Verdien av å å spare langsiktig i aksjer / aksjefond

Langsiktig sparing i bank eller sikre rentepapirer vil etter all sannsynlighet koste deg dyrt i forhold til å spare i aksjefond.

Noe som er helt avgjørende for den langsiktige avkastningen din er hvor stor andel du har i aksjemarkedet (ofte da i form av aksjefond).

Den langsiktige avkastningen har i alle aksjemarkeder ligget betydelig over den avkastningen du kan få i sikre rentepapirer eller bankinnskudd. Det finnes en mengde dokumenterte tall på.

Nå kan det hende at meravkastningen blir en annen i fremtiden. Uansett er vi ikke sikre på hva meravkastningen vil bli i et langsiktig perspektiv, men det er veldig sannsynlig at aksjefond vil være bedre enn en høyrentekonto.

I dag får opptil 5 prosent for de beste høyrentekontoene. Du får heller ikke mer for å spare i rentepapirer som skal være 100 prosent sikre.

Det er ikke rentenivået som bestemmer hvor mye du kan få i meravkastning i aksjefond. Det er den forventede forskjellen mellom avkastningen på risikofri rente, og den forventede avkastningen i aksjefond. Gjennom indeksfond får du tilnærmet markedsavkastningen på indeksen det skal følge. Du kan få aksjefond med kostnader fra 0,15 prosent per år.

Ut fra hva forskning på lange tidsrekker har vist kan du forvente mellom 3 til 5 prosent meravkastning på aksjefond i forhold til risikofri sparing. 

Forskjellen da ved å ha en lav aksjeandel kontra en høy (gjerne 100 prosent) vil over tid bli svært stor.

Langsiktig sparing er viktig i mange sammenhenger

Langsiktig sparing er noe du møter i flere sammenhenger. Både i forbindelse med spareprodukter, og hvilken sparesituasjon du er i.

Viktigheten av å spare i aksjemarkedet gjelder i en rekke sammenhenger som:

• Generelt når du sparer langsiktig
• Sparing til pensjon
• Sparing på Egen Pensjonskonto
• Innskuddspensjonen fra arbeidsgiver
• Pensjonskapitalbevis
• Fripolise
• Langsiktig sparing for barn
• Fondskonto

Aksjesparekonto er også et langsiktig spareprodukt. Men her er det ingen vurdering av hvilken aksjeandel du skal i aksjesparekontoen. Det skal bare være aksjefond, aksje ol. i aksjesparekontoen.

Dette vokser beløpet til med forskjellige sparestrategier

 Her har vi sett på hva forskjellen blir ved tre forskjellige sparestrategier:

• 100 prosent i bankinnskudd
• 50 prosent bankinnskudd /50 prosent aksjefond
• 100 prosent aksjefond

Her er det altså forutsatt at aksjefondet gir 4 prosent meravkastning enn hva en 100 prosent sikker plassering vil gi (bankinnskudd).

Sparer du 3.000 kroner i måneden i 30 år vil sparebeløpet i bank ha vokst til 1.740.421 kroner, i aksjefond 3,528.195 kroner. Forskjellen mellom bankinnskudd og aksjefond er på 1.787.774 kroner.

Det er bedre å gjøre det om til dagens pengeverdi (2 prosent inflasjon), da får man et bedre uttrykk for den reelle verdien av pengene. Da ser du at merverdien i å spare i aksjefond er på 986.978 kroner.  Det er omtrent halvparten av hva fremtidskronene viser.

Beregn selv med Meravkastningskalkulatoren.

Sparebeløpene etter skatt

For at det skal bli helt korrekt må vi ta hensyn til hvor mye skatt som blir trukket fra.

På bankinnskudd betaler du en skatt på 22 prosent på rentene. For aksjefond er skattereglene annerledes. I praksis betaler du 37,84 prosent av gevinsten. Men du skal ikke betale skatt av den risikofrie renten (som er forutsatt til å være 3 prosent her).

Da vil tallene etter skatt bli slik:

Hvis aksjemarkedet faller rett før du tar ut pengene

Hvis du er maksimalt uheldig faller aksjemarkedet rett før du skal ta ut pengene.

Her har vi forutsatt at aksjemarkedet faller 30 prosent rett før du skal ta ut pengene. Fordelingen 50/50 vil da få et fall på halvparten av dette.

Med 25 års sparehorisont vil 100 prosent i aksjefond fortsatt ha gitt 197.561 kroner (i dagens pengeverdi) mer enn hva bankinnskuddet har vokst til.

Nedtrapping av aksjeandel

For å motvirke eventuell uflaks kan du starte med å trappe ned aksjedelen i et gitt antall år før uttaket. Samtidig kan du også bestemme hva aksjeandelen skal være på ved uttakspunktet. Da kan aksjeandelen trappes ned rettlinjet slik at du kommer ned til det bestemte nivået. Skal du for eksempel ta ut pengene ved 67 år, kan du starte med nedtrapping fra 57 år.

Det er også forskjell på om du skal ta ut alle pengene på en gang, eller om de skal utbetales over en lengre periode. Skal disse utbetales over lang tid, betyr det at du kan starte nedtrappingen noen år senere.

Ulempen ved å nedtrappe aksjeandelene er at du sannsynligvis vil tape penger på det. Siden det er forutsatt at du skal ha en synkende gjennomsnittsavkastning vil sluttbeløpet nødvendigvis da bli mindre. 

Med et sparebeløp på 1 million kroner blir avkastning 350.000 kroner lavere ved å nedtrappe. Forutsetningen er da at aksjeandelen trappes ned fra 100 prosent til null prosent over 10 år, og meravkastningen i aksjefond er 4 prosent.

Hvis aksjeandelen fortsatt var 100 prosent de siste 10 årene, ville et fall på 30 prosent rett før uttaksdatoen medført at sparebeløpet var 170.000 kroner lavere enn om du hadde nedtrappet.

Kalkulator for nedtrapping

I nedtrappingskalkulatoren kan du beregne hva forskjellene blir ved å trappe ned aksjeandelen mot å ikke gjøre det. Du kan også se hva sparebeløpet blir ved en fall helt på slutten av spareperioden.

Her finner du nedtrappingskalkulatoren for aksjeandelen.

Se også:

Guide til Egen pensjonskonto

Guide til innskuddspensjon

Guide til pensjonskapitalbevis

Guide til fripolise

Guide til IPS - Individuell pensjonssparing

Guide til aksjesparekonto

Kalkulatorer:

Meravkastningskalkulator
Kalkulatoren viser deg hvor store forskjellene blir i forventet avkastning med ulike spareformer.