Et kombinasjonsfond er et fond som investerer i flere typer verdipapirer. Dette fondet kan ha både kortsiktige rentebærende verdipapirer, obligasjoner og aksjer.
Et kombinasjonsfond har normalt mellom 10 prosent og 80 prosent aksjer. Men noen har et fritt mandat slik at det til tider kan ha en andel på inntil 100 prosent.
I denne typen fond lar du forvalteren drive en mer aktiv forvaltning av pengene dine. Problemet er at risikoen på din plassering da vil variere. Disse fondene må derfor delvis betraktes som et alternativ til en plassering i aksjefond, men dette avhenger også av om fondet har satt en maksimalandel på aksjeandelen.
Hvis forvalteren hadde klart å time markedet ved å ha en større aksjeandel i oppgangstider i aksjemarkedet ville denne typen fond vært den beste. Men det finnes ingen slik statistikk som underbygger at dette er tilfellet, det er snarere motsatt.
Siden kombinasjonsfond ikke skal ligge på over 80 prosent aksjeandel, kan ikke disse legges inn i en aksjesparekonto.
Fordelingen i kombinasjonsfondene
De fleste kombinasjonsfondene oppgir en normalfordeling mellom rentebærende papirer og aksjer. I tillegg oppgis det en maksimal andel aksjer. Noen få kombinasjonsfond har et fritt investeringsmandat der de kan gå opp til 100 prosent aksjer i perioder.
De aller fleste kombinasjonsfondene kan investere i utenlandske aksjer. De fleste av dem har en mye større andel av utenlandske aksjer enn norske. Mange av fondene oppgir også en normalfordeling av hvor stor andel som skal være i utenlandske aksjer.
Slik kan en normalfordeling se ut for et kombinasjonsfond:
| Verdipapir | Fordeling | Andel |
| Normal andel aksjer | 60% | |
| - Herav utenlandske | 80% | 48% |
| - Herav norske | 20% | 12% |
| Normal andel rentepapirer | 40% | |
| - Herav utenlandske | 50% | 20% |
| - Herav norske | 50% | 20% |
Maksimal andel aksjer vil for eksempel kunne være opp til 70 prosent, 10 prosentpoeng over normalfordelingen.
Svært ulik risiko
Hvor høy risikoen er i et kombinasjonsfond avgjøres først og fremst av hvor høy aksjeandelen er i fondet. Risiko og forventet avkastning er svært forskjellig fra et kombinasjonsfond med en gjennomsnittlig aksjeandel på 15 prosent mot et på 80 prosent.
Med en forutsetning om at et aksjefond vil ha en langsiktig forventet avkastning på 6,0 prosent, og obligasjonsfondet vil ha 3,0 prosent, blir forventet avkastning ganske ulik.
Et kombinasjonsfond med 80 prosent aksjeandel vil ha en forventet avkastning på 5,4 prosent, mot 3,45 prosent i kombinasjonsfondet med 15 prosent aksjeandel.
Hvis kombinasjonsfond skal sammenlignes må de ha så godt som den samme normalfordelingen av aksjer i strategien.
Offisielt deles i kombinasjonsfondene i tre klasser
1. Internasjonale kombinasjonsfond
De aller fleste kombinasjonsfondene er i denne gruppen. Her kan fondet altså investere i internasjonale aksjer, i tillegg til norske. Kombinasjonsfondene i denne gruppen har med andre ord svært store valgmuligheter.
Over tid skal risikoen (lavere svingninger) blir noe mindre i denne typen fond enn i norske kombinasjonsfond, siden de har en større spredning i investeringene.
2. Norske kombinasjonsfond:
I denne klassen har kombinasjonsfondet vesentlig færre investeringsmuligheter enn for de internasjonale siden denne typen bare kan plassere i det norske markedet.
3. Andre kombinasjonsfond
Andre typer som ikke passer inn i de tre overnevnte.
Les mer om klassifisering av kombinasjonsfond.
Gjeld og kombinasjonsfond
Har du gjeld bør du styre unna kombinasjonsfond. Årsaken er at kombinasjonsfond i større eller mindre grad er lastet med rentepapirer (obligasjoner). Rentepapirene gir forventet lavere (risikojustert) avkastning enn lånerenten på for eksempel boliglånet ditt.
Det gir deg altså bedre avkastning å nedbetale på boliglånet enn eie obligasjonsandelen i kombinasjonsfondet. I stedet for å eie aksjefond og obligasjonsfond i en 50/50-fordeling gjennom et kombinasjonsfond, bør du heller fordele det slik: 50/50 fordelt mellom nedbetaling av gjeld og aksjefond.
Kombinasjonsfond med svært liten, eller høy aksjeandel
Noen kombinasjonsfond har oppimot 90 prosent aksjeandel eller obligasjonsandel. Da er fondet så nært å være et aksjefond eller obligasjonsfond, at det gir liten funksjon som kombinasjonsfond. Da er det bedre å heller velge et «rent» aksjefond eller obligasjonsfond (men kun obligasjonsfond dersom du er gjeldfri).
Tilbyderne påstår gjerne at muligheten til å vekte seg opp og ned i aksjemarkedet gir meravkastning. Men det er like sannsynlig at den gir mindreavkastning. Smarte Penger har til gode å se dokumentasjon på at forvalterne evner å omgjøre denne fleksibiliteten til økt risikojustert avkastning.
Kombiner selv
Velger du selv de enkelte aksjefondene og rentefondene har du selv kontroll på hva du investere i. Ofte er det ikke enkelt å se hva de forskjellige kombinasjonsfondene vil investere i. Ofte er det enkleste å se på referanseindeksen, som for kombinasjonsfond gjerne består av flere vektede indekser.
En annen fordel ved velge selv er at du kan velge de billigste fondene, som altså er indeksfondene.
Velg kombinasjonsfond etter kostnadene
Kombinasjonsfondene har svært ulke investeringsstrategier som gjør sammenligning mellom de fleste slike fond umulig. Særlig er det variasjonene i fordeling aksjefond/obligasjonsfond som gjør fondene lite sammenlignbare.
Derfor bør du gi blaffen til fondets historiske prestasjoner og kun vektlegge kostnadene. Og da blir de alle fleste kombinasjonsfond for dyre. Det er kun KLPs kombinasjonsfond og DNB (Lev Mer) som har virkelig lave kostnader og som derfor er aktuelle.
Kostnader i kombinasjonsfond
Kostnadene henger til en viss grad sammen med aksjeandelen i fondet. I gjennomsnitt går kostnadsnivået ned med lavere aksjeandel. Det er altså svært få av kombinasjonsfondene som prises som indeksfond.
Her kan du se en oversikt over kostnadene i kombinasjonsfond
Nøkkeltall kombinasjonsfond
Oversikten viser den viktigste nøkkelinformasjonen for alle kombinasjonsfondene som selges i Norge.
Her finner du nøkkeltallene for kombinasjonsfond.
Kombinasjonsfondenes strategier
Investeringsstrategien skal helst fortelle noe om hvordan fondet investerer. Det kan for eksempel være om fondet skal plassere i Norge eller utlandet. Eller om fondet har en «likevektsposisjon» for fordelingen mellom rentebærende papirer og aksjer.
Avkastningen i kombinasjonsfond
Ønsker du å se på avkastningen har du to muligheter. Du kan se på Kalenderårsavkastningen, eller du kan se på den løpende avkastningen.
Kalenderårsavkastning kombinasjonsfond
Karakterer for kombinasjonsfond
Karaktersettingen blant kombinasjonsfond fungerer gjerne svært dårlig. Hvis karaktersettingen skal fungere, må de i det minste sammenlignes med en indeks som har den samme normalfordelingen mellom aksjer og renter.
I praksis er det lettest å sammenligne kombinasjonsfondet med referanseindeksen.
Smarte Penger vurderer kombinasjonsfondene
Det er svært mange kombinasjonsfond med ulike fordelinger av aksjer og renter. Skal kombinasjonsfondene sammenlignes må de ha en normalfordeling som er så godt som lik. Kombinasjonsfond med høy aksjeandel vil alltid gjøre det bedre enn kombinasjonsfond med lav aksjeandel når markedet går oppover, og motsatt når det går ned.
Smarte Penger vurderer: Dette er de beste kombinasjonsfondene
Se også: