Slutter du å jobbe fra du er 62 år, kan det koste over 3 millioner kroner i forhold til å jobbe til du er 67 år.
Med tap regnes det her med hva du ville tapt i forhold til å jobbe til du er 67 år. Du kan også vende det om si hva du tjener på å jobbe i fem år til.
Her ser vi på konsekvensen av å slutte helt, gå ned til 75 prosent stilling, eller ned til 50 prosent stilling.
Dette regnestykket passer for privat sektor. I offentlig og kommunal sektor kan regnestykket bli helt annerledes. Tapene vil kunne bli mye mindre.
Dette er tapene:
- Tapt inntekt
- Tapt pensjonsopptjening
- Tapt innskuddspensjon (evt annen opptjening
Tapet regnes av hele inntekten selv om du tar ut pensjonen. Å ta ut pensjon reduserer ikke tapet fordi det gjør at den fremtidige pensjonen vil bli høyere ved senere uttak. Så her betrakter vi det som nøytralt når du tar ut pensjonen.
Det kan være andre ting du sparer penger på ved å slutte. For eksempel å spare månedskortet til arbeidssted. Eller kanskje dere bare trenger 1 bil i stedet for to. Men dette kan også være motsatt, kanskje begge har behov for bil når du ikke jobber. Eller at du får mer tid til å bruke mer penger.
Deltidskostnads-kalkulator
Kalkulatoren beregner tapet på ved å gå ned i stillingsprosent, etter skatt. Du kan regne på alt fra 100 prosent til 1 prosent redusert stilling.
Kalkulatoren tar også hensyn til det du taper på pensjonsopptjeningen i folketrygden og eventuelt innskuddspensjon.
Tapet blir beregnet per år, og for det antall år du legger inn.
Her finner du deltidskostnads-kalkulatoren.
Tapt inntekt
Her er det tatt utgangspunkt i to lønnsinntekter på 500.000 kroner og 750.000 kroner. Det er også forutsatt at pensjonene vil være 250.000 kroner og 200.000 kroner.
Det er beregnet skatt ut fra at det ikke er noen andre inntekter eller fradrag.
Slik er da tallene med en inntekt på 750.000/500000 kroner per år:
Brøk | Inntekt | Skatt | Netto | |
100% | 750 000 | 203 020 | 546 980 | |
75% | 562 500 | 134 706 | 427 794 | |
50% | 375 000 | 71 519 | 303 481 | |
Brøk | Inntekt | Skatt | Netto | |
100% | 500 000 | 113 644 | 386 356 | |
75% | 375 000 | 71 519 | 303 481 | |
50% | 250 000 | 30 683 | 219 317 |
Tapt pensjonsopptjening
Du tjener opp 18,1 prosent av lønnsinntekten din som går inn på pensjonsbeholdningen din.
For en inntekt på 750.000 kroner vil man akkurat få 18,1 prosent av hele inntekten. På inntekter over 7,1 G (880.599 kroner) er det ingen opptjening.
Det er forutsatt at skatten på denne opptjeningen (betraktes marginalt) i gjennomsnitt er på 40 prosent.
Brøk | Opptjening | Skatt | Netto | |
100% | 136 733 | 54 693 | 82 040 | |
75% | 26 436 | 10 575 | 15 862 | |
50% | 34 921 | 13 968 | 20 953 | |
Brøk | Opptjening | Skatt | Netto | |
100% | 90 500 | 36 200 | 54 300 | |
75% | 16 969 | 6 788 | 10 181 | |
50% | 22 625 | 9 050 | 13 575 |
Tapt innskuddspensjon
Her er tapet beregnet ut fra at det er en innskuddspensjon som gir 5 prosent av lønnen (fra første G også).
Her er det også regnet med 40 prosent i marginalskatt på utbetalt pensjon. Ved å gå ned til 75 prosent stilling taper du 9.375 kroner i pensjonsopptjening med en inntekt på 750.000 kroner.
Brøk | Opptjening | Skatt | Netto | |
100% | 37 500 | 15 000 | 22 500 | |
75% | 9 375 | 3 750 | 5 625 | |
50% | 18 750 | 7 500 | 11 250 | |
Brøk | Opptjening | Skatt | Netto | |
100% | 25 000 | 10 000 | 15 000 | |
75% | 6 250 | 2 500 | 3 750 | |
50% | 12 500 | 5 000 | 7 500 |
Totalt tap
Dette blir det samlede tapene ved å slutte ved 62, 63, 64 eller 65 år. Dette er summen av inntektstapet, pensjonsopptjeningen, og innskuddspensjonen. Alle beløp er regnet etter skatt.
For en som skal slutte å jobbe som 62-åring vil det koste 3.232.000 kroner med en inntekt på 750.000 kroner. Ved å gå ned til 50 prosent stilling ved fylte 65 år er tapet 400.000 kroner med en inntekt på 500.000 kroner.
I linjene for 0 prosent betyr det ingen jobb.
I linjene for 50 prosent betyr det en stillingsnedgang med 50 prosent, til 50 prosent.
I linjene for 75 prosent betyr det en stillingsnedgang med 25 prosent, til 75 prosent.
750 000 kroner | |||
Jobb% | 62 år | 63 år | |
0% | 3 232 000 | 2 585 000 | |
50% | 1 466 000 | 1 173 000 | |
75% | 720 000 | 576 000 | |
Brøk | 64 år | 65 år | |
0% | 1 939 000 | 1 293 000 | |
50% | 880 000 | 586 000 | |
75% | 432 000 | 288 000 | |
500 000 kroner | |||
Brøk | 62 år | 63 år | |
0% | 2 263 000 | 1 810 000 | |
50% | 1 001 000 | 801 000 | |
75% | 497 000 | 398 000 | |
Brøk | 64 år | 65 år | |
0% | 1 358 000 | 905 000 | |
50% | 601 000 | 400 000 | |
75% | 298 000 | 199 000 |
Dette må du spare
Skal du dekke inn tapet du får, må du sørge for å ha spart opp til dette beløpet.
Når du skal spare må det tas hensyn til skatt, og at 1 krone i dag ikke er 1 krone i morgen. Da må det tas hensyn til både inflasjon (forutsatt 2,0 prosent) og skatt (forutsatt 22 prosent). Det nødvendige sparebeløpet blir større enn om du ikke tar hensyn til dette.
I tabellen under er det beregnet nødvendig sparebeløp med en sparetid på 20 år, og med en avkastning på 4 prosent etter skatt.
Tabellen viser hvor mye du må spare med en inntekt på 750.000 kroner og 500.000 kroner. Alle tallene tar utgangspunkt i hva man taper samlet sett ved inntektsnedgangen.
Skal du slutte helt og jobbe ved fylte 62 år (inntekt 750.000 kroner), må du spare 14.470 kroner i måneden for å ha spart opp til 3.232.000 kroner. Da må altså sparingen starte når du er 42 år.
Hvis du tjener 500.000 kroner og skal gå ned til 75 prosent stilling ved fylte 65 år, må du spare 891 kroner i måneden. Tapet som må dekkes er i dette tilfellet 199.000 kroner (se tabellen ovenfor).
Alle tall er månedlige sparebeløp.
750 000 kroner | |||
Brøk | 62 år | 63 år | |
0% | 14 470 | 11 573 | |
50% | 7 563 | 5 252 | |
75% | 3 224 | 2 579 | |
Brøk | 64 år | 65 år | |
0% | 8 681 | 5 789 | |
50% | 3 940 | 2 624 | |
75% | 1 934 | 1 289 | |
500 000 kroner | |||
Brøk | 62 år | 63 år | |
0% | 10 132 | 8 104 | |
50% | 4 482 | 3 586 | |
75% | 2 265 | 1 782 | |
Brøk | 64 år | 65 år | |
0% | 6 080 | 4 052 | |
50% | 2 691 | 1 791 | |
75% | 1 334 | 891 |
Oppsparingskalkulator
Du kan bruke kalkulatoren "Hvor mye må du spare" for å beregne ethvert nødvendig sparebeløp. Da kan du for eksempel endre på antall spareår, og hvilken avkastning du forutsetter i spareperioden.