En gjennomgang av hva opsjoner er.

Opsjoner, futures og forwards er det vi kaller derivater. Derivater er verdipapirer som er relatert til, og endrer sin verdi i takt med andre verdipapirer som aksjer og aksjeindekser. Dette betyr at hvis du eier et derivatpapir på en aksje eller aksjeindeks, og denne senere endrer sin verdi, vil også derivatets verdi endres. Vi forklarer hva disse verktøyene står for og betyr. Først tar vi for oss opsjoner, så futures og forwards.

To typer opsjoner

Det finnes to typer opsjoner, kjøps- (call) og salgsopsjoner (put). Hvis du kjøper en opsjon har du kjøpt en rett, men ikke en plikt til å kjøpe noe til en avtalt pris, mens hvis du utsteder en opsjon har du forpliktet deg til noe til en avtalt pris.

Et eksempel på kjøps- og salgsopsjon:

Du har sikkert hørt om fotballklubber som selger en spiller noen ganger vil ha en opsjon på å ha førsteretten til å kjøpe spilleren tilbake dersom de ønsker det. Dersom spilleren har blitt veldig god vil klubben benytte seg av denne opsjonen, mens hvis han ikke har innfridd vil de ikke gjøre det.

For verdipapirer er dette eksempel på en kjøpsopsjon. Dersom verdipapirene har steget i verdi vil du benytte deg av opsjonen, det motsatte hvis de har sunket i verdi. Utstederen av opsjonen i dette tilfelle er klubben som kjøper spilleren, og som gir klubben som selger fortrinnsrett over alle andre.

En salgsopsjon kan best kjennetegnes som en forsikring. La oss si at klubben som kjøper spilleren i foregående eksempel vil ha en opsjon om å selge han tilbake til sin gamle klubb etter en sesong dersom han ikke innfrir, til full pris. Dersom spilleren spiller bra vil selvfølgelig ikke klubben benytte seg av opsjonen om å selge han tilbake, mens de vil gjøre det dersom han ikke innfrir. Utstederen av opsjonen er klubben som selger spilleren.

Ut fra de to eksemplene kan vi lage fire scenarioer for opsjoner på aksjer og aksjeindekser (for eksemplets skyld bruker vi Hydro– opsjoner som eksempel). Det er altså 4 scenarioer:

Kjøpe en call

En rett, men ikke en plikt til å kjøpe en aksje i Hydro til en avtalt pris innenfor en avtalt tidsperiode. Dette er en investering med et teoretisk ubegrenset gevinstpotensiale, samtidig som du tar en begrenset risiko. Du tror på at aksjekursen skal stige, mens motparten din vedder på at den skal falle. For dette betaler du en premie. Premien er alt du kan tape. Opsjonen har en avtalt innløsningskurs på den underliggende aksjen. Står den underliggende aksjen i mer enn denne kursen, vil du velge å innløse opsjonen på det avtalte tidspunktet.

Utstede en call

En plikt til å selge en aksje i Hydro til avtalt pris innenfor en avtalt tidsperiode. Med en slik tar du på deg plikten å selge aksjer til en bestemt kurs. For å ta på deg denne plikten får du betalt en opsjonspremie. DU tror aksjen skal ligge flatt eller falle i verdi. Motparten din tror derimot at aksjekursen skal stige. Med en utstedt kjøpsopsjon har du et ubegrenset tapspotensiale. Du kan risikere å selge en aksje for la oss si 100 kroner, mens aksjen er verdt mye mer.

Kjøpe en put

En rett, men ikke en plikt til å selge en aksje i Hydro til en avtalt pris innenfor en avtalt tidsperiode. Du tror at aksjekursen skal falle, mens din motpart mener den skal stige. Du må betale en premie for opsjonen. Akkurat som det var for å kjøpe en call, er det denne opsjonspremien du maksimalt kan tape. Tenk deg en innløsningskurs på 100 kroner. Er aksjen verdt 100 kroner eller mindre på innløsningstidspunktet, vil du innløse opsjonen. Da kjøper du aksjen på børs til for eksempel 90 kroner, og selger dem for 100.

Utstede en put

En plikt til å kjøpe en aksje i Hydro til avtalt pris innenfor en avtalt tidsperiode. Dersom du utsteder en salgsopsjon, tror du på at en aksje skal ligge flatt eller stige i verdi. Siden du tar på deg plikten til å kjøpe aksjer til en bestemt kurs, vil du motta en opsjonspremie. Ligger aksjekursen over den avtalte innløsningskursen, vil ikke opsjonen bli innløst og opsjonspremien er din gevinst. Faller derimot aksjen under innløsningskursen på opsjonen, må du kjøpe aksjer av din motpart. Du må betale for eksempel 100 kroner for noe du samtidig kan selge i markedet for mye mindre. I teorien kan du risikere å måtte betale 100 kroner for aksjer i et selskap som har gått konk.

Samtidig finnes det to typer av hver av disse opsjonene: europeiske og amerikanske. Eneste forskjellen mellom dem er at amerikanske opsjoner kan innløses når som helst, mens europeiske opsjoner kun innløses på bortfallsdagen. På OBX–indeksen handles det i opsjoner av europeiske type, mens alle aksjeopsjonene er av amerikansk type.

Begreper innen opsjoner

  • Kjøper/selger: Det høyeste en kjøper, og det laveste en selger var villig til å gi på slutten av dagen
  • Høy/Lav: Den høyeste og laveste omsetningskursen den dagen
  • Siste: Hva opsjonen sist ble omsatt til
  • Delta: Uttrykker den forventede endringen i opsjonsprisen ved en kursendring på én kursenhet i det underliggende instrumentet
  • Implesitt volatilitet: Tallet oppgis i prosent, og bestemmes av den forventede volatilitet i den underliggende aksjen. Denne kan sammenlignes med den historiske volatiliteten.
  • Åpen balanse: Antall kontrakter der stengning ennå ikke er foretatt.
  • Antall omsetninger: Står kun for antall kontrakter omsatt i markedet dagen før. Omsetning av opsjoner skjer kun gjennom kontrakter, hvor en kontrakt representerer 100 opsjoner. Minste antall av kontrakter som omsettes er 10.
  • Innløsning: Dette er innløsningskursen på opsjonen. Hvis du f eks kjøper en kjøpsopsjon med innløsningskurs 300 har du kjøpt en rett til å kjøpe en aksje til 300 kroner inntil forfallsdato inntreffer.

Opsjonspremien

Prisen på en opsjon blir i utgangspunktet bestemt gjennom teoretiske formler (noe som vi ikke vil gå inn på her). Det som imidlertid bestemmer prisen på en opsjon er:

  • tid
  • volatilitet
  • risikofri rente
  • nåværende aksjekurs i forhold til den ønskede innløsningskurs

La oss si at du blir tilbudt en kjøpsopsjon på en aksje til innløsningskurs 300. Aksjekursen er nå 330 kroner og opsjonens forfallsdato har utløpt. Hvor mye ville du gitt for denne opsjonen? (la oss se bort fra telefon og kurtasjekostnader). Jeg tror vi alle kan være enig i 30 kroner.

Men hva om forfallsdatoen var i morgen eller om en måned? Kursen på Hydro aksjen kan jo stige (eller synke) innen den tiden. Jeg tror igjen at vi kan være enig i at vi ville gitt noe mer enn 30 kroner, og det er her den underliggende aksjes volatilitet samt tidsaspektet kommer inn. Jo lenger tid det er til opsjonens forfall, jo mer kan opsjonen bevege seg i favør av kjøperen. Og jo høyere volatilitet det er på aksjen, desto større er muligheten for at opsjonen beveger seg i favør av kjøperen. Både tid og volatilitet er risiko for utstederen av opsjonen, og jo høyere risiko jo mer kompensasjon vil han ha for å selge. Den prisen du må betale for opsjonen kalles som sagt opsjonspremien.

Den risikofri renten i opsjonsprisingen henger sammen med at en risikofri plassering skal gi avkastning tilsvarende den risikofrie renten du kan oppnå i banken. Hvis du kjøper en kjøpsopsjon og samtidig utsteder en kjøpsopsjon med samme innløsningskurs og tid til forfall, skal du få en avkastning lik risikofri rente.

Det vi nå har forklart er fundamentet i opsjonsprisingen. Men, det er likevel slik at tilbud og etterspørsel også bestemmer prisen på opsjoner. Slik at det er slett ikke sikkert at opsjonsprisen er lik den teoretiske. Grunnen til dette er noe som kalles implisitt volatilitet, og trenger en videre forklaring.

La oss si at aksjen akkurat har publisert kvartalstallene sine, og markedet er svært fornøyd og alle forventer at kursen på aksjen skal øke. Du bestemmer deg så for å kjøpe kjøpsopsjoner på Hydro aksjen for å tjene penger på denne oppgangen. Det du imidlertid kan være sikker på er at du ikke er alene om å tenke denne tanken. Flere vil selvfølgelig ønske å kjøpe kjøpsopsjoner på aksjen, noe som igjen fører til at opsjonsprisen stiger. Noe den vil gjøre helt til det ikke er så interessant å kjøpe opsjonene mer. En kan med andre ord si at implisitt volatilitet har med markedets forventning å gjøre. Dersom mange tror at en aksje vil stige i pris, vil prisen på kjøpsopsjonen øke til det blir samsvar mellom tilbud og etterspørsel igjen.

Verdien av en opsjon

Verdien av opsjoner du eier er ganske enkelt opsjonspremien på den. Dette er prisen du til enhver tid kan få for den i markedet. Opsjonsverdien kan imidlertid igjen deles opp i realverdi og tidsverdi.

Realverdien på opsjonen er enkel. For en kjøpsopsjon er dette (aksjepris – innløsningskurs), mens for en salgsopsjon er det (innløsningskurs – aksjepris). Realverdien på en opsjon kan aldri bli mindre enn null. Du vil selvfølgelig ikke innløse opsjonen hvis du vil tape penger på det. Tidsverdien på en opsjon er ganske enkelt opsjonens verdi utover realverdien. I forrige avsnitt snakket vi om at utstederen måtte ha kompensasjon for den risiko som tid og volatilitet representerte. Og det er dette som er tidsverdien på opsjonen.

Tidsverdien av en opsjon er høyere jo lenger tid det er igjen til forfall, som igjen henger sammen med at sannsynligheten for at aksjekursen går i favør av kjøperen.

La oss gå til et annet aksje–eksempel da kursen var høyere. Du eier en kjøpsopsjon på en aksje til innløsningskurs 400, og som i dag har en opsjonspris på 10 kr. Kursen på aksjen er 405 kroner. Hva er verdien? Realverdien er 405–400 = 5 kroner. Tidsverdien i dette tilfelle er 5 kroner (10–5). Verdien på opsjonen er i så måte 5 +5 = 10 kroner.

Hvis derimot aksjekursen var 390 ville dette være verdien. Realverdi: 390–400 = 0 (Husk at realverdien aldri kan være mindre enn null). Tidsverdien i dette tilfellet er opsjonspremien som er: 10 – 0 = 10. Samlet verdi er 10.

Hvorfor kjøpe opsjoner

Vi vil belyse dette gjennom to eksempler:

Eksempel 1. Til spekulasjon

Opsjoner er glimrende som spekulasjonsverktøy. Du kan oppnå gevinst for mange flere aksjer gjennom opsjoner enn om du kjøper aksjer for de samme kronene.

La oss belyse dette gjennom å fortsette på eksempelet under punktet innløsningskurs hvor du kjøpte 2.000 kjøpsopsjoner. Dersom du hadde kjøpt Hydro aksjer for 50.000 i stedet for opsjoner ville du fått (5.000/416,5) = 120 aksjer og en samlet gevinst på 120x(430–416,5) = 1.620 kroner. Men dersom kursen i stedet for å bli 430 ble 380, hadde du tapt 50.000 kroner hvis du hadde kjøpt opsjoner, mens du kun hadde tapt 36,5x120=4.380 kroner hvis du hadde kjøpt aksjer. Vi håper du ser fallhøyden med opsjoner i spekulasjonsøyemed.

Eksempel 2. Som sikringsverktøy

Det som imidlertid opsjoner er meget bra på er som sikringsverktøy. La oss si at du eier 1.000 aksjer, og dagen i dag er 15.10. Du er imidlertid veldig nervøs for at aksjekursen vil falle fordi du tror det kan komme noen negative nyheter om aksjen. Du regner med at hvis så er tilfelle vil aksjekursen synke til 380 kroner. Men, dersom dette ikke skulle inntreffe vil markedet reagere positivt og kursen bli 430. Hva er så mulighetene dine til å unngå å tape penger?

  • Du kan sitte på aksjene og risikerer å tape 36.500 kroner.
  • Du kan selge aksjene nå og unngå tap, men da risikerer du jo å gå glipp av en gevinst på 13.500 kroner.
  • Du kan kjøpe salgsopsjoner på aksjen.

Ved kjøp av 1.000 salgsopsjoner på aksjene med innløsningskurs 420, forfallsdato 18. desember til en pris av 16.000 (det optimale ville være å få en innløsningskurs på 416,5, men siden dette ikke er tilfelle tar vi den nærmeste innløsningskursen). Hva skjer så hvis aksjen stiger eller synker med de antatte beløp. Med en aksjekurs på kr 380 har du tapt 36.500 kroner på aksjene, mens du har en gevinst på opsjonene på 40.000 (420–380) * 1.000. En samlet gevinst på 4.000. Dersom kursen økte til kr 430 er gevinsten på aksjene 13.500, mens du betalte 16.000 for opsjonene, et tap på kr 2.500.

Som du sikkert nå har skjønt, har du ved å kjøpe salgsopsjoner sikret deg mot å tape maksimalt 16.000 kroner mot de opprinnelige 36.500 kroner, og samtidig beholdt mulighetene for å tjene på høyere aksjekurser, som du ikke ville gjort ved salg av aksjene. Det hele bunner egentlig ut i hva slags risiko du er villig til å ta siden du i eksempelet over selvfølgelig også kan tjene mer.

Standardiserte og ustandardiserte opsjoner

Standardiserte opsjoner er børsnotert, og handles gjennom meglere på samme måte som aksjer. Opsjonspremien (prisen på opsjonen) kan finnes daglig i aviser, eller oppdatert på Internett. For standardiserte opsjoner er det Norsk Opsjonssentral som har avregnings-, leverings- og oppgjørsfunksjonen (kalles clearing funksjon). De garanterer også for at aktørene i handelen får oppgjør som avtalt. Eneste problemet med standardiserte opsjoner er at de finnes kun for de største selskapene på børsen (se for eksempel Dagens Næringsliv for liste).

Ustandardiserte opsjoner derimot handles direkte mellom kjøper og selger. Og den funksjonen som Norsk Opsjonssentral har for standardiserte, gjør en megler for ustandardiserte. Du har i utgangspunktet heller ingen garantier for oppgjør. Men du kan be megleren om at Norsk Opsjonssentral skal ha clearingfunksjonen. Opsjonshandelen foregår da som på en vanlig standardisert opsjon, med garantier. Ustandardiserte opsjoner kan handles på alle aksjer.

Hvordan handle opsjoner

For å handle opsjoner trenger du følgende:

  • En registrert opsjonsmegler.
  • En VPS–konto
  • For å utstede opsjoner trenger du også en depotkonto for sikkerhetsbeløpet. Hvor mye du må stille i sikkerhet varierer veldig med hvilke opsjoner du kjøper.

 

Les også:

Forwards og futures

Warranter

Slik kan du bruke instrumentene til å spekulere i råvarepriser.

Forklaring til ETF og de finansielle instrumentene ETN og ETC.

Oversikt over aksjemeglere på nett

VPS-konto

Kalkulatorerer:

Black Scholes kalkulator
Kalkulatoren beregner prisene på europeiske opsjoner. Den er basert på Black Scholes beregninger for korrekt opsjonsprising.

Gearingkalkulator
Kalkulatoren viser hvilken effekt låneopptak har på avkastningen på egenkapitalen din. Og hvor fort du kan miste egenkapitalen.