Aksjefond kan deles inn i to forvaltningsretninger; Aktivt forvaltede fond, eller passivt forvaltede fond (indeksfond).
Aksjefondene har helt forskjellige forvaltningsstiler. Denne kan strekke seg fra at fondet tar posisjoner som avviker fullstendig fra referanseindeksen, til fond som skal følge indeksen eksakt (indeksfond).
Aksjefondene kan deles inn i to typer forvaltningsstiler:
- Aktivt forvaltede fond
- Passivt forvaltede fond (herunder indeksfond og skapindeksfond)
I et fond som blir aktivt forvaltet plukker forvalteren aksjer helt indeksuavhengig. Målsettingen til disse fondene er å slå referanseindeksen med størst mulig margin. Aktivt forvaltede fond får derfor en avkastning som kan variere betydelig fra referanseindeksen år for år. Måltallet for relativ volatilitet (avvik fra referanseindeksen) vil derfor også være høyt.
I passivt forvaltede fond gjøres plasseringene likt eller nært opp til indeksen. Passivt forvaltede fond er derfor nødt til å få en avkastning som ligger nært opp til indeksen. Indeksfondene skal følge indeksen fullstendig og har derfor svært lave kostnader. Enkelte aksjefond som utgir seg for å være aktive fond men som likevel ligger tett på indeksen, kalles skapindeksfond. De tar betalt for å være et aktivt fond, men er i realiteten nesten et indeksfond.
I de senere årene har passive fond nesten forsvunnet helt. I stedet har forvalterne tilbudt indeksfond.
Hvilken forvaltningsstil fondet har er et meget viktig grunnlag for hvilke forhold som skal avgjøre hvilke fond du skal velge.
Indeksfond eller aktivt fond?
Mye forskning på aktiv forvaltning er gjort både i Norge og utlandet, særlig i USA. Resultatene viser at nesten alle aksjefond som slår børsindeksen skyldes flaks, og det er nær umulig å plukke ut hvilket fond som vil overprestere uten flaks. Et aksjefond som overpresterer en periode kan like gjenre underprestere neste periode.
En undersøkelse på feltet var utført av Universitetet i Stavanger i april 2015. Den viste en sammenheng mellom historiske prestasjoner og fremtidige prestasjoner på 0,01 i korrelasjon. Korrelasjon lik 1 tilsvarer full sammenheng, mens 0 tilsvarer ingen sammenheng.
En undersøkelse fra Forbrukerrådet tok for seg en 20 årsperiode. Den viste at norske aktive aksjefond i gjennomsnitt slo referanseindeksen med 0,86 prosent i gjennomsnitt årlig. For de andre undersøkte fondstypene; globale fond, europeiske fond og nordiske fond lå de godt under referanseindeksene.
Les: 20 års analyse av avkastningen i aktivt forvaltede aksjefond
De fleste kunder som velger aktive fond står igjen med kostnader som er 5-10 ganger så høye som i indeksfond, men uten høyere avkastning. Over tid reduserer disse kostnadene avkastningen betydelig.
Slik skal aktivt forvaltede fond vurderes
Aktivt forvaltede fond skal vurderes etter prestasjoner, det vil si avkastning. Vi bør da se på en litt lengre periode for å eliminere de mest kortsiktige svingningene. Fem til 10 årsstatistikk er naturlig å se på i denne sammenhengen. Men også treårsstatistikken er grei å se på for å se på den siste perioden.
Det er også viktig å holde øye med variasjonen i fondet. Hvis standardavviket er høyt, er det også større sannsynlighet for større negative kursendringer. Risikoen blir altså høyere. Nå er ikke standardavviket noe perfekt mål, men er likevel det mest praktiske.
Også kostnader har betydning for valget her. Hvis fondene har prestert temmelig likt, foretrekkes fondet med de laveste kostnadene. Man kan si det slik at fondet med de laveste kostnadene har et lite forsprang på de andre aktive fondene.
Slik skal passivt forvaltede fond og indeksfond vurderes
Passive fond og indeksfond skal vurderes etter kostnader. For fond som har den samme referanseindeks er innholdet i passive fond nesten helt likt. For indeksfond skal det være helt likt. Det er blant indeksfondene du finner de laveste kostnadene i denne gruppen passive fond og indeksfond.
For passive fond som følger indeksen svært nært, vil det år for år likevel være tilfeldige variasjoner rundt indeksnivået. Det betyr at det passive fondet som er dyrest likevel på ett års sikt kan ha den høyeste avkastningen. Men over tid er det svært sannsynlig at det passive fondet med de laveste kostnadene vil gjøre det best i denne klassen.
For indeksfond vil variasjonene nødvendigvis bli svært små, hvis forvalteren har gjort jobben sin.
Se kostnadene på forskjellige aksjefondstyper:
Kostnader i nordiske aksjefond
Aksjefond som investerer i fremvoksende markeder
Les mer om aksjefond:
Guide til kostnadene i aksjefond og andre fond
Smarte Penger vurderer: Dette er de beste norske aksjefondene
Smarte Penger vurderer: Dette er de beste nordiske aksjefondene
Smarte Penger vurderer: Dette er de beste globale aksjefondene
Smarte Penger vurderer: Dette er de beste aksjefond for fremvoksende markeder