Det finnes flere måter å sammenligne fond på, risiko og avkastning tatt i betraktning.
Det mest brukte uttrykket for risiko er gjerne standardavviket. Dette viser hvor mye fondet har svingt historisk over en gitt periode. Dette er ikke noe perfekt mål for risiko. Det forutsettes at historisk risiko kan overføres til fremtiden. Hvis fondet ikke endrer karakter noe særlig vil dette også i stor grad være tilfelle, men med en del tilfeldige svingninger.
Du må også se på hvilken strategi fondet har. Hvis fondet for eksempel har anledning til å plassere inntil 30 prosent i unoterte aksjer, men ikke har gjort det, er den potensielle risikoen mye høyere enn den observerte.
Andre vil si at det er en risiko at fondet avviker fra referanseindeksen. Mange har et mål for investeringsporteføljen som sier at avkastningen ikke skal avvike mer enn en gitt prosent fra referanseindeksen. Da brukes måltallet relativ volatilitet i forhold til referanseindeksen som mål. Et pengemarkedsfond vil ha høy relativ volatilitet i forhold til Hovedindeksen på Oslo Børs, men standardavviket vil være svært lavt.
Sammenligningsmetoder for fond
Det finnes en rekke forskjellige metoder for å rangere fond. Det som under enhver omstendighet gjelder er at du må sammenligne fond som kan sammenlignes. Du kan ikke sammenligne et fond som plasserer i det norske aksjemarkedet med et fond som plasserer i det japanske.
Det er ingen rangeringsmetoder som kan påberope seg noe bevis på at denne metoden spår fremtiden bedre enn noen andre.
Blant rangeringsmetodene som brukes finner vi:
Avkastning
Her brukes det gjerne tre- og femårs avkastning. For å eliminere tilfeldigheter (flask og uflaks) må det brukes en viss lengde på historikken.
Selv om vi ser på tre- eller femårs historikk, er det mye tilfeldigheter her også. Det skal svært mye til at man kan si at det er statistisk bevist at fondet vil gjøre det bedre enn indeksen.
Kostnader
Kostnadene er mye viktigere enn mange tror. Siden det er så store svingninger i avkastningen år for år «drukner» en kostnadsforskjell på for eksempel 0,5 prosent. Men over tid blir dette helt avgjørende for mange typer fond.
Morningstar
Dette er den mest kjente rangeringsmetoden. De viktigste komponentene er risikojustert avkastning og kostnader. Målemetoden favoriserer fond som svinger lite. Fem stjerner er den beste rangeringen. Stjernetildelingen er egentlig en ren fordeling etter plasseringen. De 10 prosent beste får fem stjerner, de 10 prosent dårligste får én stjerne.
Stjernerangeringen som du finner i aviser og på nett er basert på rangering for 3, 5 og 10 år, men hvor de nære år vektes mer ved at de telles flere ganger (f.eks er jo de 3 siste årene med både 3 års ratingen, 5 års ratingen og 10 års ratingen). Det er logisk at prestasjonen siste 3 år vektes mer enn 5 og 10 år siden mye kan ha skjedd på 10 år. Forvalter slutter, eller strategien ikke lenger har samme effekt som før. Dersom fondet har 10 års historikk vektes det slik: 3 års rating vektes 20 prosent, 5 års rating vektes 30 prosent og 10 års rating vektes 50 prosent. Har fondet kortere historikk, kuttes naturligvis lengste rating, men prinsippet er det samme.
Morningstar har ellers en rekke andre verktøy for å sammenligne fond, som kan brukes i kombinasjon med stjernene.
Information ratio
Dette forholdstallet er greit å bruke når man skal sammenligne fond som ikke skal avvike alt for mye fra referanseindeksen. Dette tallet gjør det enklere å vurdere prestasjonene på et fond som ikke skal avvike mer enn 3 prosent fra referanseindeksen med et som har som mål ikke å avvike mer enn for eksempel 6 prosent.
Anbefalt metode
Hvilken metode du bruker avhenger av hva slags type fond det er. Aktivt forvaltede fond skal vurderes etter prestasjoner, det vil si avkastning. Indeksavhengige fond vurderes etter kostnader. Over tid er det svært sannsynlig at fondet med de laveste kostnadene vil gjøre det best i denne klassen.
Les mer om forvaltningsstil i aksjefond.
Aktiv forvaltede fonds oppgave er å slå markedet. Det er derfor fondets prestasjoner som må være helt avgjørende ved valg av fond. Du må se på avkastningen over en viss tid, ellers blir det for mye tilfeldigheter. Se på fem- til 10 årsavkastning når du skal sammenligne. Nå er det også slik at det kan være flaks og uflaks med i spillet. Selv om et fond har hatt 2 prosent bedre avkastning per år enn et annet fond i løpet av en femårsperiode er det ikke på noen måte gitt at dette vil skje i neste femårsperiode.
Du bør også holde et øye med risikoen i fondet. Det enkleste er å se på standardavviket. Hvis standardavviket er høyere enn sammenlignbare fond kan det være et tegn på at risikoen er høyere. Det finnes flere målemetoder, men det blir som oftest svært små praktiske forskjeller.
Les mer om aksjefond:
Guide til kostnadene i aksjefond og andre fond
Indeksfond eller aktivt aksjefond?
Bruk denne metoden når du velger aksjefond
Smarte Penger vurderer: Dette er de beste norske aksjefondene
Smarte Penger vurderer: Dette er de beste nordiske aksjefondene
Smarte Penger vurderer: Dette er de beste globale aksjefondene
Smarte Penger vurderer: Dette er de beste aksjefond for fremvoksende markeder
Kalkulatorer:
Kostnadenes betydning i fond
Kalkulatoren viser hvilken betydning de forskjellige kostnadskomponentene i et fond har for avkastningen.
Aksjefondsparingskalkulator
Se hvor mye et fast sparebeløp i aksjefond stiger i verdi. Kalkulatoren tar hensyn til de spesielle skattereglene som gjelder for aksjefond.
Meravkastningskalkulator
Kalkulatoren viser deg hvor store forskjellene blir i forventet avkastning med ulike spareformer.