Å nedbetale gjeld kan sees på som den sikreste formen for sparing.
Gjeldsnedbetaling er den sikreste formen for sparing, slik at den kan sammenlignes direkte med banksparing. Renten du sparer på å nedbetale lån vil være normalt være høyere enn det du kan oppnå på innskuddskonti.
Skattemessig spiller det ingen rolle om du har gjeld eller ikke. Fradragseffekten og skattlegging er lik på rentesiden med 22 prosent. Formuesmessig vil det nulle seg ut.
Hvis du ikke trenger ekstra reserver på konto, vil det lønne seg å nedbetale lånene. Har du et rammelån, trenger du ikke reserver på en bankkonto siden du da kan trekke opp igjen på rammelånet.
Renteforskjellene
Det er boliglån innenfor god sikkerhet som har de laveste rentene. I dag kan du få omtrent den samme renten på de beste høyrentekontoene som du betaler på de gunstigste boliglånene.
Har du lån på kredittkortet eller forbrukslån er rente til dels skyhøy. Uansett ligger renten på denne typen lån langt over innskuddsrente. Den kan være over 20 prosentpoeng.
Dette kan du sjekke med Finn billigste boliglån og Finn beste høyrentekonto.
Kostnaden ved å ha en reserve
Kostnaden ved å ha en reserve bestemmes av renteforskjellen til det dyreste lånet, og innskuddsrenten.
Har du for eksempel 50.000 kroner til på høyrentekonto, og renteforskjellen er 3 prosent opp til det dyreste lånet, koster det 1.170 kroner etter skatt å ha reserven per år.
| Innskuddsbeløp | |||||
| Renteforskjell | 10 000 | 25 000 | 50 000 | 100 000 | 250 000 |
| 0,50% | 39 | 98 | 195 | 390 | 975 |
| 1,00% | 78 | 195 | 390 | 780 | 1 950 |
| 2,00% | 156 | 390 | 780 | 1 560 | 3 900 |
| 3,00% | 234 | 585 | 1 170 | 2 340 | 5 850 |
| 5,00% | 390 | 975 | 1 950 | 3 900 | 9 750 |
| 10,00% | 780 | 1 950 | 3 900 | 7 800 | 19 500 |
