Hvis det skal være noen grunn til å bruke aktive forvaltede fond må de ha evnen til å slå sammenligningsindeksen over lang tid.

Forbrukerrådet har gjort en analyse (over 20 år) av avkastningen i fire typer aksjefond:

  • Globale fond
  • Europa fond
  • Nordiske fond
  • Norske fond

Denne undersøkelsen danner et viktig beslutningsgrunnlag for om det lønner seg med indeksfond eller aktivt forvaltede fond.

Avkastningen over 20 år i aktivt forvaltede fond

Tabellen nedenfor viser resultatet i Forbrukerrådets undersøkelse. Prosenten viser gjennomsnittlig årlig avkastning i forhold til børsen, det vil si målt mot det enkeltes fonds referanseindeks. Et negativt tall betyr at fondene i kategorien har gitt svakere avkastning enn børsen, mens positivt tall angir høyere avkastning enn børsen.

Kategori Differanse-avkastning
Globale fond -0,89%
Europa fond -1,08%
Nordiske fond -3,48%
Norske fond 0,86%

Målingen gjelder perioden 1.1.1998-31.12.2017. Inputdata fra Morningstar.

Tallene viser altså at de globale aktive fondene som gruppe har gjort det 0,89 prosent dårligere enn indeksen de sammenlignes mot.

Indeksfondene vil også tape til indeksen. Over tid vil dette tapet være likt med kostnaden i indeksfondene. Det er en rekke globale indeksfond med kostnader fra 0,2 til 0,3 prosent.

Dette resultatet taler mot å ha globale aktivt forvaltede i porteføljen.

For norske fond derimot har hele utvalget av aktive fond slått referanseindeksen med et gjennomsnitt på 0,86 prosent årlig. Dette er mer enn ett prosentpoeng bedre enn indeksfondene. Dette indikerer at det kan lønne seg å ha innslag av aktivt forvaltede fond i porteføljen.

Det er brede (investerer i hele markedet) norske og globale aksjefond som det er naturlig i å spare/investere i for folk flest.

Europa Fond og Nordiske fond er ikke så naturlig å ha. Og ut fra undersøkelsen, i hvert fall ikke aktivt forvaltede fond fra disse regionene.

Hvor lett er det å plukke ut vinnerfondene?

Av åpen informasjon er det bare historiske resultater vi kan se på. Det som Forbrukerrådet har analysert er om historiske prestasjoner kan si noe om fremtidige prestasjoner.

Dette ble gjort ved å se om de tre beste fondene i en femårsperioder gjør det bedre enn indeksen. Det samme ble gjort med de fem beste, og de 25 prosent beste.

Analysen viser at det er ingen sammenheng med historisk prestasjon og fremtidig prestasjon. Det gjelder for alle de tre gruppene.

Det betyr at det ikke er så enkelt at man kan se på historisk avkastning for å plukke de fremtidige vinnerfondene. Men siden aktive norske aksjefond har gitt meravkastning bør man ha med seg denne typen fond. Siden det ikke er noen metode ut fra historikken er det bare ett alternativ igjen. Det er å velge flere forskjellige aktive aksjefond. Jo flere du har, jo høyere er sannsynligheten for at du nærmer deg den gjennomsnittlige meravkastningen aktivt forvaltede fond kan gi.

Her kan du se hele analysen fra Forbrukerrådet.

 

Kalkulatorer for aksjefond

Det er flere kalkulatorer du kan bruke som er nyttige i forbindelse med aksjefond.

Aksjefondsparing
Se hvor mye et fast sparebeløp i aksjefond stiger i verdi. Kalkulatoren tar hensyn til de spesielle skattereglene som gjelder for aksjefond.

Aksjesparekonto - lønnsomhetskalkulator
Her kan du beregne lønnsomheten av en aksjesparekonto og sammenligne den med sparing uten skatteutsettelse. Her kan du legge inn forskjellige forutsetninger for sparelengde, beløp og avkastning og se hva aksjesparekontoen vokser til.

Aksjesparekonto - skatt ved uttak
Kalkulatoren beregner skatten du får ved uttak på aksjesparekontoen.

Fondsporteføljekalkulator
Kalkulatoren beregner verdiutviklingen i en portefølje med forskjellige forutsetninger for avkastning på de enkelte plasseringsformene.

Hvor høy aksjeandel tåler du
Kalkulatoren hjelper deg til å bestemme hvor høy aksjeandel du tåler å ha i porteføljen din.

Kostnadenes betydning i fond
Kalkulatoren viser hvilken betydning de forskjellige kostnadskomponentene i et fond har.

Meravkastningskalkulator
Kalkulatoren viser deg hvor store forskjellene blir i forventet avkastning med ulike spareporteføljer.