Du kan selv velge når du ønsker å ta ut pensjonen i perioden fra du er 62 år til 75 år.

Tar du ut pensjon når du er 62 år vil pensjonsbeholdningen fordeles over flere år enn om du tar det ut ved 67 år. Det betyr at du får vesentlig mindre enn om du venter til du er 67 år. Dette er akkurat det samme som med en bankkonto. Du får ut mer hvis du fordeler uttaket over 15 år i stedet for 20 år.

For å beregne hva du får ut i pensjonen ut fra forskjellige aldere brukes forholdstall og delingstall. Forholdstallet brukes på pensjonen beregnet etter gammel ordning (dette brukes for årskullene 1948 til 1953, og delvis for 1954 til og med 1962). Delingstallet brukes på pensjonsbeholdningen, ved at pensjonsbeholdningen deles på delingstallet for å beregne den årlige pensjonen.

For å kunne ta ut pensjon fra 62 år er det et krav om at du har tjent opp en pensjon som er minst like stor som minste pensjonsnivå på 180.744 kroner.

Du kan være i jobb samtidig som du tar ut pensjon. Du fortsetter å tjene opp pensjon selv om du tar ut pensjon. Har du for eksempel en inntekt på 300.000 kroner får du 18,1 prosent av dette tillagt pensjonsbeholdningen, selv om du tar ut pensjon.

Etter at du har startet uttak kan du endre uttaksgrad én gang i året. Men du kan når som helst velge å ta ut full alderspensjon, eller stanse pensjonen.

Du trenger ikke å ta ut full pensjon. Du kan velge mellom 20 %, 40 %, 60 %, 80 % og 100 % uttaksgrad. Du kan fritt endre uttaksgraden frem og tilbake. Har du for eksempel valgt å ta ut 100 prosent, kan du gå ned til en annen prosent når som helst.

Eksempler på pensjonsuttak

Her har vi satt opp tre eksempler på ulke årskull som viser betydningen av når du tar ut pensjonen (100 prosent uttak). I tabellen ser du hvor stor pensjonen blir ved uttak i alle årene fra du er 62 år til du er 75 år.

I eksemplet nedenfor ser vi at hvis en fra 1954-kullet tar ut pensjon ved fylte 62 år, blir den årlige pensjonen 198.000 kroner. Ved å vente til 67 år blir den årlige pensjonen 251.000 kroner. I dette eksemplet gir det altså 53.000 kroner ekstra ved å vente i 5 år. Hva som lønner seg avhenger av hvor lenge du lever.

Du kan regne ut hva du får ved forskjellige inntektsnivåer og uttaksaldere med kalkulatorene du ser lenker til nederst.

Årskull 1954
20 beste 500 000
Snittinntekt 450 000
P.beholdn. 3 502 350
Uttaksår Pensjon
62 198 000
63 207 000
64 217 000
65 227 000
66 239 000
67 251 000
68 265 000
69 281 000
70 298 000
71 318 000
72 339 000
73 364 000
74 392 000
75 425 000

I eksemplet nedenfor har vi sett på hva 1963-kullet kan forvente. Her ser vi for eksempel at at pensjonen blir 48.000 kroner større ved ta ut pensjonen ved 67 år istedet for 62 år.

Årskull 1963
Inntekt 500 000
Opptjeningsår 43
Pensjonsbeholdning 3 891 500
Uttak Pensjon
62 193 000
63 201 000
64 209 000
65 219 000
66 229 000
67 241 000
68 253 000
69 267 000
70 283 000
71 300 000
72 319 000
73 340 000
74 365 000
75 393 000

 

Les mer om pensjon:

Alderspensjon

Alderspensjon født før 1954

Alderspensjon født fra 1954 til 1962

Alderspensjon født etter 1962

Minste pensjonsnivå

Pensjonsbeholdningen

Delingstall

Forholdstall

Kalkulatorer:

Pensjonskalkulator for årsklassene 1954-1962
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene 1954 til og med 1962. Pensjon blir beregnet både ut fra gammelt og nytt system. Dette skjer med en glidende overgang. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.

Pensjonskalkulator for årsklasser fra og med 1963
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene fra og med 1963. For denne gruppen blir hele pensjonen bestemt av den totale livsinntekten. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.

Pensjonskalkulator for årsklassene 1948-1953
Kalkulatoren beregner pensjonen for aldersgruppen 1948 til 1953. Denne gruppen får pensjonen bestemt av det «gamle» pensjonssystemet, men med en viss levealdersjustering.