Søk SmartePenger Search Display a modal window with a form that allows searching across Smartepenger website

Langsiktig sparing i bank eller sikre rentepapirer vil etter all sannsynlighet koste deg dyrt i forhold til aksjefond.

Noe som er helt avgjørende for den langsiktige avkastningen din er hvor stor andel du har i aksjemarkedet (ofte da i form av aksjefond).

Den langsiktige avkastningen har i alle aksjemarkeder ligget betydelig over den avkastningen du kan få i sikre rentepapirer eller bankinnskudd. Det finnes en mengde dokumenterte tall på.

Nå kan det hende at meravkastningen blir en annen i dagens lavrentemarked. Uansett er vi ikke sikre på hva meravkastningen vil bli i et langsiktig perspektiv, men det er veldig sannsynlig at aksjefond vil være bedre enn en høyrentekonto.

I dag får du ikke mer en maksimalt 1,5 prosent for de beste høyrentekontoene. Det samme gjelder for rentepapirer som skal være 100 prosent sikre.

Forskjellen ved å ha en lav aksjeandel kontra en høy (gjerne 100 prosent) vil over tid bli svært stor.

Langsiktig sparing er viktig i mange sammenhenger

Langsiktig sparing er noe du møter i flere sammenhenger. Både i forbindelse med spareprodukter, og hvilken sparesituasjon du er i.

Viktigheten av å spare i aksjemarkedet gjelder i en rekke sammenhenger som:

  • Generelt når du sparer langsiktig
  • Sparing til pensjon
  • Sparing på Egen Pensjonskonto
  • Innskuddspensjonen fra arbeidsgiver
  • Pensjonskapitalbevis
  • Fripolise
  • Langsiktig sparing for barn
  • Fondskonto

Aksjesparekonto er også et langsiktig spareprodukt. Men her er det ingen vurdering av hvilken aksjeandel du skal i aksjesparekontoen. Det skal bare være aksjefond, aksje ol. i aksjesparekontoen.

Dette vokser beløpet til med forskjellige sparestrategier

 Her har vi sett på hva forskjellen blir ved tre forskjellige sparestrategier:

  • 100 prosent i bankinnskudd
  • 50 prosent bankinnskudd /50 prosent aksjefond
  • 100 prosent aksjefond
Forutsetninger
Avkastning bare bankinnskudd 2,00%
Avkastning 50/50 bank/aksjefond 4,00%
Avkastning bare aksjefond 6,00%
Månedlig sparebeløp 3 000
Inflasjon 2,00%

Her er det altså forutsatt at aksjefondet gir 4 prosent meravkastning enn hva en 100 prosent sikker plassering vil gi (bankinnskudd).

Plassering 20 år 25 år 30 år
Beløp i løpende kroner
Bankinnskudd 884 153 1 165 545 1 476 225
50/50 1 095 099 1 531 542 2 062 542
Aksjefond 1 366 937 2 038 742 2 937 769
Forskjell bank/aksjefond 482 785 873 198 1 461 545
Sparebeløp i dagens pengeverdi
Bankinnskudd 595 009 710 436 814 981
50/50 736 970 933 522 1 138 669
Aksjefond 919 910 1 242 676 1 621 857
Forskjell bank/aksjefond 324 900 532 241 806 876

Sparer du 3000 kroner i måneden i 30 år vil sparebeløpet ha vokst til 1.476.225 kroner, i aksjefond  2,937.769 kroner. Forskjellen mellom bankinnskudd og aksjefond er på 1.461.000 kroner.

Det er bedre å gjøre det om til dagens pengeverdi (2 prosent inflasjon), da får man et bedre uttrykk for den reelle verdien av pengene. Da ser du at merverdien i å spare i aksjefond er på litt over 800.000 kroner.  

Beregn selv med Meravkastningskalkulatoren.

Hvis aksjemarkedet faller rett før du tar ut pengene

Hvis du er maksimalt uheldig faller aksjemarkedet rett før du skal ta ut pengene.

Her har vi forutsatt at aksjemarkedet faller 30 prosent rett før du skal ta ut pengene. Fordelingen 50/50 vil da få et fall på halvparten av dette.

Med 25 års sparehorisont vil 100 prosent i aksjefond fortsatt ha gitt 159.438 kroner ( i dagens pengeverdi) mer enn hva bankinnskuddet har vokst til.

Plassering 20 år 25 år 30 år
Beløp i løpende kroner
Bankinnskudd 884 153 1 165 545 1 476 225
50/50 930 834 1 301 811 1 753 161
Aksjefond 956 856 1 427 120 2 056 439
Forskjell bank/aksjefond 72 703 261 575 580 214
Sparebeløp i dagens pengeverdi
Bankinnskudd 595 009 710 436 814 981
50/50 626 424 793 494 967 869
Aksjefond 643 937 869 874 1 135 300
Forskjell bank/aksjefond 48 927 159 438 320 319

Nedtrapping av aksjeandel

For å motvirke eventuell uflaks kan du starte med å trappe ned aksjedelen i et gitt antall år før uttaket. Samtidig kan du også bestemme hva aksjeandelen skal være på ved uttakspunktet. Da kan aksjeandelen trappes ned rettlinjet slik at du kommer ned til det bestemte nivået. Skal du for eksempel ta ut pengene ved 67 år, kan du starte med nedtrapping fra 57 år.

Det er også forskjell på om du skal ta ut alle pengene på en gang, eller om de skal utbetales over en lengre periode. Skal disse utbetales over lang tid, betyr det at du kan starte nedtrappingen noen år senere.

Ulempen ved å nedtrappe aksjeandelene er at du sannsynligvis vil tape penger på det. Siden det er forutsatt at du skal ha en synkende gjennomsnittsavkastning vil sluttbeløpet nødvendigvis da bli mindre. 

Med et sparebeløp på 1 million kroner blir avkastning 350.000 kroner lavere ved å nedtrappe. Forutsetningen er da at aksjeandelen trappes ned fra 100 prosent til null prosent over 10 år, og meravkastningen i aksjefond er 4 prosent.

Hvis aksjeandelen fortsatt var 100 prosent de siste 10 årene, ville et fall på 30 prosent rett før uttaksdatoen medført at sparebeløpet var 170.000 kroner lavere enn om du hadde nedtrappet.

Kalkulator for nedtrapping

I nedtrappingskalkulatoren kan du beregne hva forskjellene blir ved å trappe ned aksjeandelen mot å ikke gjøre det. Du kan også se hva sparebeløpet blir ved en fall helt på slutten av spareperioden.

Her finner du nedtrappingskalkulatoren for aksjeandelen.

 

Se også:

Guide til Egen pensjonskonto

Guide til innskuddspensjon

Guide til pensjonskapitalbevis

Guide til fripolise

Guide til IPS - Individuell pensjonssparing

Guide til aksjesparekonto

Kalkulatorer:

Meravkastningskalkulator
Kalkulatoren viser deg hvor store forskjellene blir i forventet avkastning med ulike spareformer.