Langsiktig sparing i bank eller sikre rentepapirer vil etter all sannsynlighet koste deg dyrt i forhold til aksjefond.
Noe som er helt avgjørende for den langsiktige avkastningen din er hvor stor andel du har i aksjemarkedet (ofte da i form av aksjefond).
Den langsiktige avkastningen har i alle aksjemarkeder ligget betydelig over den avkastningen du kan få i sikre rentepapirer eller bankinnskudd. Det finnes en mengde dokumenterte tall på.
Nå kan det hende at meravkastningen blir en annen i dagens lavrentemarked. Uansett er vi ikke sikre på hva meravkastningen vil bli i et langsiktig perspektiv, men det er veldig sannsynlig at aksjefond vil være bedre enn en høyrentekonto.
I dag får du ikke mer en maksimalt 1,5 prosent for de beste høyrentekontoene. Det samme gjelder for rentepapirer som skal være 100 prosent sikre.
Forskjellen ved å ha en lav aksjeandel kontra en høy (gjerne 100 prosent) vil over tid bli svært stor.
Langsiktig sparing er viktig i mange sammenhenger
Langsiktig sparing er noe du møter i flere sammenhenger. Både i forbindelse med spareprodukter, og hvilken sparesituasjon du er i.
Viktigheten av å spare i aksjemarkedet gjelder i en rekke sammenhenger som:
- Generelt når du sparer langsiktig
- Sparing til pensjon
- Sparing på Egen Pensjonskonto
- Innskuddspensjonen fra arbeidsgiver
- Pensjonskapitalbevis
- Fripolise
- Langsiktig sparing for barn
- Fondskonto
Aksjesparekonto er også et langsiktig spareprodukt. Men her er det ingen vurdering av hvilken aksjeandel du skal i aksjesparekontoen. Det skal bare være aksjefond, aksje ol. i aksjesparekontoen.
Dette vokser beløpet til med forskjellige sparestrategier
Her har vi sett på hva forskjellen blir ved tre forskjellige sparestrategier:
- 100 prosent i bankinnskudd
- 50 prosent bankinnskudd /50 prosent aksjefond
- 100 prosent aksjefond
Forutsetninger | |
Avkastning bare bankinnskudd | 2,00% |
Avkastning 50/50 bank/aksjefond | 4,00% |
Avkastning bare aksjefond | 6,00% |
Månedlig sparebeløp | 3 000 |
Inflasjon | 2,00% |
Her er det altså forutsatt at aksjefondet gir 4 prosent meravkastning enn hva en 100 prosent sikker plassering vil gi (bankinnskudd).
Plassering | 20 år | 25 år | 30 år |
Beløp i løpende kroner | |||
Bankinnskudd | 884 153 | 1 165 545 | 1 476 225 |
50/50 | 1 095 099 | 1 531 542 | 2 062 542 |
Aksjefond | 1 366 937 | 2 038 742 | 2 937 769 |
Forskjell bank/aksjefond | 482 785 | 873 198 | 1 461 545 |
Sparebeløp i dagens pengeverdi | |||
Bankinnskudd | 595 009 | 710 436 | 814 981 |
50/50 | 736 970 | 933 522 | 1 138 669 |
Aksjefond | 919 910 | 1 242 676 | 1 621 857 |
Forskjell bank/aksjefond | 324 900 | 532 241 | 806 876 |
Sparer du 3000 kroner i måneden i 30 år vil sparebeløpet ha vokst til 1.476.225 kroner, i aksjefond 2,937.769 kroner. Forskjellen mellom bankinnskudd og aksjefond er på 1.461.000 kroner.
Det er bedre å gjøre det om til dagens pengeverdi (2 prosent inflasjon), da får man et bedre uttrykk for den reelle verdien av pengene. Da ser du at merverdien i å spare i aksjefond er på litt over 800.000 kroner.
Beregn selv med Meravkastningskalkulatoren.
Hvis aksjemarkedet faller rett før du tar ut pengene
Hvis du er maksimalt uheldig faller aksjemarkedet rett før du skal ta ut pengene.
Her har vi forutsatt at aksjemarkedet faller 30 prosent rett før du skal ta ut pengene. Fordelingen 50/50 vil da få et fall på halvparten av dette.
Med 25 års sparehorisont vil 100 prosent i aksjefond fortsatt ha gitt 159.438 kroner ( i dagens pengeverdi) mer enn hva bankinnskuddet har vokst til.
Plassering | 20 år | 25 år | 30 år |
Beløp i løpende kroner | |||
Bankinnskudd | 884 153 | 1 165 545 | 1 476 225 |
50/50 | 930 834 | 1 301 811 | 1 753 161 |
Aksjefond | 956 856 | 1 427 120 | 2 056 439 |
Forskjell bank/aksjefond | 72 703 | 261 575 | 580 214 |
Sparebeløp i dagens pengeverdi | |||
Bankinnskudd | 595 009 | 710 436 | 814 981 |
50/50 | 626 424 | 793 494 | 967 869 |
Aksjefond | 643 937 | 869 874 | 1 135 300 |
Forskjell bank/aksjefond | 48 927 | 159 438 | 320 319 |
Nedtrapping av aksjeandel
For å motvirke eventuell uflaks kan du starte med å trappe ned aksjedelen i et gitt antall år før uttaket. Samtidig kan du også bestemme hva aksjeandelen skal være på ved uttakspunktet. Da kan aksjeandelen trappes ned rettlinjet slik at du kommer ned til det bestemte nivået. Skal du for eksempel ta ut pengene ved 67 år, kan du starte med nedtrapping fra 57 år.
Det er også forskjell på om du skal ta ut alle pengene på en gang, eller om de skal utbetales over en lengre periode. Skal disse utbetales over lang tid, betyr det at du kan starte nedtrappingen noen år senere.
Ulempen ved å nedtrappe aksjeandelene er at du sannsynligvis vil tape penger på det. Siden det er forutsatt at du skal ha en synkende gjennomsnittsavkastning vil sluttbeløpet nødvendigvis da bli mindre.
Med et sparebeløp på 1 million kroner blir avkastning 350.000 kroner lavere ved å nedtrappe. Forutsetningen er da at aksjeandelen trappes ned fra 100 prosent til null prosent over 10 år, og meravkastningen i aksjefond er 4 prosent.
Hvis aksjeandelen fortsatt var 100 prosent de siste 10 årene, ville et fall på 30 prosent rett før uttaksdatoen medført at sparebeløpet var 170.000 kroner lavere enn om du hadde nedtrappet.
Kalkulator for nedtrapping
I nedtrappingskalkulatoren kan du beregne hva forskjellene blir ved å trappe ned aksjeandelen mot å ikke gjøre det. Du kan også se hva sparebeløpet blir ved en fall helt på slutten av spareperioden.
Her finner du nedtrappingskalkulatoren for aksjeandelen.
Se også:
Guide til pensjonskapitalbevis
Guide til IPS - Individuell pensjonssparing
Kalkulatorer:
Meravkastningskalkulator
Kalkulatoren viser deg hvor store forskjellene blir i forventet avkastning med ulike spareformer.