Har du veldig trang økonomi i en periode, bør du passe på at i alle fall staten får pengene de krever fra deg.
De fleste opplever perioder, der det er vanskeligere å få pengene til å strekke til. Hvis du da velger å skyve på noen regninger, bør du passe på at du betaler dem det blir dyrest å utsette.
En kreditor du bør være ekstra påpasselig med å betale, er staten.
Under har vi laget en tabell som viser hva du må ut med hvis du overskrider betalingsfristen til tre statlige instanser, som mange av oss må betale til i løpet av ett år. Vi har også lagt inn i tabellen hva du maksimalt må betale i 1.gangs purregebyr til private betalingsmottakere.
| Betalingsmottaker | Betalingsfrist (-er) | 1. gangs purregebyr |
| Lånekassen | Månedlig | 280 |
| Andre regninger | * | 35 |
I Lånekassen er gebyret skyhøye 280 kroner. Det er det samme som det var når regningene ble betalt halvårig.
Nesten 4.000 kroner til staten
Er du et økonomisk rotehue, og ikke klarer å betale innen noen av disse fristene, betyr dette store ekstrainntekter til staten i form av purregebyrer fra deg.
Legger vi sammen purregebyrene for alle regningene -tolv til Lånekassen - blir det nemlig 3.360 kroner å betale.
«Vanlige» betalingsmottakere - eller ikke-statlige, om du vil - har ikke lov til å ta mer enn 35 kroner i førstegangs purregebyr i 2023. Det betyr at dersom du fikk purregebyr på 15 «vanlige» regninger - det samme som i vårt regneeksempel med statlige betalingsmottakere - så ville det samlede purregebyrbeløpet ikke kommet opp i mer enn 490 kroner.
Det vil altså si at du må betale hele 2.870 kroner mer i purregebyrer til staten enn til private aktører - for samme antall regninger.
Hvis du fortsatt ikke betaler
Dersom du heller ikke får somlet deg til å betale etter å ha mottatt førstegangs purring, betyr det at du må punge ut med enda større summer.
Hvis du ikke betaler tidsnok til Lånekassen - og heller ikke søker om betalingsutsettelse - får du et varsel om oppsigelse av lånet som koster deg ytterligere 490 kroner i gebyr.
Les mer om inkasso, og kostnadene ved det.
Forbruks- og kredittgjeld
Etter at staten har fått sitt, bør du vurdere å betale ned på forbruks- og kredittgjeld. Rentene på denne type lån er nemlig ofte skyhøye sammenlignet med vanlige lån. Har det hopet seg opp mye av denne typen gjeld, bør du ta kontakt med kreditorene dine i håp om å få til en nedbetalingsplan du kan forholde deg til.
Boliglån/husleie
Det er heller ingen god idé å vente for lenge med å betale boligutgiftene, hvis du vil beholde tak over hodet. Dersom du ikke betaler husleien, vil utleier til slutt kaste deg ut av boligen du leier.
Dersom du eier bolig i borettslag, og ikke betaler din del av felleskostnadene, vil det til slutt bli et krav om tvangssalg fra borettslaget - dersom du da ikke går med å å selge boligen frivillig.
Sliter du med å betale ned på boliglånet ditt, kan du i første omgang søke banken om avdragsfrihet. Dersom det ikke går, eller du også sliter med å betale rentene, kan det ende med at du tvinges til å selge boligen.
Forsikring
Du bør også sørge for ikke å drøye for lenge med å betale forsikringsregningene dine. Skulle boligen din bli totalskadet som følge av flom eller brann, er det få som har råd til å betale gjenoppbygging og innkjøp av alle møbler og inventar uten forsikringsutbetaling. Bilforsikring er du lovpålagt å ha.
Hvis du ikke betaler forsikringsregningen ved forfall, får du først tilsendt én purring eller betalingsvarsel. Deretter får du tilsendt purring nummer to - og betaler du ikke innen denne fristen (14 dager), så vil forsikringsavtalen din opphøre. For å beholde forsikring på bil og bolig, må du altså betale senest innen fristen for det andre betalingsvarselet.
Strømregning
Sliter du med å betale strømregningen, er det vanlig at du kan søke strømselskapet om du kan utsette betalingen i 14 dager. Men da påløper det en forsinkelsesrente på 8,0 prosent.
Dersom du ikke betaler strømregningen din, må du i første omgang betale et purregebyr. Betaler du ikke da heller, går saken til inkasso, og du får kuttet strømmen.
For å få tilbake strømmen må du betale det beløpet du skylder energiselskapet, omkostningene ved at saken har gått til inkasso, og du må også betale et gjenåpningsgebyr til energiselskapet. Vær oppmerksom på at noen strømselskaper tar opp mot 3000 kroner i gjenåpningsgebyr.
Mobil/tv/bredbånd
Selv om de fleste av oss er blitt mer eller mindre avhengige av internett og tv, så er det tross alt ingen krise om du mister tilgang til dette i periode.
Betaler du ikke mobilregningen din, må du betale et purrebeløp, og du må også betale 200-250 kroner for å få gjenåpnet abonnementet.
Velg AvtaleGiro eller eFaktura
Hvis du har for vane å glemme å betale regninger i tide, bør du ihvert fall opprette AvtaleGiro- eller eFaktura-avtaler med dem du betaler til.
Les mer om økonomisk styring:
Guide til å løse betalingsproblemer
Hvordan rydde opp i privatøkonomien
Offentlig økonomisk rådgivning
Guide: Slik setter du opp et privatbudsjett
Kalkulatorer:
Inkassokalkulator
Kalkulatoren viser hvor mye det koster deg å være forsinket med betalingen.
Lynbudsjettkalkulator
Med denne kalkulatoren kan du meget raskt sette opp et privatøkonomisk budsjett. Kalkulatoren inneholder flere funksjoner. Den er tilkoblet en full skattemodul, den beregner levekostnadene etter familiesammensetningen, og den beregner ulike typer lån.
Budsjettkalkulator forbruksutgifter
Det er ikke så lett å vite hva man bruker av forskjellige forbruksutgifter som mat og klær. Her kan du få en pekepinn på hva som er normalt ut fra din familiesituasjon.