utenlandsfondene.

Globale fond plasserer du i for å få en god spredning på porteføljen.  Dette gir en jevnere avkastning enn hva ett marked vil gi.

Det er naturlig at du plasserer en del av fondsmidlene i det norske markedet, fordi du har pengene dine i norsk valuta For eksempel til pensjon.

Når vi snakker om en langsiktig plassering bør de globale fondene ha en andel på 50 til 75 prosent. Skal du bare ha ett aksjefond, velg et globalt indeksfond. I praksis bør du ha flere, og da kan du ha en kombinasjon.

Du kan også vurdere en liten andel i aksjefond rettet mot nye markeder (emerging markets). Globale aksjefond er ofte undervektet på de fremvoksende markedet, dvs underutviklede regioner, som for eksempel Afrika, India og Sør-Amerika. Skal du ha andre typer fond bør du ha en litt større interesse for temaet.

Det er ingen ting i veien for å sette av en liten andel som skal gå til smalere regionfond, eller bransjefond som ren spekulasjon. Men du kan ikke forvente høyere avkastning enn brede fond. Men har du flaks, kan bransjefond gi en god del høyere avkastning i perioder, men også en god del lavere avkastning. Et offshorefond har for eksempel vesentlig høyere risiko enn et worldwide finansfond.

Aktive eller passive fond (indeksfond)

Neste skritt er å fordele plasseringene på aktive fond og indeksfond. Her bør du plassere minst 50 prosent i indeksfond. All forskning har vist at indeksfond i gjennomsnitt gjør det best over lagt tid fordi de har de laveste kostnadene. Man kan i det slik at du gjennom indeksfondene får kjøpt markedsavkastningen billigst.

På den annen side kan vi ikke utelukke at noen aktive fond vil systematisk gjøre det bedre enn indeksen. Med aktive fond menes det fond som tar posisjoner langt fra indeksen.

Les mer om aktive fond og indeksfond:

Indeksfond

Indeksfond eller aktivt aksjefond?

Hvor mange fond skal du ha

For indeksfond er det mindre grunn til å bruke flere fond siden innholdet er veldig likt. Det gir ikke noe ekstra risikospredning på å bruke flere fond.

For aktive fond er det mye viktigere å bruke flere fond for å minimere flaks/uflaks med valg av fond.

Selv om du ikke har så mye penger å spare i starten, er det riktig over lengre tid å bruke flere fond enn ett innenfor hvert segment. På den måten unngår du å ha uflaks med én type fond. Skal du spare over lang tid, kan du veksle mellom fond underveis. Skal du plassere et litt større beløp, kan du spre deg med én gang.

Minsteinnskuddene på de aller fleste fondene er så små at dette sjelden skaper noen problemer å sette sammen den aksjeporteføljen du ønsker.

Hvilke fond skal du velge

Etter å ha vært gjennom de tre første trinnene kan du nå velge fond innenfor de enkelte fondsklassene. For indeksfondene er altså saken enkel, du velger det fondet som er billigst. Men ofte er kostnadsnivået likt. Om du da plasserer i begge med samme kostnad eller bare ett spiller veldig liten rolle sett over litt lengre tid.

Her finner du indeksfondene du kan velge blant: Indeksfond

For aktivt forvaltede fond finnes det ingen oppskrift som beviselig har fungert. Siden det er prestasjoner som er avgjørende, er det naturlig å se på hvilke fond som har gjort det best over lengre tid. Samtidig som det justeres for risiko, det vil si svingningene i fondet. Men det avgjørende i praksis er avkastningen.

Du bør altså som hoveddel velge de aktive fond som investerer bredt. Du kan ikke filtrere disse ut av fondslistene som du finner på nett. Vi har derfor lagd en oversikt over fond som investerer bredt i det norske markedet og det globale markedet. Her finner du denne fondslisten.

Du kan se spesielt på avkastning (rullerende) siste tre år og siste 5 år. Dette kan du gjøre via lenkene under:

Sjekk avkastning siste tre år for norske fond

Sjekk avkastning siste fem år for norske fond

Sjekk avkastning siste tre år for globale fond

Sjekk avkastning siste fem år for globale fond

Når vi ser på årsavkastningen hvert enkelt år, vil du se at fondene som ligger på topp endrer seg for hvert år. Følger du lenkene under kan du både se hvilke som har vært blant de fem beste og fem dårligste, samt årsavkastningen for de hvert av de siste årene.

Her kan du se på kalenderårsavkastningen (år for år) på norske aksjefond.

Her kan du se på kalenderårsavkastningen (år for år) på globale aksjefond.

Nå har vi i utgangspunktet bare beskrevet norske og globale fond. Dette er fordi disse fondstypene passer for de fleste. Men det finnes en hel rekke andre alternativer. Les mer om disse i aksjefondenes fondsinndeling.

Månedlig sparing

Rent praktisk kan det være at du ikke kan plassere i et fond fordi første gangs minsteinnskudd kan være for stort. Men dette er ikke noe stort problem, det finnes en rekke gode fond som har et lavt minsteinnskudd.

Her finner du en oversikt over hvilke aksjefond som tilbyr månedlig sparing.

 

Se også:

Aksjefond

Indeksfond

Indeksfond eller aktivt aksjefond?

Aksjesparekonto

Slik kjøper du aksjefond

Forvaltningsstil i aksjefond

Måltall for fond

Risiko og sammenligningsmetoder for aksjefond

Bygg din egen portefølje

Kalkulatorer:

Aksjesparekonto - lønnsomhetskalkulator
Her kan du beregne lønnsomheten av en aksjesparekonto og sammenligne den med sparing uten skatteutsettelse. Her kan du legge inn forskjellige forutsetninger for sparelengde, beløp og avkastning og se hva aksjesparekontoen vokser til.

Aksjesparekonto - skatt ved uttak
Kalkulatoren beregner skatten du får ved uttak på aksjesparekontoen.

Aksjefondsparingskalkulator
Se hvor mye et fast sparebeløp i aksjefond stiger i verdi. Kalkulatoren tar hensyn til de spesielle skattereglene som gjelder for aksjefond.

Fondskontokalkulator
Her kan du gjøre en vurdering om det er best å investere direkte i fond, eller å gå via en fondskonto.

Fondsporteføljekalkulator
Kalkulatoren beregner verdiutviklingen i en portefølje med forskjellige forutsetninger for avkastning på de enkelte plasseringsformene.

Markedsoversikt:

Spareavtaler i fond
Denne oversikten viser i hvilke, og hvor mye du kan spare i de forskjellige aksjefondene.