Slik er reglene for beskatning av aksjer, aksjefond, og aksjesparekonto.

For privatpersoner blir gevinster/tap og utbytte skattlagt etter «Aksjonærmodellen». Dette gjelder for aksjer, aksjefondsandeler, aksjesparekonto, egenkapitalbevis, andeler i gjensidige forsikringsselskap, og kapitalandeler i samvirkeforetak.

I Aksjonærmodellen skal alle aksjeutbytter og gevinster over et visst skjermingsbeløp skattlegges som alminnelig inntekt, med 22 prosent skatt for personlige skatteytere for skatteåret 2019 og 2020. Før skatten beregnes skal det trekkes fra et skjermingsfradrag i utbytte eller gevinst.

Modellen gjelder også for utenlandske aksjer.

Oppjustering av skattegrunnlaget

I skatteårene 2019 og 2020 er satsen på alminnelig inntekt 22 prosent. Utbytte og gevinster på aksjer og aksjefond skal ganges opp med en faktor på 1,44, slik at skattesatsen i praksis blir 31,68 prosent.

Slik blir gevinst (eller tap) justert:

Post 2019 2020
Aksjens skjermingsgrunnlag 100 000 100 000
Skjerming fem år (bruker siste 5 år) 3 400 5 100
Samlet utbytte 0 0
Ubenyttet skjermingsbeløp 3 400 5 100
Aksjens salgspris 150 000 150 000
Aksjens gevinst 46 600 44 900
Aksjens oppjusterte gevinst 67 104 64 656
Skatt 14 763 14 224

Den eneste forskjellen mellom 2019 og 2020 er at skjermingsrenten har vært større de siste 5 årene i 2020 enn i 2019. Dermed blir gevinsten mindre i 2020-eksemplet.

Det brukes en oppjusteringsfaktor for at skatten skal være den samme som da satsen var 27 prosent. Samlet sett vil selskap og aksjonær betale den samme skatten i 2016 (27 prosent skatt) som i 2020.

Skjermingsgrunnlaget

Skjermingsgrunnlaget er i utgangspunktet lik aksjens kostpris, tillagt meglerkostnader. Det er en gammel overgangsregel som sier at aksjens kostpris for aksjer i beholdning per 1.1.2006, settes til anskaffelseskost (eventuelt omfordelt anskaffelseskost), pluss akkumulert RISK i eiertiden.

Du mister altså ikke RISK-justeringen. Dette RISK-beløpet kan være betydelig hvis du har eid aksjen i lang tid.

Skjermingsfradraget

Avkastningen som skjermes skal tilsvare en risikofri rente. Denne skal være årsgjennomsnittet av tre måneders statsvekselsrente, gjort på etterskatt basis. Fra 2017 skulle det legges til 0,5 prosentpoeng. I 2019 var gjennomsnittet av statsvekslene på 1,15 prosent, tillagt 0,5 prosentpoeng blir det 1,65 prosent. Fra summen på 1,65 prosent skal det trekkes fra 22 prosent skatt, som blir 1,287 prosent. Avrundet til nærmeste hele desimal blir dette 1,3 prosent.

For de som skattlegges etter Foretaksmodellen blir ikke skjermingsrenten gjort om til etter-skatt basis.

Dette har vært skjermingsrenten siden 2006:

År Aksjonær Foretak
2019 1,30% 1,70%
2018 0,80% 1,10%
2017 0,70% 0,90%
2016 0,40% 0,50%
2015 0,60% 0,90%
2014 0,90% 1,20%
2013 1,10% 1,50%
2012 1,10% 1,60%
2011 1,50% 2,10%
2010 1,60% 2,20%
2009 1,30% 1,80%
2008 3,80% 5,20%
2007 3,30% 4,60%
2006 2,10% 3,00%

For 2019 er skjermingsfradraget 1,3 prosent. Det betyr at 1,3 prosentpoeng av avkastningen er skattefritt.

Det beregnes et skjermingsfradrag per aksje. Denne vil være aksjens kostpris, tillagt eventuelle ubenyttede skjermingsfradrag.

Ubenyttet skjerming kan fremføres. Det som er ubenyttet legges til aksjens kostpris. Hvis det ikke har blitt utbetalt noe utbytte, vil hele skjermingsbeløpet bli tillagt aksjens kostpris.

Eksempel skjermingsrente

I eksemplet har aksjene en kostpris på 100.000 kroner, og skjermingsgrunnlag på 110.000 kroner. Utbyttet som utbetales er 400 kroner.

Hele utbyttet ville i dette tilfellet blitt skattefritt siden det ligger innenfor skjermingsbeløpet. Det ubenyttede skjermingsbeløpet på 1.030 kroner legges til kostprisen neste år, og gir en ny kostpris på 111.030 kroner. Selges denne aksjen nå for denne summen vil altså dette være skattefritt.

Ubenyttet skjermingsfradrag kan ikke brukes til å øke et aksjetap, det kan kun redusere en gevinst.

Post Beløp
Aksjens kostpris 100 000
Aksjens skjermingsgrunnlag 110 000
Skjerming (bruker 1,3 %) 1 430
Utbytte 400
Ubenyttet skjermingsbeløp 1 030
Neste års skjermingsgrunnlag 111 030

Aksjesparekonto

Svært mye av aksjefondene er plassert innenfor aksjesparekonto. Har du kjøpt og solgt aksjefond eller aksjer innenfor en aksjesparekonto har dette ingen skattemessig betydning.

Utbytte som er utbetalt har fra 2019 også fått utsatt skatt.

I skattemeldingen er formuesverdien forhåndsutfylt.

Fondskonto

Har du en fondskonto skal alt være forhåndsutfylt. Hvis du ikke har solgt noen andeler i fondskontoen er det bare formuesverdien som er fylt ut i skattemeldingen.

Formuesverdien på fondskontoen avhenger av innholdet på den. Har du over 20 prosent aksjeandel på den vil du få en verdsettelsesrabatt på aksjeandelen. Hvis den er 50 prosent vil også den andelen få en verdsettelsesrabatt på 25 prosent. Rentedelen på fondskontoen verdsettes til 100 prosent av formuesverdien.

På en fondskonto har det ingen betydning om du har solgt fond innenfor fondskontoen. Det er bare når du har realisert andeler på fondskontoen at salg er skattepliktig.

Verdsettelsesrabatten

Verdsettelsesrabatten på aksjer, aksjefond, og aksjesparekonto er 25 prosent i 2019 og 2020 (opp fra 20 prosent i 2018).

Verdsettelsesrabatten står som en egen post. Det samme gjør "Reduksjon av gjeld på grunn av verdsettingsrabatt".

Les mer om dette her:

Verdsettelsesrabatten i formue

Tilordning av gjeld

Må jeg gjøre noe for å få skjermingsfradraget?

Skjermingsfradraget blir for de aller fleste norske aksjonærer beregnet automatisk i skatteetatens aksjonærregister. Det er kun ved eventuell feil innrapportering fra norske aksjeselskap at det mangler. Det blir også beregnet automatisk skjermingsfradrag på utenlandske aksjer som er registrert på Oslo Børs.

For andre utenlandske aksjer (enn de som er registrert på Oslo Børs) må du selv beregne skjermingsfradrag.

Det er utarbeidet eget skjema for beregning av skjermingsfradrag (RF-1059). Når det gjelder tidligere fastsatte RISK-beløp skal disse være medtatt i ligningsfastsatte inngangsverdier. Inngangsverdien danner grunnlaget for skjermingsfradrag og skjermingsfradrag vil redusere skattepliktig utbytte og gevinst. Dette skjer automatisk for de fleste norske aksjer og for utenlandske aksjer som er registrert på Oslo Børs.

Aksjeoppgaven til skattemeldingen

I mars mottar alle aksjonærer «Aksjeoppgaven». Denne oppgaven skal du bare levere inn hvis du har endringer på den.

Hvis du må gjøre endringer bør du gjøre det i god tid før levering av skattemeldingen.

Se hva du har fradragsrett for i Aksjeoppgaven.

Aksjeoppgaven finner du i Altinn.

Det finnes fire forskjellige skjemaer for aksjeoppgaven:

  • RF-1088F: Forenklet aksjeoppgave (den du først ser)
  • RF-1088D: Detaljert aksjeoppgave (flere opplysninger enn i RF-1088)
  • RF1088K: Den du bruker for å korrigere Aksjeoppgave
  • RF-1088R: Rekalkulert Aksjeoppgave, som du får tilbake fra Skatteetaten etter at du har korrigert den

Dette må du sjekke i oppgaven:

  • At aksjebeholdningen stemmer.
  • At du har fått med skjermingsfradraget
  • At formuesverdien stemmer (100 prosent av markedsverdi)
  • At du har fått med deg alle fradrag i Aksjeoppgaven

Det er bare den forenklede oppgaven du må se på. Det er bare hvis du vil se på flere detaljer at du må gå inn på RF-1088D.

Du kan lese mer om hvordan du skal fylle ut aksjeoppgaven i denne guiden fra Skatteetaten.

Utenlandske aksjer

Aksjer som er notert andre steder enn Oslo Børs er ikke registrert i Aksjonærregisteret. Disse aksjene/fondsandelene må du derfor legge inn selv. Dette gjør du i skjemaet RF-1059 «Aksjer og fondsandeler mv 2019». 

Det er valutakursen på kjøpstidspunktet du skal bruke når du setter opp inngangsverdien på aksjene.

Du har krav på det samme skjermingsfradraget som på norske aksjer. Men her må du fylle det inn selv.

Hvis du mottar utbytte på aksjene/fondsandelene må du ofte betale kildeskatt til det landet denne aksjen hører hjemme. Denne kildeskatten er fradragsberettiget i skatten du vil få i Norge. Dette gjør du ved å bruke skjemaet RF-1147 «Fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet».

Finansveileder fra Skatteetaten

Veilederen er mest aktuell hvis du har litt mer avanserte spørsmål enn det som forhåndsutfyllingen tar seg av. Veilederen gir deg svar på spørsmål  om aksjer, fond, obligasjoner, CFD, opsjoner, valuta/valutalån, og fradrag for tap ved svindel. Veilederen guider deg igjennom med en rekke spørsmål. Den er laget i excel.

Her finner du veilederen.

 

Les mer om aksjebeskatning:

Guide til aksjesparekonto

Aksjeopsjoner i arbeidsforhold

Ansattes kjøp av aksjer til underpris

Aksjer: Hva har du fradragsrett for

Kalkulatorer:

Aksjebeskatningskalkulator
Kalkulatoren beregner hvor mye skatt du får på årets aksjeresultat.

Aksjesparekonto-skatt ved uttak
Beregner skatten du får ved uttak av kontoen

Aksjesparekonto - lønnsomhetskalkulator
Her kan du beregne lønnsomheten av en aksjesparekonto og sammenligne den med sparing uten skatteutsettelse. Her kan du legge inn forskjellige forutsetninger for sparelengde, beløp og avkastning og se hva aksjesparekontoen vokser til.

Utbyttebeskatningskalkulator
Kalkulatoren viser hvordan utbyttet beskattes på aksjer du fortsatt hadde ved årsskiftet.

Fra Skatteetaten:

Aksjer
Skatteetatens sider om aksjebeskatning.