I en innskuddspensjon innbetales det en viss prosent av lønnen til de ansatte.

Innskuddspensjon er et av alternativene bedriften kan velge for å ha den pliktige pensjonsordningen. Det andre alternativet er ytelsespensjon, som alle i det offentlige har. 

I privat sektor blir innskuddspensjon valgt for nye ordninger. Det er også mange som har gått over fra ytelsespensjon til innskuddspensjon.  Fordelen for bedriften er at den vet eksakt hva denne ordningen kommer til å koste, i motsetning til i en ytelsespensjon.

Sparebeløpet blir satt inn på en pensjonskonto, som deretter settes i diverse fond. De ansatte kan normalt velge hva slags spareprofil pensjonskontoen deres skal ha. Det viktigste valget her er hvor stor andel aksjefond du skal ha.

Hvor mye pensjonskontoen vokser til inntil du skal ta ut pengene, avhenger av dette:

  • Hvor mye som blir satt av - avhenger av inntekten og hvor mange prosent som blir satt av
  • Avkastningen - som avhenger av hva innskuddene er plassert i 
  • Lengden på sparetiden - hvor lang tid er det til du skal ta ut pensjonen, og over hvor lang tid skal du ta den ut.

Siden innskuddene regnes i prosent av inntekt, vil det årlige innskuddet vokse i takt med lønnsøkningen.

Hva sparebeløpet vokser til er arbeidstagers ansvar. Det er ingen minstegaranti for avkastningen. Hvor høy risikoen skal være må du selv styre ut fra valg av spareprofil.

Når pensjonen kommer til utbetaling beskattes den som ordinær pensjonsinntekt. Den mest normale satsen vil være 37,52 prosent, ut fra dagens regler. Les mer om beskatning av pensjoner her.

Dette kan settes av i innskuddspensjon

I praksis blir det satt av en viss prosent for alle inntekter, eventuelt en forskjellig sats over og under 7,1 G. Men størrelsen på innskuddet kan beregnes etter fire metoder:

  1. Et bestemt beløp per medlem uavhengig av lønn.
  2. En bestemt prosent av medlemmets lønn.
  3. En bestemt prosent av et lønnsgrunnlag beregnet etter regler fastsatt i regelverket.
  4. Et beløp for hvert medlem beregnet på grunnlag av ulike prosentsatser for medlemmets lønnsgrunnlag for henholdsvis lønn inntil 7,1 G og deler av lønnen som ligger mellom 7,1 G og 12 G.

Etter punkt 1 skal ikke innskuddet per år være større enn 20 prosent av G.

Minimum avsetning er 2 prosent av lønnen. Bedriften kan velge om den vil sette av denne minimumsavsetningen fra 0 til 1 G av lønnen til de ansatte.

De maksimale satsene er nå:

Intervaller i 2017 (fra 1.5) Prosent Maksimalt
Opp til 7,1 G 7,00% 46 536
Mellom 7,1 G til 12 G: 25,10% 115 160
Over 12 G 0,00% 0
Maksimal avsetning 161 697

Kostnader knyttet til risikoforsikringene blir ikke tatt med i denne sammenhengen. Det kan settes av inntil 25 prosent mer eller mindre i forhold til den normale innskuddsplanen hvert år.

Eksempler på hva som blir satt av hvert år

Arbeidsgiver kan selv velge om det skal settes av pensjonsinnskudd for den første G'en (93.634 kroner). Her er noen eksempler på hva som blir satt av ved ulike lønnsnivåer.

For en inntekt på 500.000 kroner kan pensjonsinnskuddet variere fra 8.147 kroner med minimumsavsetningen, til 35.000 kroner ved maksimalavsetningen.

Avsetning av lønn
Lønn 2,00% 4,00% 7,00% Maks forskjell
300 000 6 000 12 000 21 000 15 000
400 000 8 000 16 000 28 000 20 000
500 000 10 000 20 000 35 000 25 000
600 000 12 000 24 000 42 000 30 000
Avsetning av lønn – ikke første G Maks forskjell
300 000 4 147 8 295 14 516 10 368
400 000 6 147 12 295 21 516 15 368
500 000 8 147 16 295 28 516 20 368
600 000 10 147 20 295 35 516 25 368

Hvor mye blir det ut av sparingen

Her skal vi se på et eksempel der inntekten er 500.000 kroner. Det innbetales 5 prosent av hele lønnsinntekten. Vi forutsetter videre at avkastningen i oppsparingsperioden er 6 prosent, og lønnsveksten er 3,0 prosent. Marginalskatten på pensjonsinntekter er forutsatt  å være 37,52 prosent.

Tabellen under viser hvor mye du kan forvente å få utbetalt per år, med ti års utbetaling, med forskjellige oppsparingstider. For enkelhets skyld beregner vi utbetalingen som en ti års annuitet, med 4 prosent avkastning i hele perioden.

Ved å bruke Innskuddspensjonskalkulatoren kan du regne på alle mulige kombinasjoner.

Hvis oppsparingstiden er 20 år, har lønnen vokst til 903.056 kroner med en lønnsøkning på 3,0 prosent per år. Pensjonskontoen har i løpet av denne perioden vokst til 1.290.387 kroner, med en gjennomsnittsavkastning på 6 prosent.

Dette gir en utbetaling på 159.093 kroner før skatt, 99.401 kroner etter skatt. Pensjonsutbetalingen i forhold til lønnen blir da på 17,6 prosent før skatt, og 11,0 prosent etter skatt.

Inntekt 500.000 Før skatt Etter skatt
År sparing Lønn ved utbetaling Oppspart Utbetalt Dekning Utbetalt Dekning
10 år 671 958 403 064 49 694 7,4 % 31 049 4,6 %
15 år 778 984 764 482 94 254 12,1 % 58 890 7,6 %
20 år 903 056 1 290 387 159 093 17,6 % 99 401 11,0 %
25 år 1 046 889 2 044 343 252 049 24,1 % 157 480 15,0 %
30 år 1 213 631 3 112 899 383 792 31,6 % 239 793 19,8 %

Med en inntekt på 500.000 kroner og født i 1963, kan du regne med å få i underkant av 50 prosent av inntekten i pensjon fra folketrygden. Med en oppsparingstid på 30 år i eksemplet ovenfor vil du få et tillegg på 31,6 prosent. Samlet får du da omtrent 80,6 prosent av inntekten i pensjon.

Hvor mye du får i pensjon fra folketrygden kan se med denne pensjonskalkulatoren.

Valgmuligheter for spareprofil

I mange tilfeller vil altså den ansatte kunne velge hvordan pengene skal plasseres. Hvis du ikke velger, vil du beholde spareprofilen som er standard. Dette som oftest en 50/50-fordeling på aksjefond og rentefond.

Sparing til pensjon kjennetegnes først og fremst av lang tidshorisont. Da er det også fornuftig å spare en høy andel i aksjefond.

Er du for eksempel 30 over er det 32 år til du kan begynne å ta ut pensjon. Det betyr at aksjemarkedet er klart å fortrekke fremfor rentebærende plasseringer. Du kan regne med omtrent 4 prosent ekstra avkastning i aksjemarkedet i forhold til risikofri rente. Effekten av selv små avkastningsforskjeller blir store når sparetiden er lang.

Det vil etter all sannsynlighet lønne seg å spare alt i aksjefond til du nærmer deg 60 år. Da kan aksjeandelen trappes ned. Den gjennomsnittlige resttiden på sparetiden er likevel ganske lang når du er 60, siden du minimum får pensjonen utbetalt over 10 år. 

Andre regler

Hvordan midlene kan plasseres

Her er det tre valg:

  1. Som kollektiv ordning der verken bedriften eller de ansatte kan påvirke hvordan pengene plasseres.
  2. Bedriften bestemmer hvordan pengene skal plasseres
  3. Individuell forvaltning. De ansatte bestemmer selv hvordan pengene skal plasseres.

For de ansatte er individuell forvaltning best. Da kan man selv bestemme hvilken spareprofil man skal ha. Hvilke investeringsvalg man har, avhenger av tilbudene til de enkelte tilbyderne.

Tilknytning av andre forsikringer

Det er fullt mulig å knytte til andre forsikringer som:

  • Dødsrisikoforsikring
  • Uførepensjon
  • Uførekapital
  • Etterlattepensjon
  • Sykdomsforsikring
  • Premiefritak

Risikoforsikringer kan knyttes til på frittstående basis, og inkluderes i innskuddsplanen. Premien til risikoforsikringen innberettes som lønn.

Hvem skal omfattes av den

  • Nyansatte skal være med fra første dag
  • Alle personer over 20 år skal være med
  • Alle må ha samme ordning
  • Ansatte med mindre enn 20 prosent-stilling skal ikke være med
  • Ansatte med permisjon og som antas skal begynne å arbeide igjen skal være med

Utbetaling av pensjon

Du kan ta ut pensjonen fra du er 62 år. Du kan også velge hvor stor andel du tar ut. Men for å ta ut gradert pensjon må pensjonsutbetalingen være på minst 0,2 G.

Når pensjonsalder nås kan pensjonisten velge hvor lang tid pensjonen skal utbetales. Minimum utbetalingstid er ti år, eller til 77 år. Tar du ut pensjon fra 62 år vil dermed minste utbetalingstid være 15 år.

Ved død

Ved død skal sparekapitalen benyttes til barnepensjon til etterlatte barn under 21 år. Pensjonen til barnet skal opphøre ved fylte 21 år. Er pensjonskapitalen større enn det som er nødvendig for å sikre hvert barn en årlig pensjon på 1 G, benyttes gjenværende kapital til å gi ektefelle, samboer eller registrert partner pensjon i minst ti år.

Kostnader

Bedriften betaler for alle kostnader i oppsparingstiden. Under utbetalingen er det den ansatte som betaler forvaltningskostnadene.

Krav til antall ansatte

Hvis du er eier av et eget AS og jobber alene der, har du ikke anledning til å sette av til pensjon etter disse reglene. Du må tilfredsstille ett av disse punktene:

  • Minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling.
  • Minst en arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling.

Dersom pensjonsordningen etter en periode på seks måneder ikke oppfyller disse kravene, må pensjonsordningen opphøre og avvikles.

Aksjonærer som jobber i eget selskap kan i stedet sette av 4 prosent av lønnen mellom 1 og 12 G. Dette er det samme som selvstendige næringsdrivende kan sette av (regnet av personinntekten).

Ved avslutning av arbeidsforholdet

Når du slutter blir innbetalingene stoppet. Da vil pensjonsselskapet utstede et pensjonskapitalbevis (samme som fripolise i en ytelsesordning). Da har du en viss saldo stående, som vil forrente seg videre til du tar ut dette i pensjon. Les mer om pensjonskapitalbevis og fripolise

 

Se også:

Marginalskatt på pensjoner

Skatt på pensjonsinntekt

Kalkulatorer:

Innskuddspensjonskalkulator
Her kan du se hvor mye innskuddet ditt i en innskuddspensjon vokser til.

Innskuddspensjon og spareprofil
Kalkulatoren beregner forventet meravkastning ved å se på ulike spareprofiler i innskuddspensjonen.

Verdien av en innskuddspensjon
Kalkulatoren beregner verdiforskjellen mellom to innskuddspensjonsordninger. Forskjellen mellom innbetalingene gjøres om til hva dette tilsvarer i lønnsforskjell.

Pensjonskalkulator for årsklasser fra og med 1963
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene fra og med 1963. For denne gruppen blir hele pensjonen bestemt av den totale livsinntekten. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.

Meravkastningskalkulator
Kalkulatoren viser deg hvor store forskjellene blir i forventet avkastning med ulike spareporteføljer.

Hvor høy aksjeandel tåler du
Kalkulatoren hjelper deg til å bestemme hvor høy aksjeandel du tåler å ha i porteføljen din.

Lover:

Lovdata: Innskuddspensjonsloven

Lovdata: Obligatorisk tjenestepensjon