Pensjonssparing dreier seg om å ha spart opp nok til pensjonsalderen, der all oppspart formue teller.

Pensjonssparing består av tre deler:

  • Hva trenger du av formue og inntekt som pensjonist
  • Hva får av ytelser fra stat og arbeidsgiver
  • Hvordan du dekker opp det som mangler

Enten du tror det eller ei, driver nok du med pensjonssparing, du også. Det er nemlig ikke slik at det er noe spesielt med pensjonssparing. Det er helt ordinær langsiktig sparing, der tidshorisonten varierer med hvor lenge det er til pensjonisttilværelsen. Når vi snakker om sparing til egen førtidspensjon, gjelder akkurat det samme.

Det er heller ikke bare jevn sparing som kan defineres som pensjonssparing. Også langsiktig forvaltning av en pengesum er på samme måte pensjonssparing.

Pensjonssparing dreier seg om å ha tilstrekkelige midler til å leve av i en nærmere bestemt periode. Denne perioden kan være for eksempel ti år, eller livsvarig. Slik vi definerer pensjonssparing er det ganske enkelt å være best mulig økonomisk rustet til å møte pensjonsalderen. Hvordan du har fått de tilstrekkelige midlene, er underordnet. Poenget er at du har dem.

Mange tenker automatisk på pensjonsforsikring når man snakker om pensjonssparing, men dette er bare ett av flere spareprodukter som du kan velge blant. Det spesielle med en pensjonsforsikring er, foruten at det kalles en pensjon, at du får en løpende utbetaling fra forsikringsselskapet. Det minner dermed mer om den pensjonen du får fra folketrygden. Men mekanismene her er akkurat som i andre spareformer. Det er avkastning fratrukket kostnader som er det viktige.

Pensjonsforsikring står ikke i noen særstilling når du skal vurdere hvilke spareformer som er best for deg.

Behovet for pensjonssparing

Når du skal tenke på behovet for pensjonssparing, skal du tenke i fire trinn:

  1. Hvilken situasjon er jeg i som pensjonist? Hvor høy inntekt har jeg? Hvor stor formue har jeg?
  2. Hvor stor inntekt og formue ønsker jeg å ha?
  3. Hvis mye må jeg spare for å dekke det manglende?
  4. Hvordan skal jeg spare? Hvilke spareformer skal jeg bruke?

Hvor høy inntekt du får som pensjonist, kan du få et ganske godt bilde av. Hvilken formuessituasjon du vil være i, er svært vanskelig å forutse. Blant annet vil verdien av boligen din være en viktig del av formuen. Hvis du tror at du som pensjonist har en nedbetalt bolig som er verdt fire millioner kroner (i dagens pengeverdi), gjør det behovet for tilleggssparing svært lite. Å ta i bruk deler av boligformuen er nemlig uproblematisk.

Hvor stor inntekt og formue du ønsker å ha, er det lettere å ha en begrunnet oppfatning om. Dette kan du relatere til dagens situasjon og finne et ønsket nivå på. Du kan for eksempel tenke at du vil ha 75 prosent av inntekten din, i tillegg skal du ha en netto formue på to millioner kroner.

Det er forskjell på å regne pensjonsdekningen før skatt kontra etter skatt. Det er dekningen etter skatt som er den du skal se på. Da er det viktig å vite at regnet etter skatt stiger pensjonsdekningen med omtrent 10 prosentpoeng på vanlige inntekter.

Les mer om skattens betydning på pensjonsdekningen.

Dette består formuen din av

Det er flere hovedelementer som avgjør hvor stor pensjonen din i utvidet forstand er:

  • Alderspensjonen: det du mottar fra folketrygden
  • AFP - hvis du er med i en AFP-ordning
  • Tjenestepensjon - det du får i pensjon fra arbeidsgiver
  • Oppsparte finansielle midler: bankinnskudd, fond, aksjer ol
  • Boligformue - verdien av boligen, noe av den kan brukes som pensjon

Dette må du spare

Det du må spare er forskjellen mellom det du tror du har og det du ønsker å ha. Jo lengre tid det er til pensjonsalderen, desto vanskeligere er det å beregne dette. For det første er det vanskelig å vite hvilken økonomisk situasjon du er i som pensjonist. For det andre er det umulig å vite avkastning og inflasjon i hele spareperioden.

Men det er mulig å gjøre noen forsiktige antagelser når det gjelder avkastning og inflasjon. Det er naturlig å bruke en inflasjon på 2,5 prosent, siden dette er inflasjonsmålet Norges Bank styrer etter. At de kan ha problemer med å treffe dette på kort sikt, spiller ingen rolle, her ser vi på lang sikt. Avkastningen må relateres til meravkastning utover inflasjonen. Går inflasjonen opp, regner vi med at avkastningen går opp. Denne sammenhengen er klar når vi ser dette på lang sikt.

Hva slags spareformer du skal bruke, skal du holde helt adskilt fra beregninger over hvor mye du trenger å spare. Spareproduktene har blant annet forskjellige skatteregler og struktur. Enhver spareform har en langsiktig forventet meravkastning i forhold til risikofri rente (og inflasjon). Det blir unødvendig komplisert å blande dette inn i beregninger. Det holder å bruke forventet meravkastning på ethvert spareprodukt.

 

Les også:

Dette bestemmer hvordan du skal spare

Hvor mye må du spare selv?

Boligsparingens betydning for pensjonen

Sparealternativene- Risiko og meravkastning

Aksjesparekonto

Kalkulatorer:

Pensjonssparekalkulator
Kalkulatoren regner ut hvor mye du må spare når du ønsker en viss prosentandel av dagens lønn i pensjon.

Hva vokser et sparebeløp til
Med denne kalkulatoren kan du regne ut hvor mye et fast sparebeløp vokser til, og/eller se hva et startbeløp vokser til.

Hvor mye må du spare
Kalkulatoren regner ut hvor mye du må spare for å nå et visst beløp, et visst antall år frem i tiden.

Boligformuekalkulator
Hvis du er lenge i boligmarkedet, er det også sannsynlig at du vil opparbeide deg en stor boligformue. Her får du et anslag på hvor stor boligformue du opparbeider deg, med realistiske forutsetninger.

Meravkastningskalkulator
Kalkulatoren regner ut hvilken marginalskatt du får på en ekstrainntekt, eller påslag i inntekt.

Aksjefondsparingskalkulator
Se hvor mye et fast sparebeløp i aksjefond stiger i verdi. Kalkulatoren tar hensyn til de spesielle skattereglene som gjelder for aksjefond.

Innskuddspensjonskalkulator
Her kan du se hvor mye innskuddet ditt i en innskuddspensjon vokser til.

Fondsporteføljekalkulator
Kalkulatoren beregner verdiutviklingen i en portefølje med forskjellige forutsetninger for avkastning på de enkelte plasseringsformene.

IPS-kalkulator
Kalkulatoren beregner om det er lønnsomt å spare i egen pensjonsforsikring.

Hva vokser et sparebeløp til
Med denne kalkulatoren kan du regne ut hvor mye et fast sparebeløp vokser til, og/eller se hva et startbeløp vokser til.