Slik blir pensjonen beregnet for dem som er født før 1954.

For personer født før 1954 blir pensjonen regnet etter de «gamle» pensjonsreglene. Men pensjonene blir levealdersjustert. Dette skjer via såkalte forholdstall som justerer ned pensjonen.

Alderspensjonen består av flere elementer. Dette er grunnpensjon som normalt er lik grunnbeløpet på 99.858 kroner. Har du ektefelle/samboer/partner blir grunnpensjonen 90 prosent av dette hvis begge har pensjon fra folketrygden eller AFP, eventuelt har en inntekt som overstiger 2 G (199.716 kroner). Til sammen får ektefeller dermed 1,8 ganger grunnbeløpet i grunnpensjon.

Tilleggspensjon gis til alle som har opptjent pensjonspoeng i minst tre år etter 1966. Den beregnes på grunnlag av tidligere arbeidsinntekt. For å få full tilleggspensjon er det et krav at du har opptjent pensjonspoeng i minst 40 år. For dem som er født før 1937, og som ikke har mulighet til å tjene opp 40 år i folketrygden, finnes det bestemmelser om overkompensasjon.

Særtillegg gis til dem som ikke har opptjent tilleggspensjon, eller der tilleggspensjonen er lavere enn særtillegget.

Fullt særtillegg på 100 prosent av G gis til enslige, eller de som er gift med en som ikke er pensjonist. Hvis pensjonisten forsørger ektefelle på over 60 år blir særtillegget til sammen 200 prosent. Fullt særtillegg der begge er pensjonister er 100 prosent av G for hver av dem, men hvis den ene av dem har en høyere tilleggspensjon, blir særtillegget 74,0 prosent.

Siden alle får grunnpensjon og minst et særtillegg har vi fått uttrykket minste pensjonsnivå (minstepensjon). Les mer om minste pensjonsnivå.

Slik beregnes pensjonen

For å få rett til full tilleggspensjon må du ha tjent opp pensjonspoeng i minst 40 år. Ved færre opptjeningsår blir pensjonen redusert forholdsmessig. Har du 30 opptjeningsår får du bare 3/4-dels tilleggspensjon.

Grunnlaget for å beregne pensjonen er de 20 beste pensjonspoengene. Pensjonspoengtallet ditt finner du hvert år på skatteavregningen. Du kan logge deg inn på Din Pensjon for å sjekke pensjonspoengene dine.

For å regne ut pensjonspoengene brukes gjennomsnittet av årets grunnbeløp, som fra 1.mai 2019 er 99.858 kroner. Les mer om grunnbeløpet her.

Utregningen

For å regne ut størrelsen på tilleggspensjonen beregnes det  et pensjonspoeng for hvert år.

Et pensjonspoeng regnes ut ved å ta pensjonsgivende inntekt og trekke fra årets gjennomsnittlige G, og deretter dele denne summen på gjennomsnittlig G. Hvis pensjonsgivende inntekt er 500.000 kroner, blir årets pensjonspoeng regnet ut slik:

(500.000 - 98.866) / 98.866 = 4,06

Inntekt utover 1.186.392 kroner (gjennomsnittet av G ganget med 12) teller ikke med i beregningen av pensjonspoeng. På inntekt mellom 593.196 kroner (6G) og 1.186.392 kroner teller bare tredjeparten. En inntekt på 1,2 millioner kroner vil i formelen få med seg de første 593.196 kronene fullt ut, deretter 1/3-del av de neste 593.196 (som blir 197.732 kroner), og ingenting av de siste 13.608.

Utregningen blir dermed slik:

(593.196 + 197.732 + 0 - 98.866) / 98.866 = 7,00

Før 1992 var det høyeste poengtallet du kunne få 8,33 poeng. I dag er det 7,00 poeng. Hvis du har høyere tall enn 7,00 fra tidligere av, får du beholde disse.

Du kan regne ut pensjonspoeng ved å bruke pensjonspoengkalkulatoren.

Dette blir den fulle pensjonen

Når du så har funnet de 20 beste pensjonspoengene og regnet ut gjennomsnittet av dette, kan du regne ut forventet pensjon. Full tilleggspensjon utgjør 42 prosent av grunnbeløpet, ganget med sluttpoengtallet. Men andelen av poengene som er opptjent før 1992 skal ganges opp med 45 prosent.

Hvis ditt gjennomsnittlige poengtall er 5,00, og opptjeningen begynte i 1972 (da får du 20 år med 45 %-opptjening) blir utregningen slik:

Høy prosent (45%) 112 340
Lav prosent (42%) 104 851
Tilleggspensjon 217 191
Grunnpensjon 99 858
Total pensjon 317 049
Forholdstallet 1,049
Justert for levealder 302 239

Vi ser altså at tilleggspensjonen fremkommer ved å gange G med sluttpoengtallet, og så med en pensjonsprosent. Siden pensjonsprosenten ble endret fra 1.1.92, må vi beregne de to andelene hver for seg. I tillegg må du alltid legge til grunnbeløpet på 99.858 kroner.

Etter å ha beregnet pensjonen justeres den med endring i levealder. Dette gjøres via forholdstallet. Siden levealderen har økt, reduseres pensjonen. Total pensjon blir i dette eksemplet blir nedjustert fra 317.049 kroner til 302.239 kroner.

Pensjonsnivået ved ulike inntekter

Her kan du se pensjonsnivået for en rekke forskjellige lønnsnivåer. Personer som er født senere enn 1963 vil ikke få noen deler av pensjonen beregnet etter disse reglene. I aldersgruppen 1954 til 1963 vil denne pensjonsberegningen telle fra 10 til 90 prosent.

Du kan regne ut hva forskjellige inntekter gi av pensjon med denne pensjonskalkulatoren.

I tabellen har vi regnet ut hva pensjonsnivået er for årskullet i 1952. Forholdstallet for dette årskullet er fastsatt til 1,049. Inntekten som er oppgitt gjelder for de 20 beste inntektsårene. Det forutsettes en trygdetid på minst 40 år. Det er også forutsatt 10 år med høy pensjonsprosent.

Pensjoneringstidspunktet er 67 år. Gjelder for enslig person. Minste pensjonsnivå e 198. 818 for enslige pensjonister.

Født 1952
År med 45 % 10
År med 42 % 30
Justering for
Inntekt Pensjon forholdstall
250 000 187 000 199 000
275 000 187 000 199 000
300 000 187 000 199 000
325 000 198 000 199 000
350 000 208 000 199 000
375 000 219 000 209 000
400 000 230 000 219 000
425 000 241 000 230 000
450 000 251 000 239 000
475 000 262 000 250 000
500 000 300 000 286 000
550 000 307 000 293 000
600 000 314 000 299 000
650 000 321 000 306 000
700 000 329 000 314 000
800 000 343 000 327 000
1 186 392 399 000 380 000

Pensjonen blir lavere for yngre årskull fordi forholdstallet vil gå opp (økt levealder), og de har i gjennomsnitt færre år med høy pensjonsprosent.

 

Les mer om pensjoner:

Les mer om alderspensjon

Alderspensjon født fra 1954 til 1962

Alderspensjon født etter 1962

Minste pensjonsnivå

Garantipensjon

Forsørgingstillegg i alderspensjon

Omsorgsopptjening

Pensjonsbeholdningen

Delingstall

Forholdstall

Kalkulatorer:

Pensjonskalkulator for årsklassene 1948-1953
Kalkulatoren beregner pensjonen for aldersgruppen 1948 til 1953. Denne gruppen får pensjonen bestemt av det «gamle» pensjonssystemet, men med en viss levealderjustering.

Pensjonskalkulator for årsklassene 1954-1962
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene 1954 til og med 1962. Pensjon blir beregnet både ut fra gammelt og nytt system. Dette skjer med en glidende overgang. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.

Pensjonskalkulator for årsklasser fra og med 1963
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene fra og med 1963. For denne gruppen blir hele pensjonen bestemt av den totale livsinntekten. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.

Livsinntektskalkulator
Kalkulator som hjelper deg med å finne den totale livsinntekten og gjennomsnittlig inntekt.

Pensjonspoengkalkulator
Kalkulatoren beregner pensjonspoeng på ulike inntekter.

Andre nettsteder:

NAV: Alderspensjon

Lovdata: Folketrygdloven - Ny alderspensjon

Lovdata: Folketrygdloven - Alderspensjon