Det er visse statspapirer som danner grunnlaget for begrepet risikofri rente.
Begrepet risikofri rente er gjerne definert som tre måneders statsobligasjonsrente, fordi det ikke er noen mulighet for at Staten ikke vil innfri lånet (men det gjelder ikke på langt nær alle stater). Renten som sådan vil variere med renteendringer i samfunnet.
I investeringssammenheng går vi ut fra de beste alternativene på høyrentekonto som nullpunkt. Så lenge dette er statsgarantert (av den norske stat), representerer det en nullrisiko. Korte statspapirer ligger ofte under dette nivået.
Dette betyr at de beste høyrentekontoene har (i varierende grad) en meravkastning i forhold til korte statsobligasjonsrenter. Dette betyr igjen at den forventede meravkastningen i forhold til de beste høyrentekontoene sannsynligvis ikke kan regnes så høyt som i forhold til korte statspapirer.
Når vi snakker om risiko, snakker vi først og fremst om svingninger i kursen eller verdien på plasseringsalternativet. Bankinnskudd vil ikke variere i kurs. Det eneste som vil variere litt er renten på innskuddet. Selve verdien av innskuddet endrer seg ikke. På samme måten endrer en obligasjon seg lite når det er kort tid til forfall.
Verstefalls-avkastning
I oversikten over sparealternativer har vi satt opp vårt anslag for hva vi regner som det dårligste resultatet sett på ett års sikt. Dette er vel og merke et anslag for hva som med en viss grad av sannsynlighet kan inntreffe. Vi har tildelt norske aksjefond opptil 50 prosent verstefallstap på ett år. Men det er jo mulig at det kan gå enda dårligere, noe som året 2008 viste.
Ved å se på verste fall kan du få litt hjelp til å styre risikoen i porteføljen din. Vi kan ta et eksempel: Du kan enten plassere pengene dine bare i bank til 4 prosent rente eller plassere noen av dem i det norske aksjemarkedet, som i verste fall kan falle med 50 prosent. I tillegg sier du at ikke vil tape mer enn 5 prosent på porteføljen, sett på ett års sikt. Med de forutsetningene kan du ikke ha en andel på mer enn 17 prosent i aksjer.
Se også kalkulatoren: Hvor høy aksjeandel tåler du.
Se også:
Tidshorisont og risikoprofil avgjør hvordan du skal spare
Risiko og meravkastning på sparealternativene
Kalkulatorer:
Meravkastningskalkulator
Kalkulatoren viser deg hvor store forskjellene blir i forventet avkastning med ulike spareporteføljer.
Hvor høy aksjeandel tåler du
Kalkulatoren hjelper deg til å bestemme hvor høy aksjeandel du tåler å ha i porteføljen din.
Aksjefondsparingskalkulator
Se hvor mye et fast sparebeløp i aksjefond stiger i verdi. Kalkulatoren tar hensyn til de spesielle skattereglene som gjelder for aksjefond.
Fondsporteføljekalkulator
Kalkulatoren beregner verdiutviklingen i en portefølje med forskjellige forutsetninger for avkastning på de enkelte plasseringsformene.