Ved et samlivsbrudd er det mange økonomiske forhold som må avklares som å gå fra en toinntekts-husholdning, boligproblematikk og eventuelle bidrag.
Ved samlivsbrudd må ektefellenes felles formue deles mellom dem. Dette kalles et skifte. Ved delingen oppstår det to spørsmål. For det første må man ta stilling til hvilke verdier hver av ektefellene har krav på. Deretter må man avgjøre hvordan tingene skal fordeles.
Vær oppmerksom på at ektefellene står fritt til å avtale hvordan delingen skal skje. Hver av ektefellene kan gi avkall på en eller flere av de rettigheter han eller hun er gitt etter loven. Dette gjelder imidlertid bare etter at skiftet blir aktuelt.
Separasjon
Du må først søke om separasjon hvis du og ektefellen fremdeles bor sammen, eller har bodd sammen i mindre enn 2 år.
Når dere har vært separert i mint ett år kan det søkes om skilsmisse. I separasjonstiden er dere fortsatt formelt gift, og kan ikke inngå et nytt ekteskap.
Du kan søke om skilsmisse uten å bli separert først dersom du og ektefellen har bodd fra hverandre i minst to år. og er enige om at dette er et samlivsbrudd.
Her kan du søke om separasjon og skilsmisse.
Mekling mellom ektefeller og samboere
Hvis dere har barn under 16 år, må dere møte til mekling på et familievernkontor eller annen godkjent megler. Dette gjelder for både ektefeller og samboere.
Mekleren skriver ut en meklingsattest som skal gjelde ved søknad om separasjon. Attesten er gyldig i 6 måneder.
Likedeling
Det som er felleseie mellom ektefellene, skal som hovedregel deles likt mellom dem (likedeling). Ekteskapsloven inneholder imidlertid viktige unntak fra likedelingsregelen. Dette skal vi komme tilbake til nedenfor.
Ved delingen av boet er det viktig å være klar over hvem av ektefellene som eier hva. Likedelingsregelen innebærer at verdien av det hver av ektefellene eier skal deles likt med den andre ektefellen.
Gjeld skal trekkes fra.
Det er bare nettoen av det hver av ektefellene eier som skal deles. Derfor kan ektefellene først trekke fra den gjeld hver av dem er ansvarlig for. Dersom den ene ektefellen har større gjeld enn det hans eiendeler er verd, har han ikke noe overskudd som kan deles. Han har likevel krav på halvparten av den andres overskudd, selv om hun ikke får noe fra han.
Når begge ektefellene er ansvarlig for en gjeldspost (de har fellesgjeld), kan hver av dem kreve fradrag for «sin del» av gjelden.
Skjevdeling
Det er verdt å merke seg noen viktige unntak fra likedelingsregelen. For det første har man den såkalte skjevdelingsregelen. I enkelte tilfeller, særlig når det gjelder kortvarige ekteskap, kan denne regelen innebære at det blir lite igjen å dele likt.
Skjevdelingsregelen går ut på at hver av ektefellene som hovedregel kan kreve at verdien av eiendeler som ektefellen eide da ekteskapet ble inngått, skal holdes utenfor delingen. Det samme gjelder arv og gaver som er mottatt under ekteskapet fra andre enn ektefellen.
Dersom skjevdelingsregelen skulle medføre urimelige resultater, kan den i visse tilfeller settes til side.
Andre unntak
Også visse andre eiendeler kan en ektefelle holde utenfor delingen. Dette gjelder blant annet personlige eiendeler som for eksempel klær, og visse rettigheter som ikke kan overdras, for eksempel trygdeytelser eller en personlig fiskerett.
Fordelingen av eiendelene
Den som eier eiendelen har rett til å overta den. Hovedregelen er at det er den av ektefellene som eier tingen, som har retten til å overta den.
Dersom verdien av de eiendeler ektefellen overtar, overstiger det beløpet han eller hun har krav på i kroner og øre, må ektefellen betale ut den andre ektefellen med det beløpet denne forskjellen utgjør.
Eiendeler i sameie
De gjenstandene som ektefellene eier i sameie, har ingen av dem i utgangspunktet større rett enn den andre til å overta. Dersom ektefellene ikke blir enige om hvem som skal overta disse gjenstandene, må de selges slik at salgssummen kan deles. Ektefellene har i så fall forkjøpsrett foran utenforstående kjøpere.
Særregler for felles bolig og innbo
For ektefellenes felles bolig og for innbo et gjeld er det særregler. Selv om det er den ene som eier huset eller andelen leieretten deres er knyttet til, kan den andre i visse tilfeller få rett til å overta huset eller andelen. Loven bestemmer at dersom det foreligger «særlige grunner», kan en ektefelle få rett til å overta felles bolig og/eller innbo som den andre ektefellen eier.
Når en vurderer om det foreligger slike «særlige grunner», legger en vekt på hvilket behov ektefellen og eventuelt barna har til å overta den. Det er viktig å være klar over at retten til å overta gjenstandene ikke betyr at man får overta tingene gratis.
Deling når ektefellene har særeie
Når det gjelder særeie, er hovedregelen grei - det berøres ikke av en skilsmisse.
Skiftet
Skiftet mellom ektefellene kan de ordne selv dersom de ønsker det. Hvis de ikke blir enige om fordelingen av formuen, kan de overlate det til skifteretten. Skifteretten kan enten avgjøre bestemte spørsmål eller den kan foreta hele skiftet (såkalt offentlig skifte). Det er imidlertid ikke gratis å få hjelp fra skifteretten, og det kan ta lang tid. De fleste foretrekker derfor å skifte privat, ofte med hjelp fra advokater. Det private skiftet kan etterpå bare kreves omgjort dersom det har medført et urimelig resultat, og et slikt krav må eventuelt fremsettes innen tre år etter at avtalen om delingen ble inngått
Hvis ektefellene ikke blir enige om verdien på enkelte gjenstander, kan de be skifteretten om å bestemme en såkalt skiftetakst. Taksten bygger på salgsverdien på det tidspunkt gjenstandene blir taksert.
Barnebidrag
Alle har underholdsplikt for barna sine. Hvis du ikke bor sammen med barnet må du betale månedlige bidrag. Bidrag er ikke skattepliktig, og heller ikke fradragsberettiget.
Ved et samlivsbrudd, kan partene selv - altså den som skal motta bidrag, og den som skal betale bidrag - komme til enighet om hvor stort barnebidraget skal være på.
Dersom partene ikke kommer til enighet, må bidraget fastsettes av det offentlige, nærmere bestemt Nav. I så fall må begge parter betale et gebyr på 1277 kroner (1 rettsgebyr). Ved en offentlig bidragsfastsettelse vil avtalen ofte ikke bli like godt tilpasset den enkeltes families situasjon, som i de tilfeller der partene selv klarer å bli enige om størrelsen på bidraget.
Her kan du lese mer om barnebidrag, og om hvordan dette beregnes.
Økonomiske konsekvenser av samlivsbrudd
Den store kostnaden ved en skilsmisse er kostnaden ved å etablere to husholdninger. Ved en skilsmisse eller samlivsbrudd går man fra å ha to inntekter i husholdningen til en. Dette fører naturlig nok til redusert disponibel inntekt for begge etter bruddet.
Her ser du eksempler på hvordan du beregner hva paret har i disponibel inntekt før bruddet, og hva den blir etter bruddet.
Økonomiske konsekvenser av skilsmisse
Skilmissekalkulator - beregning av økonomiske konsekvenser
Ved å brukeskilsmissekalkulatoren får du den hjelpen du trenger for å kunne sammenligne økonomien din før og etter et brudd.
Kalkulatoren beregner blant annet korrekt skatt, og setter opp et budsjett for deg.
Her finner du skilsmissekalkulatoren.
Les mer om samliv:
Forskjeller mellom ekteskap og samboerskap
Les på andre nettsteder:
Advokaten hjelper deg - Samlivsbrudd
Lover: