Pensjonssparing dreier seg om å ha spart opp nok til pensjonsalderen, der all oppspart formue teller.
Pensjonssparing dreier seg om å ha tilstrekkelige midler til å leve av i en nærmere bestemt periode. Denne perioden kan være for eksempel ti år, eller livsvarig. Slik vi definerer pensjonssparing er det ganske enkelt å være best mulig økonomisk rustet til å møte pensjonsalderen. Hvordan du har fått de tilstrekkelige midlene, er underordnet. Poenget er at du har dem.
Det er nemlig ikke slik at det er noe spesielt med pensjonssparing. Det er helt ordinær langsiktig sparing, der tidshorisonten varierer etter hvor lang tid det er til pensjonisttilværelsen. Når vi snakker om sparing til egen førtidspensjon, gjelder akkurat det samme.
Når du skal tenke på behovet for pensjonssparing, skal du tenke i fire trinn:
- Hva får av ytelser fra stat og arbeidsgiver, pluss hva du selv har spart opp?
- Hvor stor inntekt og formue ønsker jeg å ha ved pensjonsalder?
- Hvor mye må jeg spare for å dekke det manglende?
- Hvordan skal jeg spare? Hvilke spareformer skal jeg bruke?
Hva får du av ytelser fra Folketrygden og arbeidsgiver, pluss hva du selv har spart opp
Det er mange elementer som avgjør hvor stor pensjonen din i utvidet forstand er:
- Alderspensjonen: det du mottar fra folketrygden. Formuen ser du av pensjonsbeholdningen
- AFP - hvis du er med i en AFP-ordning
- Tjenestepensjon - det du får i pensjon fra arbeidsgiver
- Oppsparte finansielle midler: bankinnskudd, fond, aksjer ol
- Boligformue - verdien av boligen, noe av den kan brukes som pensjon
For å kunne bestemme hva du må spare opp for å dekke opp det eventuelt manglende beløp må du beregne situasjonen når du slutter å jobbe. Det er lettere å relatere seg til situasjonen rett før du/dere slutter å jobbe. Det kan gjøres ved å sette opp et budsjett slik situasjonen er rett før du/dere slutter å jobbe, mot hva dere får av pensjoner og andre oppsparte midler.
Pensjoner kan du enkelt sjekke selv. Les mer om hvordan du sjekker dete her: Sjekk hva du får i pensjon
Midler du selv har spart opp kan gjøre om til årlige ytelser via denne kalkulatoren: Utbetaling av sparebeløp. Kalkulatoren regner ut hvilken utbetaling du kan regne med fra et sparebeløp, hvor du kan velge antall utbetalingsår..
Les mer om pensjoner:
Guide til pensjonskapitalbevis
Boligsparingens betydning for pensjonen
Egenkapitalen som er spart opp i bolig kan være en del av pensjonssparingen.
Hva trenger du av formue og inntekt som pensjonist
Når du pensjonerer deg må du sammenligne hva du har disponibelt når du jobber, med hva du vil få når du er pensjonist.
Jo lengre tid det er til pensjonsalderen, desto vanskeligere er det å beregne dette. For det første er det vanskelig å vite hvilken økonomisk situasjon du er i som pensjonist. For det andre er det umulig å vite avkastning og inflasjon i hele spareperioden.
Men det er mulig å gjøre noen forsiktige antagelser når det gjelder avkastning og inflasjon. Det er naturlig å bruke en inflasjon på 2,0 prosent, siden dette er inflasjonsmålet Norges Bank styrer etter. At de kan ha problemer med å treffe dette på kort sikt, spiller ingen rolle, her ser vi på lang sikt.
Du kan også velge å dele opp det du trenger i to tidsperioder. For eksempel de første 15 årene, og deretter resten av livet. I gjennomsnitt bruker man gjerne mer penger til man er 80 år. Spesielt med tanke på reise og et aktivt liv. Men her er det store individuelle forskjeller.
Med pensjonering menes det ikke å bare ta ut pensjon, men også slutte å jobbe.
Det ber ikke på noen måte sikkert at du vil bruke mindre penger etter at du har pensjonert deg. Så lenge man er noenlunde sprek har man jo mye mer fritid. Mange vil for eksempel reise mye mer enn det de har gjort før. Så for manges del vil det heller kunne få økte kostnader etter pensjonering.
Du kan for eksempel tenke at du vil ha 75 prosent av inntekten din, i tillegg skal du ha en netto formue på to millioner kroner.
Det er forskjell på å regne pensjonsdekningen før skatt kontra etter skatt. Det er dekningen etter skatt som er det du skal se på.
Her er et eksempel med en lønnsinntekt på 700.000 kroner. Denne inntekten vil ha en skatteprosent på 25,9 prosent (bare standardfradrag). Så ser vi på hvilke skatteprosenter ulike pensjonsnivåer gir i forhold til lønnen på 700.000 kroner. Med halvparten i pensjonsinntekt (350.000 kroner) vil skatteprosenten være 16,10 prosentpoeng lavere. Med 80 prosent i pensjon (560.000 kroner) til skatteprosenten være 4,40 prosentpoeng lavere.
| Pensjon | Skatte% | Forskjell | |
| 350 000 | 9,80% | 16,10% | |
| 385 000 | 13,30% | 12,60% | |
| 420 000 | 16,20% | 9,70% | |
| 455 000 | 17,80% | 8,10% | |
| 490 000 | 19,20% | 6,70% | |
| 525 000 | 20,40% | 5,50% | |
| 560 000 | 21,50% | 4,40% |
Les mer om skattens betydning på pensjonsdekningen.
Du må altså beregne fire ting:
- Skatt på forventet lønnsinntekt rett før du pensjonerer deg
- Skatt på forventet pensjonsinntekt
- Kostnadsnivået som lønnsmottaker
- Kostnadsnivået som pensjonist
Når du skal regne skatt og forbruksnivå kan du bruke Lynbudsjettkalkulatoen. Eller du kan lage et privatøkonomisk budsjett.
Skatten som pensjonist kan du beregne med Skatteberegning pensjoner 2026.
To eksempler på hvordan man kan beregne forskjellen.
I første eksempel har begge en inntekt på 700.000 kroner rett før pensjonering. I det andre eksemplet har begge en lønn på 600.000 kroner før pensjonering.
Ved hjelp av Lynbudsjettkalkulatoren er Levekostnadene beregnet til 215.000 kroner per år. Andre kostnader er beregnet til 356.000 kroner, som går ned til 336.000 kroner. Dette gelder for begge eksemplene.
I eksempel 1 betales det siste avdragene på lånet året før de pensjonerer seg. Totalt betaler de 200.000 kroner i lån, der rentene er ca 5.000 kroner. Lånekostnaden blir dermed null ved pensjonering.
Som pensjonister får begge 340.000 kroner. Tilleggspensjon fra jobb blir 90.000 kroner for begge. I tillegg har det et sparebeløp som fordelt over 15 år vil gi årlig 100.000 kroner. I pensjonsalderen vil de bruke 100.000 kroner per år i ekstra reisekostnader.
Den disponible inntekten vil da gå ned fra 274.000 kroner til 39.000 kroner.
| Yrkesaktiv | Beløp | Pensjonist | Beløp | |
| Lønnsinntekt 1 | 700 000 | Pensjonsinntekt 1 | 340 000 | |
| Lønnsinntekt 2 | 700 000 | Pensjonsinntekt 2 | 340 000 | |
| Samlet skatt | 355 000 | Pensjon fra jobb 1 | 90 000 | |
| Pensjon fra jobb 2 | 90 000 | |||
| Årlig utbetaling fra egen sparing | 100 000 | |||
| Skatt | 270 000 | |||
| Netto inntekt | 1 045 000 | Netto inntekt | 690 000 | |
| Lånekostnader | 200 000 | Lånekostnader | 0 | |
| Levekostnader | 215 000 | Levekostnader | 215 000 | |
| Andre kostnader | 356 000 | Andre kostnader | 336 000 | |
| Ny: Ekstra reisekostnader | 100 000 | |||
| Sum kostnader | 771 000 | Sum kostnader | 651 000 | |
| Disponibel inntekt | 274 000 | Disponibel inntekt | 39 000 |
Eksempel 2
I eksempel 2 går disponibel inntekt ned fra 339.000 kroner til minus 6.000 kroner per år. Dette beløpet bør nok opp i 50.000 kroner, slik at det er behov for 56.000 kroner i årlig utbetaling.
| Yrkesaktiv | Beløp | Pensjonist | Beløp | |
| Lønnsinntekt 1 | 600 000 | Pensjonsinntekt 1 | 310 000 | |
| Lønnsinntekt 2 | 600 000 | Pensjonsinntekt 2 | 310 000 | |
| Samlet skatt | 290 000 | Pensjon fra jobb 1 | 45 000 | |
| Pensjon fra jobb 2 | 45 000 | |||
| Årlig utbetaling fra egen sparing | 0 | |||
| Skatt | 65 000 | |||
| Netto inntekt | 910 000 | Netto inntekt | 645 000 | |
| Lånekostnader | 0 | Lånekostnader | 0 | |
| Levekostnader | 215 000 | Levekostnader | 215 000 | |
| Andre kostnader | 356 000 | Andre kostnader | 336 000 | |
| Ny: Ekstra reisekostnader | 100 000 | |||
| Sum kostnader | 571 000 | Sum kostnader | 651 000 | |
| Disponibel inntekt | 339 000 | Disponibel inntekt | -6 000 |
Dette må du spare
Det du må spare er forskjellen mellom det du tror du har som lønnsmottaker rett før du pensjonerer deg, og hva du ønsker å ha av disponibel inntekt som pensjonist.
Her har vi tatt utgangspunkt i at i eksempel 2 er den disponible inntekten minus 6.000 kroner. De ønsker å være 50.000 kroner i pluss. Da blir nødvendig målsetting å spare opp til en utbetaling på 56.000 kroner i året. For å finne det korrekte månedlige sparebeløpet må vi ta hensyn til inflasjon og skatt.
Utbetalingen skal vare i 15 år, og det er forutsatt 2 prosent inflasjon i perioden. Utbetalingen skal stige med 2 prosent hvert år, slik at verdien av utbetalingen holder seg.
Med 6 prosent avkastning og 10 års oppsparing blir nødvendig sparebeløp 7.576 kroner per måned. Hvis det ikke tas hensyn til inflasjon og skatt går sparebeløpet ned til 5.145 kroner.
| Nødvendig sparebeløp, tatt hensyn til inflasjon og skatt | ||||
| Oppsparingsperiode | ||||
| Rente | 5 år | 10 år | 15 år | 20 år |
| 2,00% | 16 992 | 9 018 | 6 377 | 5 072 |
| 4,00% | 16 219 | 8 267 | 5 608 | 4 271 |
| 6,00% | 15 486 | 7 576 | 4 920 | 3 579 |
| Ikke tatt hensyn til inflasjon og skatt | ||||
| 2,00% | 13 307 | 6 325 | 4 005 | 2 850 |
| 4,00% | 12 651 | 5 707 | 3 422 | 2 301 |
| 6,00% | 12 030 | 5 145 | 2 914 | 1 844 |
Betydningen av boligformuen din
Verdien av boligen din kan også være en del av pensjonssparingen din. Hvis du som pensjonist har en nedbetalt bolig som er verdt fire millioner kroner (i dagens pengeverdi), gjør det behovet for tilleggssparing mindre.
I forhold til boligverdien får du ut 29 prosent av boligverdien når du er 67 år, som stiger til 32,3 prosent ved 70 år. Par får låne litt mindre, neholdsvis 1,2, og 1,8 prosent mindre.
Med en bolig som er verdt 5 millioner kroner kan dere da ta opp et lån på 1.450.000 kroner ved 67 år år, 1.615.000 krone ved 70 år.
Les mer: Guide til seniorlån
Les også:
Boligsparingens betydning for pensjonen
Kalkulatorer som kan hjelpe deg med pensjonssparingen:
Aksjefondsparingskalkulator
Se hvor mye et fast sparebeløp i aksjefond stiger i verdi. Kalkulatoren tar hensyn til de spesielle skattereglene som gjelder for aksjefond.
Pensjonssparekalkulator
Kalkulatoren regner ut hvor mye du må spare når du ønsker en viss prosentandel av dagens lønn i pensjon.
Hva vokser et sparebeløp til
Med denne kalkulatoren kan du regne ut hvor mye et fast sparebeløp vokser til, og/eller se hva et startbeløp vokser til.
Hvor mye må du spare
Kalkulatoren regner ut hvor mye du må spare for å nå et visst beløp, et visst antall år frem i tiden.
Boligformuekalkulator
Hvis du er lenge i boligmarkedet, er det også sannsynlig at du vil opparbeide deg en stor boligformue. Her får du et anslag på hvor stor boligformue du opparbeider deg, med realistiske forutsetninger.
Meravkastningskalkulator
Kalkulatoren regner ut hvilken marginalskatt du får på en ekstrainntekt, eller påslag i inntekt.
Innskuddspensjonskalkulator
Her kan du se hvor mye innskuddet ditt i en innskuddspensjon vokser til.
Fondsporteføljekalkulator
Kalkulatoren beregner verdiutviklingen i en portefølje med forskjellige forutsetninger for avkastning på de enkelte plasseringsformene.
IPS-kalkulator
Kalkulatoren beregner om det er lønnsomt å spare i egen pensjonsforsikring.
Hva vokser et sparebeløp til
Med denne kalkulatoren kan du regne ut hvor mye et fast sparebeløp vokser til, og/eller se hva et startbeløp vokser til.
Bestem hvordan du skal spare
Mange tenker automatisk på pensjonsforsikring når man snakker om pensjonssparing, men dette er bare ett av flere spareprodukter som du kan velge blant. Det spesielle med en pensjonsforsikring er, foruten at det kalles en pensjon, at du får en løpende utbetaling fra forsikringsselskapet. Det minner dermed mer om den pensjonen du får fra folketrygden. Men mekanismene her er akkurat som i andre spareformer. Det er avkastning fratrukket kostnader som er det viktige.
De mest aktuelle spareformene ved lagsiktig sparing er å spare i aksjefond gjennom en aksjsparekonto. I tillegg er IPS - individuell pensjonssparing et godt alterntiv hvis du vet du ikke trenger pengene før pensjonsalderen.
Når det er kort sparehorisont og når sparebeløpet er under utbetaling kan større deler plaseres på høyrentekonto og likviditetsfond.
Dette bestemmer hvordan du skal spare
De mest aktuelle spareformene: