Det er hvilken aldersgruppe du tilhører som bestemmer pensjonsberegningen din.
Pensjonene blir nå regnet på forskjellig måte avhengig av hvilken aldersgruppe du tilhører. Det er tre forskjellige aldersgrupper med ulike beregningsmodeller:
- Den gamle ordningen gjelder for personer født før 1954, men med levealdersjustering
- En kombinasjonsmodell for personer født i 1954 til 1962. Personer født i 1954 vil få 90 prosent av pensjonen beregnet etter gammel ordning, og 10 prosent etter nye ordning. For personer født i 1963 er det motsatt.
- For personer født i 1963 og senere får hele pensjonen beregnet etter de nye reglene.
Her skal vi se nærmere på den "nye" pensjonsberegningen etter pensjonsreformen. Her kan du lese mer om den «gamle» pensjonsberegningen. Dette er beregningen som gjelder for personer født før 1954.
Den nye opptjeningen gjelder for personer født i 1954 og senere. I årsklassene fra 1954 til 1962 er det en kombinasjon av nye opptjeningsregler og gamle. For de som er født i 1963 og senere vil all opptjening skje etter de nye reglene.
Les mer om alderspensjon for de som er født fra 1954 til 1962
Les mer om alderspensjon for de som er født etter 1962
Grunnbeløpet
Grunnbeløpet (G) i folketrygden benyttes til å beregne en rekke ytelser fra folketrygden, og justeres hvert år per 1.mai.
Grunnbeløpet er en svært sentral størrelse i trygdesystemet. Gjeldende fra 1.mai 2024 er grunnbeløpet på 124.028 kroner.
G skal hvert år justeres i takt med den alminnelige lønnsøkningen. Dette bestemmer størrelsen på oppjusteringen av blant annet pensjonsutbetalinger og pensjonsbeholdninger.
Les mer om Grunnbeløpet i Folketrygden
Opptjening av pensjonsrettigheter
I det nye systemet vil all inntekt gjennom hele livet telle med, kalt Alleårsregelen. Alle lønnsinntekter du har mellom 13 og 75 år teller med, også inntekten du hadde som sommerjobb. Inntekt etter at du tar ut pensjon teller også med, slik at denne vil høyne pensjonen din.
Inntekten gir en pensjonsopptjening på 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt,
Dette legges inn en pensjonsbeholdning. Denne pensjonsbeholdningen vil bli justert med lønnsveksten hvert år. Tjener du 500.000 kroner, får du 90.500 kroner inn på pensjonsbeholdningen din.
Du vil også tjene opp pensjonsrettigheter hvis du jobber mens du tar ut pensjon. Du får opptjening helt til du fyller 75 år.
Opptjening ved ulønnet omsorg/dagpenger/verneplikt
Omsorg for egne barn under skolepliktig alder og for syke, funksjonshemmede og eldre gir godskrevet pensjonsopptjening tilsvarende en årlig inntekt på 4 1/2 G (558.126 kroner). Dersom man hadde høyere inntekt enn dette før man gikk ut i omsorgspermisjon, vil størrelsen på inntekten bestemme pensjonsopptjeningen. Dette gjelder opptil et tak på 6 G (744.168 kroner).
Vernepliktige gis pensjonsopptjening tilsvarende en inntekt på 2,5 G (310.070 kroner).
Arbeidsledige får en pensjonsopptjening tilsvarende dagpengegrunnlaget. Dette sikrer at personer som ikke har arbeidsinntekt i perioder av livet får en pensjonsopptjening.
Levealdersjustering
Pensjonsbeholdningen blir fordelt på det forventede antall leveår som ditt årskull har. Dette gjøres ved hjelp av delingstall. Når levealderen øker vil den forventede levealderen øke, og du vil få mindre pensjon. Dette fordi pensjonsbeholdningen da må fordeles over flere år.
Det forventes at levealderen vil øke jevnt og trutt. Utslagene på pensjonen vil etter hvert bli store ut fra den forventede økningen i levealder. Det er heller ikke utenkelig at levealderen øker mye mer enn det vi regner med i dag. Dette kan gjøre at pensjonen din blir mye lavere enn det du tror.
Fleksibel pensjoneringsalder fra 62 år
Fra 2011 har det vært mulig å ta ut pensjon fra fylte 62 år. Tar du ut pensjon på dette tidspunktet fordeles pensjonsbeholdningen over flere år enn om du går av ved 67 år.
Du kan vente helt til du fyller 75 år med å ta ut pensjonen. Da vil du selvfølgelig få mye mer i pensjon hvert år, enn om du gikk av som 62-åring.
For å kunne ta ut pensjon fra 62 år er det et krav om at du har tjent opp en pensjon som er minst like stor som minste pensjonsnivå.
Uttaksgrad pensjon
Du trenger ikke å ta ut full pensjon. Du kan velge mellom 20 %, 40 %, 50 %, 60 %, 80 % og 100 % uttak. Du kan fritt endre uttaksgraden frem og tilbake. Har du for eksempel valgt å ta ut 100 prosent, kan du gå ned til en annen prosent når som helst.
Ikke full lønnsjustering ved utbetaling av pensjon
Pensjonsbeholdningen vil hvert år bli oppjustert med lønnsveksten. Har du en pensjonsbeholdning på 1 million kroner, vil den bli økt med 30.000 kroner hvis den gjennomsnittlige lønnsøkningen er på 3 prosent.
Når pensjonen blir utbetalt vil pensjonen få en lavere oppjustering. Oppjusteringen være gjennomsnittet av lønnsøkning og inflasjon. Med 4 prosent lønnsøkning og 3 prosent inflasjon, vil økningen nå bli 3,5 prosent.
Minstepensjon
Minste pensjonsnivå er en garantert minsteytelse fra folketrygden.
Årskull før 1954 får nå bestemt det laveste pensjonsnivået etter dette. Fra årskullene 1954 til 1962 får minste pensjonsnivå delvis bestemt etter disse tallene. Fra årskullet i 1954 vil garantipensjonen gradvis overta minste pensjonsnivå. Fra årskullet 1963 vil minste pensjonsnivå bli bestemt 100 prosent av garantipensjonen.
Les mer om minste pensjonsnivå
Garantipensjon
Garantipensjonen sørger for at alle som minimum får et minste pensjonsnivå i det nye beregningssystemet for pensjon.
Garantipensjonen vil delvis fases inn for årskullene fra og med 1954 til og med 1962. Garantipensjon vil erstatte minste pensjonsnivå helt for årskullene fra og med 1963.
Forsørgingstillegg i alderspensjon
Forsørgingstillegg kan gis for forsørget ektefelle, og barn under 18 år som ikke har egen inntekt på over 1 G.
Forsørgingstillegg kan gis til alderspensjonister og uføretrygdede som forsørger ektefelle eller barn under 18 år. Ytelsen er behovsprøvd.
Les mer om forsørgingstillegg i alderspensjon
Pensjonsopptjening for omsorgsarbeid
Har du omsorg for barn under seks år, eller for syke, funksjonshemmede og eldre personer, kan du få godskrevet pensjonsopptjening for omsorgsarbeid.
Den av foreldrene som mottar barnetrygd, kan få pensjonsopptjening frem til det yngste barnet fyller fem år.
Delingstall
Delingstallet brukes i forbindelse med levealdersjustering for å beregne årlig pensjon etter de fleksible uttaksreglene for alderspensjon.
Delingstallet brukes i kombinasjon med forholdstall for årskullene 1954 til 1962. Fra 1963 benyttes bare delingstall.
Forholdstall
Forholdstall brukes i forbindelse med levealdersjustering for å beregne årlig pensjon etter de fleksible uttaksreglene for alderspensjon.
Forholdstallene brukes for årskullene fra 1943 til og med 1962. Forholdstallet skal justere for økt levealder, og brukes på pensjoner som blir beregnet etter de «gamle» pensjonsreglene.
Sjekk hva du får i pensjon
For å få oversikt over hva du kan forvente å få i pensjon er det to steder som er de viktigste for å sjekke dette.
Din Pensjon (Nav) er en nettjeneste som gir deg informasjon om din alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon fra de største offentlige og private leverandørene av tjenestepensjon. Her kan du også planlegge egen pensjon, i tillegg til at du kan søke om alderspensjon fra folketrygden elektronisk.
På norskpensjon.no kan du få oversikt over folketrygden og pensjoner fra nåværende og tidligere arbeidsgivere. I tillegg kan du også se individuelle spareprodukter som IPS (og IPA) og livrenter. Nærmere bestemt får du en samlet oversikt over dine antatte pensjonsrettigheter både i folketrygden, fra private tjenestepensjonsordninger og individuelle avtaler.
Les mer om å sjekke hva du får i pensjon
Kalkulatorer med pensjonsberegning
Pensjonskalkulator for årsklassene 1954-1962
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene 1954 til og med 1962. Pensjon blir beregnet både ut fra gammelt og nytt system. Dette skjer med en glidende overgang. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.
Pensjonskalkulator for årsklasser fra og med 1963
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene fra og med 1963. For denne gruppen blir hele pensjonen bestemt av den totale livsinntekten. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.
Livsinntektskalkulator
Kalkulator som hjelper deg med å finne den totale livsinntekten og gjennomsnittlig inntekt.
Pensjonspoengkalkulator
Kalkulatoren beregner pensjonspoeng på ulike inntekter.
Eksterne nettsteder: