Slik blir pensjonen beregnet for dem som er født før 1954.

For personer født før 1954 blir pensjonen regnet etter de «gamle» pensjonsreglene. Men pensjonene blir levealdersjustert. Dette skjer via såkalte forholdstall som justerer ned pensjonen.

Alderspensjonen består av flere elementer. Dette er grunnpensjon som normalt er lik grunnbeløpet på 96.883 kroner. Har du ektefelle/samboer/partner blir grunnpensjonen 90 prosent av dette hvis begge har pensjon fra folketrygden eller AFP, eventuelt har en inntekt som overstiger 2 G (193.766 kroner). Til sammen får ektefeller dermed 1,8 ganger grunnbeløpet i grunnpensjon.

Tilleggspensjon gis til alle som har opptjent pensjonspoeng i minst tre år etter 1966. Den beregnes på grunnlag av tidligere arbeidsinntekt. For å få full tilleggspensjon er det et krav at du har opptjent pensjonspoeng i minst 40 år. For dem som er født før 1937, og som ikke har mulighet til å tjene opp 40 år i folketrygden, finnes det bestemmelser om overkompensasjon.

Særtillegg gis til dem som ikke har opptjent tilleggspensjon, eller der tilleggspensjonen er lavere enn særtillegget.

Fullt særtillegg på 100 prosent av G gis til enslige, eller de som er gift med en som ikke er pensjonist. Hvis pensjonisten forsørger ektefelle på over 60 år blir særtillegget til sammen 200 prosent. Fullt særtillegg der begge er pensjonister er 100 prosent av G for hver av dem, men hvis den ene av dem har en høyere tilleggspensjon, blir særtillegget 74,0 prosent.

Siden alle får grunnpensjon og minst et særtillegg har vi fått uttrykket minste pensjonsnivå (minstepensjon). Les mer om minste pensjonsnivå.

Slik beregnes pensjonen

For å få rett til full tilleggspensjon må du ha tjent opp pensjonspoeng i minst 40 år. Ved færre opptjeningsår blir pensjonen redusert forholdsmessig. Har du 30 opptjeningsår får du bare 3/4-dels tilleggspensjon.

Grunnlaget for å beregne pensjonen er de 20 beste pensjonspoengene. Pensjonspoengtallet ditt finner du hvert år på skatteavregningen. Du kan logge deg inn på Din Pensjon for å sjekke pensjonspoengene dine.

For å regne ut pensjonspoengene brukes gjennomsnittet av årets grunnbeløp, som fra 1.mai 2018 er 96.883 kroner. Les mer om grunnbeløpet her.

Utregningen

For å regne ut størrelsen på tilleggspensjonen beregnes det  et pensjonspoeng for hvert år.

Et pensjonspoeng regnes ut ved å ta pensjonsgivende inntekt og trekke fra årets gjennomsnittlige G, og deretter dele denne summen på gjennomsnittlig G. Hvis pensjonsgivende inntekt er 500.000 kroner, blir årets pensjonspoeng regnet ut slik:

(500.000 - 96.883) / 96.883 = 4,16

Inntekt utover 1.149.600 kroner (gjennomsnittet av G ganget med 12) teller ikke med i beregningen av pensjonspoeng. På inntekt mellom 574.800 kroner (6G) og 1.149.600 kroner teller bare tredjeparten. En inntekt på 1,2 millioner kroner vil i formelen få med seg de første 574.800 kronene fullt ut, deretter 1/3-del av de neste 574.800 (som blir 191.33 kroner), og ingenting av de siste 50.400.

Utregningen blir dermed slik:

(574.800 + 191.333 + 0 - 96.881) / 96.881 = 7,00

Før 1992 var det høyeste poengtallet du kunne få 8,33 poeng. I dag er det 7,00 poeng. Hvis du har høyere tall enn 7,00 fra tidligere av, får du beholde disse.

Du kan regne ut pensjonspoeng ved å bruke pensjonspoengkalkulatoren.

Dette blir den fulle pensjonen

Når du så har funnet de 20 beste pensjonspoengene og regnet ut gjennomsnittet av dette, kan du regne ut forventet pensjon. Full tilleggspensjon utgjør 42 prosent av grunnbeløpet, ganget med sluttpoengtallet. Men andelen av poengene som er opptjent før 1992 skal ganges opp med 45 prosent.

Hvis ditt gjennomsnittlige poengtall er 5,00, og opptjeningen begynte i 1972 (da får du 20 år med 45 %-opptjening) blir utregningen slik:

Høy prosent (45%) 108 993
+ Lav prosent (42%) 101 727
= Tilleggspensjon 210 721
+ Grunnpensjon 96 883
= Total pensjon 307 604
Forholdstallet 1,048
= Justert for levealder 293 515

Vi ser altså at tilleggspensjonen fremkommer ved å gange G med sluttpoengtallet, og så med en pensjonsprosent. Siden pensjonsprosenten ble endret fra 1.1.92, må vi beregne de to andelene hver for seg. I tillegg må du alltid legge til grunnbeløpet på 96.883 kroner.

Etter å ha beregnet pensjonen justeres den med endring i levealder. Dette gjøres via forholdstallet. Siden levealderen har økt, reduseres pensjonen. Total pensjon blir i dette eksemplet blir nedjustert fra 307.604 kroner til 293.515 kroner.

Pensjonsnivået ved ulike inntekter

Her kan du se pensjonsnivået for en rekke forskjellige lønnsnivåer. Personer som er født senere enn 1963 vil ikke få noen deler av pensjonen beregnet etter disse reglene. I aldersgruppen 1954 til 1963 vil denne pensjonsberegningen telle fra 10 til 90 prosent.

Du kan regne ut hva forskjellige inntekter gi av pensjon med denne pensjonskalkulatoren.

I tabellen har vi regnet ut hva pensjonsnivået er for årskullet i 1951. Forholdstallet for dette årskullet er fastsatt til 1,048. Inntekten som er oppgitt gjelder for de 20 beste inntektsårene. Det forutsettes en trygdetid på minst 40 år. Det er også forutsatt 10 år med høy pensjonsprosent.

Pensjoneringstidspunktet er 67 år.

Født 1951
År med 45 % 10
År med 42 % 30
Justering for
Inntekt Pensjon forholdstall
250 000 187 000 187 000
275 000 187 000 187 000
300 000 187 000 187 000
325 000 196 000 188 000
350 000 207 000 199 000
375 000 218 000 209 000
400 000 228 000 219 000
425 000 239 000 229 000
450 000 250 000 240 000
475 000 261 000 250 000
500 000 293 000 281 000
550 000 300 000 288 000
600 000 308 000 296 000
650 000 315 000 302 000
700 000 322 000 309 000
800 000 336 000 322 000
1 149 600 387 000 371 000

Pensjonen blir lavere for yngre årskull fordi forholdstallet vil gå opp (økt levealder), og de har i gjennomsnitt færre år med høy pensjonsprosent.

 

Les mer om pensjoner:

Les mer om alderspensjon

Alderspensjon født fra 1954 til 1962

Alderspensjon født etter 1962

Minste pensjonsnivå

Garantipensjon

Forsørgingstillegg i alderspensjon

Omsorgsopptjening

Pensjonsbeholdningen

Delingstall

Forholdstall

Kalkulatorer:

Pensjonskalkulator for årsklassene 1948-1953
Kalkulatoren beregner pensjonen for aldersgruppen 1948 til 1953. Denne gruppen får pensjonen bestemt av det «gamle» pensjonssystemet, men med en viss levealderjustering.

Pensjonskalkulator for årsklassene 1954-1962
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene 1954 til og med 1962. Pensjon blir beregnet både ut fra gammelt og nytt system. Dette skjer med en glidende overgang. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.

Pensjonskalkulator for årsklasser fra og med 1963
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene fra og med 1963. For denne gruppen blir hele pensjonen bestemt av den totale livsinntekten. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.

Livsinntektskalkulator
Kalkulator som hjelper deg med å finne den totale livsinntekten og gjennomsnittlig inntekt.

Pensjonspoengkalkulator
Kalkulatoren beregner pensjonspoeng på ulike inntekter.

Andre nettsteder:

NAV: Alderspensjon

Lovdata: Folketrygdloven - Ny alderspensjon

Lovdata: Folketrygdloven - Alderspensjon