Slik er reglene for beskatning av aksjer, aksjefond, aksjesparekonto, og fondskonto.
For privatpersoner blir gevinster/tap og utbytte skattlagt etter «Aksjonærmodellen». Dette gjelder for aksjer, aksjefondsandeler, aksjesparekonto, egenkapitalbevis, andeler i gjensidige forsikringsselskap, og kapitalandeler i samvirkeforetak.
Aksjeutbytter og gevinster over et visst skjermingsbeløp skattlegges som alminnelig inntekt, med 22 prosent skatt for personlige skatteytere for skatteåret 2024 og 2025. Før skatten beregnes skal det trekkes fra et skjermingsfradrag i utbytte eller gevinst.
Modellen gjelder også for utenlandske aksjer.
Oppjustering av skattegrunnlaget
I skatteårene 2024 og 2025 er satsen på alminnelig inntekt 22 prosent.
I 2024 og 2025 skal utbytte og gevinster på aksjer og aksjefond ganges opp med en faktor på 1,72, slik at skattesatsen i praksis blir 37,84 prosent.
Slik blir gevinst (eller tap) justert:
| Post | 2023 | 2024 | |
| Aksjens skjermingsgrunnlag | 100 000 | 100 000 | |
| Skjerming fem år (bruker siste 5 år) | 7 300 | 9 400 | |
| Samlet utbytte | 0 | 0 | |
| Ubenyttet skjermingsbeløp | 7 300 | 9 400 | |
| Aksjens salgspris | 150 000 | 150 000 | |
| Aksjens gevinst | 42 700 | 40 600 | |
| Aksjens oppjusterte gevinst | 68 320 | 69 832 | |
| Skatt | 15 030 | 15 363 |
Skjermingsfradraget summen av de 5 siste årene. Hva det blir i 2025 vet vi ikke før i januar 2026.
Skjermingsgrunnlaget
Skjermingsgrunnlaget er i utgangspunktet lik aksjens kostpris, tillagt meglerkostnader. Det er en gammel overgangsregel som sier at aksjens kostpris for aksjer i beholdning per 1.1.2006, settes til anskaffelseskost (eventuelt omfordelt anskaffelseskost), pluss akkumulert RISK i eiertiden.
Du mister altså ikke RISK-justeringen. Dette RISK-beløpet kan være betydelig hvis du har eid aksjen i lang tid.
Skjermingsfradraget
Skjermingsgrunnlaget for 2024 blir ikke klart før noen dager inn i 2025.
Avkastningen som skjermes skal tilsvare en risikofri rente. Denne skal være årsgjennomsnittet av tre måneders statsvekselsrente, gjort på etterskatt basis. Fra 2017 skal det legges til 0,5 prosentpoeng.
I 2023 var gjennomsnittet av statsvekslene på 3,657 prosent, tillagt 0,5 prosentpoeng blir det 4,157 prosent. Fra 4,157 prosent skal det trekkes fra 22 prosent skatt, som blir 0,905 prosent. Avrundet til nærmeste hele desimal blir dette 2,2 prosent. Dette er en oppgang på 1,5 prosentpoeng fra 2022.
For de som skattlegges etter Foretaksmodellen blir ikke skjermingsrenten gjort om til etter-skatt basis.
Dette har vært skjermingsrenten siden 2006:
| År | Aksjonær | Foretak | ||
| 2023 | 3,20% | 4,20% | ||
| 2022 | 1,70% | 2,10% | ||
| 2021 | 0,50% | 0,60% | ||
| 2020 | 0,60% | 0,80% | ||
| 2019 | 1,30% | 1,70% | ||
| 2018 | 0,80% | 1,10% | ||
| 2017 | 0,70% | 0,90% | ||
| 2016 | 0,40% | 0,50% | ||
| 2015 | 0,60% | 0,90% | ||
| 2014 | 0,90% | 1,20% | ||
| 2013 | 1,10% | 1,50% | ||
| 2012 | 1,10% | 1,60% | ||
| 2011 | 1,50% | 2,10% | ||
| 2010 | 1,60% | 2,20% | ||
| 2009 | 1,30% | 1,80% | ||
| 2008 | 3,80% | 5,20% | ||
| 2007 | 3,30% | 4,60% | ||
| 2006 | 2,10% | 3,00% |
Det beregnes et skjermingsfradrag per aksje. Denne vil være aksjens kostpris, tillagt eventuelle ubenyttede skjermingsfradrag.
Ubenyttet skjerming kan fremføres. Det som er ubenyttet legges til aksjens kostpris. Hvis det ikke har blitt utbetalt noe utbytte, vil hele skjermingsbeløpet bli tillagt aksjens kostpris.
Eksempel skjermingsrente
I eksemplet har aksjene en kostpris på 100.000 kroner, og skjermingsgrunnlag på 110.000 kroner. Utbyttet som utbetales er 1.000 kroner.
Hele utbyttet ville i dette tilfellet blitt skattefritt siden det ligger innenfor skjermingsbeløpet. Det ubenyttede skjermingsbeløpet på 3200 kroner legges til kostprisen neste år, og gir en ny kostpris på 112.200 kroner. Selges denne aksjen nå for denne summen vil altså dette være skattefritt.
Ubenyttet skjermingsfradrag kan ikke brukes til å øke et aksjetap, det kan kun redusere en gevinst.
| Post | Beløp | ||
| Aksjens kostpris | 100 000 | ||
| Aksjens skjermingsgrunnlag | 110 000 | ||
| Skjerming (bruker 3,2 %) | 3 200 | ||
| Utbytte | 1 000 | ||
| Ubenyttet skjermingsbeløp | 2 200 | ||
| Neste års skjermingsgrunnlag | 112 200 |
Aksjesparekonto
Svært mange har plassert aksjefondene innenfor en aksjesparekonto. Har du kjøpt og solgt aksjefond eller aksjer innenfor en aksjesparekonto, har dette ingen skattemessig betydning.
Hvis du har tatt ut et beløp som overstiger innskudd og skjermingsfradrag skal dette skattlegges på lik linje med aksjer og aksjefond. I skattemeldingen vil dette være forhåndsutfylt.
Formuesverdien av aksjesparekontoer er også forhåndsutfylt.
Les mer: Guide til aksjesparekonto
Fondskonto (investeringskonto)
Har du en fondskonto skal alt være forhåndsutfylt. Hvis du ikke har solgt noen andeler i fondskontoen er det bare formuesverdien som er fylt ut i skattemeldingen.
Formuesverdien på fondskontoen avhenger av innholdet på den. Har du over 20 prosent aksjeandel på den vil du få en verdsettelsesrabatt på aksjeandelen. Hvis den er 50 prosent vil også den andelen få en verdsettelsesrabatt på 20 prosent i 2023 og 2024. Rentedelen på fondskontoen verdsettes til 100 prosent av formuesverdien.
På en fondskonto har det ingen betydning om du har solgt fond innenfor fondskontoen. Det er bare når du har realisert andeler på fondskontoen at salg er skattepliktig.
Les mer: Guide til fondskonto
Verdsettelsesrabatten
Noen formuesobjekter har en verdsettelsesrabatt som gjør at grunnlaget for formuesskatten blir lavere. På blant annet aksjer, aksjefond, og aksjesparekonto er verdsettelsesrabatten 20 prosent i 2023 og 2024.
Les mer om verdsettelsesrabatten i formue
I skattemeldingen står verdsettelsesrabatten som en egen post. "Reduksjon av gjeld på grunn av verdsettingsrabatt" står også som en egen linje i skattemeldingen.
Gjelden som blir tilordnet aktivaene med verdsettelsesrabatt skal også reduseres med den tilsvarende verdsettelsesrabatten. Da skal gjelden fordeles mellom aktivaene som ikke har verdsettelsesrabatt, og de med. Denne fordelingen skal skje etter markedsverdien. Det betyr at bolig og fritidseiendommer i denne beregningen skal settes til markedspris.
Les mer om tilordning av gjeld
Må jeg gjøre noe for å få skjermingsfradraget?
Skjermingsfradraget blir for de aller fleste norske aksjonærer beregnet automatisk i skatteetatens aksjonærregister. Det er kun ved eventuell feil innrapportering fra norske aksjeselskap at det mangler. Det blir også beregnet automatisk skjermingsfradrag på utenlandske aksjer som er registrert på Oslo Børs.
For andre utenlandske aksjer (enn de som er registrert på Oslo Børs) må du selv beregne skjermingsfradrag.
Det er utarbeidet eget skjema for beregning av skjermingsfradrag (RF-1059). Når det gjelder tidligere fastsatte RISK-beløp skal disse være medtatt i ligningsfastsatte inngangsverdier. Inngangsverdien danner grunnlaget for skjermingsfradrag og skjermingsfradrag vil redusere skattepliktig utbytte og gevinst. Dette skjer automatisk for de fleste norske aksjer og for utenlandske aksjer som er registrert på Oslo Børs.
Aksjeoppgaven
Alle aksjonærer mottar en aksjeoppgave fra Skatteetaten. Den gir en oversikt over aksjer i norske aksjeselskap, utenlandske selskap registrert på Oslo Børs og egenkapitalbevis i norske sparebanker.
Aksjeoppgaven må kontrolleres før du gjør deg ferdig med skattemeldingen. Denne oppgaven skal bare leveres hvis du gjør endringer.
Hvis det er noe galt med gevinst eller tap i løpet av skatteåret må dette korrigere. I Altinn er det en korrigerbar versjon av aksjeoppgaven (RF-1088K). Der kan du endre inngangsverdien på aksjer som er anskaffet i inntektsåret og vederlaget for realiserte aksjer i inntektsåret. Etter et par dager får du tilgang til en ny rekalkulert aksjeoppgave i Altinn (RF-1088R). I den rekalkulerte oppgaven finner du ny beregnet gevinst eller nytt beregnet tap. Dette beløpet skal du skal føre over til skattemeldingen.
Hvis du har noen endringer til formuesverdien av aksjene skal dette endres direkte i skattemeldingen. Det er ikke nødvendig å gjøre endringer i aksjeoppgaven.
Endringer i utbytte skal du korrigere direkte i skattemeldingen, ikke i aksjeoppgaven.
Hvis inngangsverdien er feil må du endre og levere aksjeoppgaven.
Utenlandske aksjer
Alle norske banker og finansinstitusjoner skal innrapportere dine beholdninger (i VPS) i andre utenlandske aksjer herunder formue, gevinst/tap og utbytte til Skatteetaten. Det betyr at du får disse forhåndsutfylt i skattemeldingen din.
Andre aksjer må du legge inn selv. I ny skattemelding legger du dette inn under Finans. Det samme gjelder skjermingsfradraget. I gammel skattemelding gjør du dette i skjemaet RF-1159.
Det er valutakursen på kjøpstidspunktet du skal bruke når du setter opp inngangsverdien på aksjene.
Du har krav på det samme skjermingsfradraget som på norske aksjer. Men her må du fylle det inn selv.
Kildeskatt - kreditfradrag
Hvis du mottar utbytte på aksjene/fondsandelene må du betale kildeskatt til det landet denne aksjen hører hjemme. Normalt trekkes det 15 prosent i kildeskatt.
Denne kildeskatten er fradragsberettiget i skatten du vil få i Norge. I den nye skattemeldingen må dette fradraget kreves under temaet Personlige forhold - betalt skatt i utlandet. Hvis du ikke har en nye typen, gjør du dette ved å bruke skjemaet RF-1147 «Fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet».
Her kan du se en oversikt over satsen for kildeskatt i de forskjellige landene.
Les mer om aksjebeskatning:
Aksjeopsjoner i arbeidsforhold
Ansattes kjøp av aksjer til underpris
Aksjer: Hva har du fradragsrett for
Kalkulatorer:
Aksjebeskatningskalkulator
Kalkulatoren beregner hvor mye skatt du får på årets aksjeresultat.
Aksjesparekonto-skatt ved uttak
Beregner skatten du får ved uttak av kontoen
Aksjesparekonto - lønnsomhetskalkulator
Her kan du beregne lønnsomheten av en aksjesparekonto og sammenligne den med sparing uten skatteutsettelse. Her kan du legge inn forskjellige forutsetninger for sparelengde, beløp og avkastning og se hva aksjesparekontoen vokser til.
Utbyttebeskatningskalkulator
Kalkulatoren viser hvordan utbyttet beskattes på aksjer du fortsatt hadde ved årsskiftet.
Fra Skatteetaten:
Aksjer og verdipapirer
Skatteetatens sider om aksjebeskatning.