Børshandlede fond, såkalt ETF-er, er verdipapirer som er konstruert for eksakt å følge en indeks. I tillegg finnes det noe som heter ETN og ETC som gir andre typer spekulasjonsmuligheter.

Av de børshandlede verdipapirene som begynner med bokstaven «E», er det egentlig kun ETF som er egnet til fornuftig langsiktig sparing, gjerne som pensjonssparing.

Både ETN og ETC er forbeholdt gøy og moro, dette er høyrisikospekulasjon med penger du er villig til å miste, et alternativ til Lotto. Det er kun for de mest kyndige at disse to produktene er aktuelle, og selv da mener Smarte Penger de gir for dårlig avkastning i forhold til risiko, og at man derfor bør styre unna. Vi tar derfor først for oss ETF.

Se også: Spekulering i råvarer - slik gjør du det

ETF - børsnoterte fond

En ETF kan best sammenlignes med et aksjefond som må kjøpes på en børs i steden for av en forvalter. Å kjøpe aksjefond på denne måten gir svært lave kostnader - i likhet med indeksfond.

Siden ETF-er (Exchange Traded Fund) er konstruert for å følge en indeks, gjør dette det svært enkelt å komme seg inn i forskjellige typer aksjemarkeder på en effektiv og billig måte. I stedet for å investere i en rekke forskjellige aksjer, trenger du bare å kjøpe en EFT på dette markedet. De aller fleste ETF-er er i praksis et indeksfond med svært lave kostnader. Sikkerheten er også den samme. Det er du som er rettmessig eier av andelene. I likhet med et aksjefond, er også en ETF uten løpetid. Den har altså ikke et innløsningstidspunkt.

ETF handles på børs (derav navnet). Du handler det som en hvilken som helst aksje. Siden de er børsnoterte stilles det også kontinuerlige priser. Det gjør at ETF'er også er velegnet for mer kortsiktige investeringer, helt ned til daglig kjøp og salg.

Teknisk sett handler du altså ikke dette som et fond. Siden dette handles på børsen passer vanligvis ikke dette inn i en fast spareplan. Men som en del av en portefølje er disse velegnede. Det eneste unntaket fra sparing er Nordnet som tilbyr noen utvalgte fond som du kan legge inn en spareplan, dvs månedlig trekk.

ETF kan være et meget godt alternativ for å erstatte passive fond (sammen med indeksfond). Fordelen med denne typen indeksfond er at kostnadene er svært lave. Du kan ta del i verdiutviklingen i indeksen til en lavere kostnad enn du kan i andre passive fond. Men indeksfond kan være svært konkurransedyktige på kostnadssiden.

Beskatningen skjer på sammen måte som med aksjefond. Les mer om dette i Skatteregler for fond.

Mange indekser som ETF-en følger tar ikke med utbytter. Men selv om indeksen ikke gjør dette vil en ETF også inkludere utbytter fra selskaper som inngår i indeksen. Dette blir enten utbetalt direkte, eller øker fondsandelene dine tilsvarende. Det er du som eier ETF-en på samme måte som du eier et aksjefond. På samme måte som om konkurs hos en fondsforvalter av aksjefond ikke kan frarøve deg aksjefondsverdiene, kan heller ikke utstederen av ETF-en beslaglegge dine eierandeler i ETF-en.

Enkelte ETF-er tilbys også med gearing slik at investeringen kan tilsvare for eksempel 2 ganger underliggende indeks. ETF-er som skal følge den underliggende indeks med gearing kalles ofte Bull, mens ETF-er som skal følge den underliggende indeks med negativt fortegn og gearing kalles Bear.

Generelt sett bør man ikke ta langsiktige posisjoner i gearede produkter fordi produktene ofte rebalanseres daglig. Dette fører til at volatiliteten (kurssvingningene) kan påvirke avkastningen negativt over tid.

En ulempe med ETF-er er at de er dårlig egnet til månedlig sparing. Da spiser minstekurtasjen opp uforholdsmessig mye av det innskutte beløp. Men det finnes to unntak. Nordnet er det ene. De tilbyr spareavtale i fire ETF-er uten kurtasje. Da trekkes det avsatte sparebeløpet fra din konto hos Nordnet.

Også ETF-tilbyderne iShares, db-x trackers og EXACT tilbyr kjøp uten kurtasje for flere av sine ETF-er.

Kostnadene i en ETF

Kostnadene består av tre komponenter:

  •  Kurtasje ved aksjehandelen  
  • Årlig kostnad på ETF
  • Forskjellen mellom kjøps- og salgskurs (spread)

Når du handler en aksje over nettet koster det under 100 kroner per handel. Hvor høy prosentandelen blir, avhenger av hvor mye du handler for. Handler du for 25.000 kroner med en kurtasje på 80 kroner er denne kostnaden 0,3 prosent.

Den årlige kostnaden ligger i området 0,1 prosent til 0,8 prosent.

Forskjellen mellom kjøps- og salgskurs varierer. Den er gjerne minst på på ETF'er som følger en av hovedindeksene. Spreaden vil som oftest være godt under 0,5 prosent.

En ETF er klart billigere enn aktivt forvaltede fond. Men det er blant passiv forvaltede fond de kan sammenlignes direkte med. Det er spesielt indeksfond som kan være billigere enn en ETF. Men utvalget av ETF er vesentlig høyere enn det som tilbys av indeksfond i det norske markedet. Men for dekning av hovedmarkedene finnes det indeksfond i Norge.

Typer ETF

Du kan nå kjøpe et utall forskjellige indekser i forskjellige regioner og bransjer. Du finner en ETF innen alle områder som det tilbys fond i det norske markedet. Men du kan også få indekser på en rekke forskjellige områder som i enkeltland og bransjer.

I de norske markedet er to ETF-er som er konstruert for å følge Oslo Børs:

  • DNB OBX utstedt av DNB
  • XACT OBX utstedt av Handelsbanken

Begge har en årlig kostnad på 0,3 %. Forskjellen mellom kjøps- og salgskursen (spread) ligger i området 0,3 % til 0,4 %.

Hos de fleste aksjemeglere på nett (nettmeglerne) kan du handle en rekke forskjellige ETF. Se oversikt over alle nettmeglerne, med priser og hvilke børser de tilbyr.

ETF-er som er gode alternativer til indeksfond
Region Navn Årlig gebyr
Norge XACT OBX 0,30%
Norge DNB OBX 0,30%
Norden XACT Nordic 30 EFF 0,15%
Europa Vanguard FTSE Europe ETF 0,09%
Globalt iShares MSCI World ETF 0,44%
Globalt Vanguard Total World Stock ETF 0,08%
USA Vanguard S&P 500 ETF 0,07%
Øst-Europa Lyxor ETF Eastern Europe 0,50%
Nye markeder Vanguard Emerging Markets ETF 0,27%
Commodities

ETC - børsnoterte råvarer og valuta

En ETC ligner på en ETF, men er et gjeldsinstrument. En ETC er rettet mot råvaremarkedet eller valutamarkedet på ulike måter: Enten gjennom fysisk eie av en råvare eller via derivater. En ETC kan PS: Når en ETN er rettet mot råvarer kalles den gjerne en ETC, som er en forkortelse for Exchange-Traded Commodeties (på same måte som en ETF også kan kalles ETC når den er rettet mot råvarer). Selv om ETC er et gjeldsinstrument, har den ikke motpartsrisiko da den er eliminert gjennom forsikringer.

ETN - sertifikater

ETN, som er en forkortelse for Exchange Traded Notes, er børsnoterte sertifikater. Til forskjell fra ETF, men i likhet med en ETC,  er ETN et gjeldspapir. Papiret utstedes av en finansinstitusjon eller bank. Det innebærer motpartsrisiko i de fleste tilfeller. Dersom utsteder går konkurs, taper pengene. Med store og kjente motparter er imidlertid risikoen liten. Er for eksempel DNB motpart, er risikoen pr i dag mikroskopisk.

En ETN med benevnelsen collateralised er imidlertid helt eller delvis beskyttelse mot motpartsrisiko. Er den ikke collateralised har den altså motpartsrisiko.

På samme måte som en obligasjon har en bestemt løpetid (forfallsdato), har også en ETN det (ETF-er har ingen løpetid i likhet med aksjefond).

Markedet som du investerer i kan for eksempel reflekteres gjennom et utvalg av aksjer, gjennom en eller flere indekser eller gjennom priser på råvarer. Følger man prisen på en råvare, gir man fra seg aksjeselskapenes verdiskapning og da er prisendringer på verdipapiret eneste mulighet til avkastning. Forventet avkastning tilsvarer da inflasjonen.

Enkelte ETN-er tilbys også, i likhet med ETF-er, med gearing slik at investeringen vil tilsvare for eksempel 2 ganger underliggende indeks. ETN-er som skal følge den underliggende indeks med gearing kalles ofte Bull, mens ETN-er som skal følge den underliggende indeks med negativt fortegn og gearing kalles Bear.

Generelt sett bør man ikke ta langsiktige posisjoner i gearede produkter fordi produktene ofte rebalanseres daglig. Dette fører til at volatiliteten vil kunne påvirke avkastningen negativt over tid. ETN er derfor et instrument for kortsiktig spekulasjon.

ETP

Hele denne gruppen som består av ETF, ETN og ETC kaller for ETP, Exchange Traded Products.

Hvor handler man?

De amerikanske børsene er største tilbyderne av ETF, ETC og ETN. Du handler derfor slike papirer gjennom en norsk nettmegler som tilbyr handel på USA-børsene. For å handle ETF, er det nok å registrere seg hos nettmegleren med en VPS-konto. For å handle ETN og ETC må du fylle ut en egnethets-test på nettmeglerens nettsider. Alt skjer elektronisk.  Sjekk hvilke nettmeglere som tilbyr handel på USA-børsene.

 

Se også:

Indeksfond

Slik spekulerer du i råvarer

Forvaltningsstil i fond

Kostnader i fond

Skatteregler for fond

Kalkulator:

Kostnadenes betydning i fond
Kalkulatoren viser hvilken betydning de forskjellige kostnadskomponentene i et fond har.

Aksjefondsparingskalkulator
Se hvor mye et fast sparebeløp i aksjefond stiger i verdi. Kalkulatoren tar hensyn til de spesielle skattereglene som gjelder for aksjefond.

Gearingkalkulator
Kalkulatoren viser hvilken effekt låneopptak har på avkastningen på egenkapitalen din. Og hvor fort du kan miste egenkapitalen.