Søk SmartePenger SearchDisplay a modal window with a form that allows searching across Smartepenger website

Slik blir pensjonen beregnet for dem som er født før 1954.

For personer født før 1954 blir pensjonen regnet etter de «gamle» pensjonsreglene. Men pensjonene blir levealdersjustert. Dette skjer via såkalte forholdstall som justerer ned pensjonen.

Alderspensjonen består av flere elementer. Dette er grunnpensjon som normalt er lik grunnbeløpet på 124.028 kroner. Har du ektefelle/samboer/partner blir grunnpensjonen 90 prosent av dette hvis begge har pensjon fra folketrygden eller AFP, eventuelt har en inntekt som overstiger 2 G (248.056 kroner). Til sammen får ektefeller dermed 1,8 ganger grunnbeløpet i grunnpensjon.

Tilleggspensjon gis til alle som har opptjent pensjonspoeng i minst tre år etter 1966. Den beregnes på grunnlag av tidligere arbeidsinntekt. For å få full tilleggspensjon er det et krav at du har opptjent pensjonspoeng i minst 40 år. For dem som er født før 1937, og som ikke har mulighet til å tjene opp 40 år i folketrygden, finnes det bestemmelser om overkompensasjon.

Særtillegg gis til dem som ikke har opptjent tilleggspensjon, eller der tilleggspensjonen er lavere enn særtillegget.

Fullt særtillegg på 100 prosent av G gis til enslige, eller de som er gift med en som ikke er pensjonist. Hvis pensjonisten forsørger ektefelle på over 60 år blir særtillegget til sammen 200 prosent. Fullt særtillegg der begge er pensjonister er 100 prosent av G for hver av dem, men hvis den ene av dem har en høyere tilleggspensjon, blir særtillegget 74,0 prosent.

Siden alle får grunnpensjon og minst et særtillegg har vi fått uttrykket minste pensjonsnivå (minstepensjon). Les mer om minste pensjonsnivå.

Slik beregnes pensjonen

For å få rett til full tilleggspensjon må du ha tjent opp pensjonspoeng i minst 40 år. Ved færre opptjeningsår blir pensjonen redusert forholdsmessig. Har du 30 opptjeningsår får du bare 3/4-dels tilleggspensjon.

Grunnlaget for å beregne pensjonen er de 20 beste pensjonspoengene. Pensjonspoengtallet ditt finner du hvert år på skatteavregningen. Du kan logge deg inn på Din Pensjon for å sjekke pensjonspoengene dine.

For å regne ut pensjonspoengene brukes gjennomsnittet av årets grunnbeløp, som i 2024 er 122.225 kroner. Les mer om grunnbeløpet her.

Utregningen

For å regne ut størrelsen på tilleggspensjonen beregnes det et pensjonspoeng for hvert år.

Et pensjonspoeng regnes ut ved å ta pensjonsgivende inntekt og trekke fra årets gjennomsnittlige G, og deretter dele denne summen på gjennomsnittlig G. Hvis pensjonsgivende inntekt er 600.000 kroner, blir årets pensjonspoeng regnet ut slik:

(600.000 - 122.225) / 122.225 = 3,91

Inntekt utover 1.466.700 kroner (gjennomsnittet av G ganget med 12) teller ikke med i beregningen av pensjonspoeng. På inntekt mellom 733.350 kroner (6G) og 1.466.700 kroner teller bare tredjeparten. En inntekt på 1,5 millioner kroner vil i formelen få med seg de første 733.350 kronene fullt ut, deretter 1/3-del av de neste 733.350 (som blir 244.450 kroner), og ingenting av de siste 33.300.

Utregningen blir dermed slik:

(733.350 + 244.450 + 0 - 122.225) / 122.225 = 7,00

Før 1992 var det høyeste poengtallet du kunne få 8,33 poeng, etter det 7,00 poeng. Hvis du har høyere tall enn 7,00 fra tidligere av, får du beholde disse.

Du kan regne ut pensjonspoeng ved å bruke pensjonspoengkalkulatoren.

Dette blir den fulle pensjonen

Når du så har funnet de 20 beste pensjonspoengene og regnet ut gjennomsnittet av dette, kan du regne ut forventet pensjon. Full tilleggspensjon utgjør 42 prosent av grunnbeløpet, ganget med sluttpoengtallet. Men andelen av poengene som er opptjent før 1992 skal ganges opp med 45 prosent.

Hvis ditt gjennomsnittlige poengtall er 5,00, og opptjeningen begynte i 1972 (da får du 20 år med 45 %-opptjening) blir utregningen slik:

Høy prosent (45%) 139 532
+ Lav prosent (42%) 130 229
= Tilleggspensjon 269 761
+ Grunnpensjon 124 028
= Total pensjon 393 789
Forholdstallet 1,049
= Justert for levealder 375 395

Vi ser altså at tilleggspensjonen fremkommer ved å gange G med sluttpoengtallet, og så med en pensjonsprosent. Siden pensjonsprosenten ble endret fra 1.1.92, må vi beregne de to andelene hver for seg. I tillegg må du alltid legge til grunnbeløpet på 124.028 kroner.

Etter å ha beregnet pensjonen justeres den med endring i levealder. Dette gjøres via forholdstallet. Siden levealderen har økt, reduseres pensjonen. Total pensjon blir i dette eksemplet nedjustert fra 393.789 kroner til 373.395 kroner.

Pensjonsnivået ved ulike inntekter

Her kan du se pensjonsnivået for en rekke forskjellige lønnsnivåer. Personer som er født senere enn 1962 vil ikke få noen deler av pensjonen beregnet etter disse reglene. I aldersgruppen 1954 til 1963 vil denne pensjonsberegningen telle fra 10 til 90 prosent.

I tabellen har vi regnet ut hva pensjonsnivået er for årskullet i 1952. Forholdstallet for dette årskullet er fastsatt til 1,049. Inntekten som er oppgitt gjelder for de 20 beste inntektsårene. Det forutsettes en trygdetid på minst 40 år. Det er også forutsatt 10 år med høy pensjonsprosent.

Pensjoneringstidspunktet er 67 år. Gjelder for enslig person. Minste pensjonsnivå er 263.358 for enslige pensjonister.

Født 1952
År med 45 % 10
År med 42 % 30
Justering for
Inntekt Pensjon forholdstall
250 000 263 000 263 000
275 000 263 000 263 000
300 000 263 000 263 000
325 000 263 000 263 000
350 000 263 000 263 000
375 000 263 000 263 000
400 000 263 000 263 000
425 000 263 000 263 000
450 000 266 000 263 000
475 000 277 000 264 000
500 000 286 000 273 000
550 000 308 000 294 000
600 000 329 000 314 000
650 000 351 000 335 000
700 000 384 000 366 000
750 000 380 000 362 000
800 000 399 000 380 000
1 466 700 495 000 472 000

Pensjonen blir lavere for yngre årskull fordi forholdstallet vil gå opp (økt levealder), og de har i gjennomsnitt færre år med høy pensjonsprosent.

 

Les mer om pensjoner:

Guide til alderspensjon

Alderspensjon født fra 1954 til 1962

Alderspensjon født etter 1962

Minste pensjonsnivå

Garantipensjon

Forsørgingstillegg i alderspensjon

Pnensjonsopptjening ved omsorgsarbeid

Pensjonsbeholdningen

Dette brukes delingstall til

Dette brukes forholdstall til

Kalkulatorer:

Pensjonskalkulator for årsklassene 1954-1962
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene 1954 til og med 1962. Pensjon blir beregnet både ut fra gammelt og nytt system. Dette skjer med en glidende overgang. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.

Pensjonskalkulator for årsklasser fra og med 1963
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene fra og med 1963. For denne gruppen blir hele pensjonen bestemt av den totale livsinntekten. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.

Livsinntektskalkulator
Kalkulator som hjelper deg med å finne den totale livsinntekten og gjennomsnittlig inntekt.

Pensjonspoengkalkulator
Kalkulatoren beregner pensjonspoeng på ulike inntekter.

Andre nettsteder:

NAV: Alderspensjon

NAV: Folketrygdloven - Ny alderspensjon

NAV: Folketrygdloven - Alderspensjon