Du er mange grunner til at det er lønnsomt med en pengereserve.
Det anbefales at en buffer bør være på en to-tre månedslønner, og et minimum bør være rundt 30.000. Denne summen bør være nok til å dekke et eventuelt inntektstap i en kortere periode, eller en større bilreparasjon eller en ganske omfattende tannlegebehandling.
Men, dersom for eksempel inntektssituasjonen din er veldig usikker, kan det være at du bør forsøke å spare opp en langt større sum - kanskje så mye som et par hundre tusen kroner.
Finn et mål for hvor stort beløp du ønsker å ha, og innen hvilken tidsfrist du skal ha det. Du kan bruke kalkulatoren «Hvor mye må du spare» for å finne ut hvor stort månedlig beløp du vil sette av.
Bil største uforutsette utgiftspost
Den største uforutsette utgiftsposten, ifølge Nordea-undersøkelsen, er bilen. På de neste plassene følger tannlegebehandling, og elektronikk som streiker. Mange husholdninger kan også oppleve at inntekten blir lavere i kortere, for eksempel på grunn av arbeidsledighet.
Dersom du har satt opp et budsjett for husholdningen, for eksempel ved hjelp av Smarte Pengers månedsbudsjett, kan det være at du her setter av en sum hver måned til uforutsette utgifter, og dermed ikke har like stort behov for ekstra penger på konto.
Mindre behov med rammelån
Hvorvidt det er nødvendig - og fornuftig - for deg å spare opp en buffer, avhenger også av andre faktorer.
Dersom du har rammelån kan du innbetale ekstra på rammelånet i stedet for å spare på en egen konto. I praksis har du den samme bufferen på rammelånet i det tilfellet. Normalt vil dette også være mer lønnsomt, selv om det i dag ikke er så forskjell på i rente på de gunstigste rammelånene og høyrentekontoene.
Dersom du allerede har trukket på kredittkort lønner det seg å innbetale på dette fremfor å spre på en egen konto. Du har likevel den samme pengemengden i reserve på kredittkortet. Renten på kredittkortet ligger skyhøyt over det du får på en innskuddskonto. Har du 20.000 kroner i gjennomsnitt på konto/kredittkort, kommer rentetapet fort opp i 2500 kroner (etter skatt).
Høyrentekonto
I og med at en buffer er ment å skulle dekke utgifter som kan dukke opp når som helst, bør du ikke sette pengene i et fond eller annen type langsiktig sparing. Du bør heller sette pengene inn på en høyrentekonto, hvor du ideelt sett har så mange frie uttak du vil i løpet av året.
Se hvor du får best rente på sparepengene, med Smarte Pengers Høyrentekalkulator.
I oppsparingsperioden kan du sette av et fast beløp hver måned, for eksempel 500 eller 1000 kroner, alt etter hvor mye penger du har til overs etter at alle faste utgifter er betalt. Det kan også være lurt å sette inn litt ekstra når du får skattepenger, feriepenger eller i perioder med lave renter på boliglånet, slik som nå.
Smarte Penger tester: Dette er de beste høyrentekontoene nå
Fortsatt sparing
Når bufferbeløpet er spart opp, så er det ikke noe stort poeng å spare mer på denne kontoen, da avkastningen normalt ikke blir veldig høy på en vanlig høyrentekonto. Dette gjelder altså spesielt, dersom du allerede betaler ned på et boliglån.
Dersom du sparer til bolig, bør du først og fremst spare på en BSU-konto frem til du fyller 34 år, men utover dette kan høyrentekonto være et bra alternativ.
Dersom du har et boliglån, bør du - fremfor å fortsette å spare på bufferkontoen - heller betale ned på gjelden din, evt. begynne med mer langsiktig sparing, for eksempel i aksjefond.
Les også:
Slik setter du opp et privatbudsjett
Kalkulatorer:
Hvor mye må du spare
Kalkulatoren regner ut hvor mye du må spare for å nå et visst beløp, et visst antall år frem i tiden.
Hva vokser et sparebeløp til
Med denne kalkulatoren kan du regne ut hvor mye et fast sparebeløp vokser til.
Budsjettkalkulator forbruksutgifter
Det er ikke så lett å vite hva man bruker av forskjellige forbruksutgifter som mat og klær. Her kan du få en pekepinn på hva som er normalt ut fra din familiesituasjon.