Nyhetsbrev Smartepenger Nyhetsbrev Opens up a modal window with our Newsletter subscription form
Søk SmartePenger Search Display a modal window with a form that allows searching across Smartepenger website

Det er konsumprisindeksen som er hovedmålet på hvordan prisene endrer seg fra måned til måned.

I 2022 fortsetter den sterke prisøkningen. Økningen i prisene på drivstoff og strøm er fortsatt en hovedforklaring. Månedsinflasjonen er nå på sitt høyeste siden desember 1988.

Prisøkningen i 2021

Konsumprisindeksen (KPI) økte med 3,5 prosent i 2021. Dette er målt som et gjennomsnitt av hele 2020 og 2021. Dette er den høyeste prisøkningen siden 2016.

Hvis vi bare ser på inflasjonen fra månedene desember til desember (tolvmånedersveksten) var den på 5,3 prosent. Dette er den høyeste prisveksten på over 30 år. Når vi ser på veksten fra en måned fra i fjor til i år vil prisendringene på denne variere mye mer enn når vi ser på gjennomsnittet for hele året.

En stor grunn til den økte prisveksten var økningen i strømpriser på 74 prosent i 2021. For norske varer ellers (strømkostnader er en del av norske varer) uten energivarer falt med 0,8 prosent.

Importerte varer steg ikke mye med en økning på 1,3 prosent. Prisene for tjenester steg bare med 1,5 prosent.

Prisene på drivstoff og smøremidler steg også kraftig i 2021 med en vekst på 11,9 prosent.  6,0 prosent i 2020. Dette er det største prisøkningen siden 2001.

Årsveksten til KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer var i 2021 på 1,2 prosent. Energivarer sto dermed for 2,3 prosent av prisstigningen på 3,5 prosent.

Konsumprisindeksen

Inflasjon er et sentralt begrep innenfor økonomi, og økonomisk planlegging.

Konsumprisindeksen (KPI) er en indeks som viser prisutviklingen på varer og tjenester, som den enkelte husholdning konsumerer. Gjennomsnittlig indeks ble satt til 100 i 2015. Indeksen blir beregnet av Statistisk Sentralbyrå.

Hvert år blir pengene dine mindre verdt. En hundrelapp mister kjøpekraften i takt med inflasjonen. Neste år vil du ikke få like mange varer og tjenester for hundrelappen som du får i år. Men det har (for lenge siden) vært perioder der prisene har falt (deflasjon).

12 måneders inflasjon

I den løpende 12- måneders inflasjonen ser man på inflasjonen fra tilsvarende måned året før, for eksempel fra mars til mars. Dette tallet vil endre seg mye raskere enn når vi ser på gjennomsnittlig inflasjon mellom to år.

Slik har dette inflasjonstallet utviklet seg siden 2017.

Mnd 2017 2018 2019 2020 2021 2022
Jan 2,8 1,6 3,1 1,8 2,5 3,2
Feb 2,5 2,2 3,0 0,9 3,3 3,7
Mar 2,4 2,2 2,9 0,7 3,1 4,5
Apr 2,2 2,4 2,9 0,8 3,0 5,4
Mai 2,1 2,3 2,5 1,3 2,7 5,7
Jun 1,9 2,6 1,9 1,4 2,9 6,3
Jul 1,5 3,0 1,9 1,3 3,0
Aug 1,3 3,4 1,6 1,7 3,4
Sep 1,6 3,4 1,5 1,6 4,1
Okt 1,2 3,1 1,8 1,7 3,5
Nov 1,1 3,5 1,6 0,7 5,1
Des 1,6 3,5 1,4 1,4 5,3

Inflasjonen de siste årene

Dette er inflasjonen de siste 10 årene.

Inflasjonen har vært høyere enn vanlig både i 2016, 2018, og 2021. Mye av dette skyldes høye strømpriser og andre energivarer. I 2020 var inflasjonen lavere enn den har vært på lenge, dette skyldes lave strømpriser. I 2022 vil inflasjonen nå sitt høyeste nivå siden 80-tallet.

År Inflasjon
2021 3,5 %
2020 1,3 %
2019 2,2 %
2018 2,8 %
2017 1,9 %
2016 3,5 %
2015 2,2 %
2014 2,1 %
2013 2,1 %
2012 0,8 %

SSB har laget inflasjonsstatistikk tilbake til 1866.

Her finner du tall og historikk for konsumprisindeksen tilbake til 1866.

Andre indekser

Utover KPI lager SSB tre andre indekser som er ment å skulle beskrive den underliggende prisveksten. Disse er:

  • KPI-JE: Konsumprisindeksen uten energivarer.
  • KPI-JA: Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer.
  • KPI-JAE: Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer. 

Norges Bank har tidligere lagt spesiell vekt på KPI-JAE i sin rentefastsettelse av Styringsrenten. Nå lager de sin egen indeks KPI-XE som er KPI justert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energiprisene. Forskjellen fra KPI-JAE er dermed at de tar med den langsiktige prisendringen (beregnede) i energivarer.

Under ser du hvordan utviklingen i KPI-JAE har vært i forhold til konsumprisindeksen. Her ser vi at konsumprisindeksen varierer mer enn KPI-JAE. En del av forklaringen er strømprisene som endrer seg mye. For eksempel i 2021 da de steg kraftig i forhold til 2020. Og også i 2020 da strømprisene var rekordlave.

Alle tall er prosentvis endring i forhold til året før.

År KPI-JAE KPI Forskjell
2021 1,7 3,5 1,8
2020 3,0 1,3 -1,7
2019 2,2 2,2 0,0
2018 1,6 2,7 1,1
2017 1,4 1,8 0,4
2016 3,1 3,6 0,5
2015 2,7 2,1 -0,6
2014 2,5 2,1 -0,4
2013 1,5 2,1 0,6
2012 1,3 0,6 -0,7
2011 1,0 1,3 0,3
2010 1,3 2,4 1,1
2009 2,6 2,2 -0,4
2008 2,6 3,8 1,2
2007 1,4 0,7 -0,7
2006 0,8 2,3 1,5
2005 1,0 1,6 0,6
2004 0,4 0,4 0,0

Delindekser

Konsumprisindeksen er delt inn i en rekke delindekser. Her kan du se hvordan utviklingen har vært i noen av de viktigste delindeksene.

Prisutviklingen på matvarer

Prisutviklingen på bensin og diesel

Prisutviklingen på strøm / elektrisitet

Vekter i KPI

Grunnlaget for beregningen av konsumprisindeksen er et utvalg på ca. 650 spesifiserte forbruksvarer og tjenesteytelser. Beregningene baseres på et utvalg av i underkant av 2.000 bedrifter. I husleieindeksen inngår et fast utvalg på om lag 2.500 utleieboliger basert på Leiemarkedsundersøkelsen (LMU). 

Indeksen er bygget opp rundt visse hovedgrupper. Nedenfor har vi satt opp disse, med tilhørende vekt i indeksen.

I tillegg har vi satt opp beløpene som ville vært brukt for en familie med 600.000 kroner i disponibel inntekt (lønn etter skatt og sparing/avdrag).

Vekter i konsumprisindeksen Vekt Beløp
Matvarer og alkoholfrie drikkevarer 12,86% 77 160
Alkoholdrikker og tobakk 4,20% 25 200
Klær og skotøy 5,09% 30 540
Bolig, lys og brensel 24,62% 147 720
Møbler og husholdningsartikler mv 6,89% 41 340
Helsepleie 3,39% 20 340
Transport 14,97% 89 820
Post og teletjenester 2,37% 14 220
Kultur og fritid 10,79% 64 740
Utdanning 0,49% 2 940
Hotell- og restauranttjenester 5,62% 33 720
Andre varer og tjenester 8,72% 52 320
Sum 100,01% 600 060

Beregn hva tidligere års penger tilsvarer i dag

I tabellen under har vi satt opp hva enkelte års pengeverdier tilsvarer i dag. Tabellen tar utgangspunkt i hva 1000 kroner i det aktuelle året er verdt i dag.

For eksempel i 1970 kan du gange verdien med 9,07. Det vil si at 1000 kroner i dagens pengeverdi tilsvarer 9.070 kroner i dag.

Fra Inflatert Snitt Faktor
2010 1 260 2,10% 1,26
2000 1 539 2,10% 1,54
1990 1 940 2,20% 1,94
1980 4 038 3,50% 4,04
1970 9 069 4,40% 9,07
1960 13 995 4,40% 14,0
1950 21 938 4,40% 21,9
1940 31 219 4,30% 31,2
1920 21 083 3,10% 21,0
1900 73 791 3,60% 73,8
1880 77 304 3,10% 77,3

Beregn hva dagens penger tilsvarer tidligere

Når du regner om fra dagens pengeverdi til et tidligere år er dette det motsatte regnestykket. 1000 kroner i dag tilsvarer 650 kroner i 2000-pengeverdi.

Eller sagt på en annen måte: Pengeverdien i 1960 tilsvarer 7 prosent av pengeverdien i dag.

Fra Deflatert Faktor
2010 793 0,79
2000 650 0,65
1990 516 0,52
1980 248 0,25
1970 110 0,11
1960 71 0,07
1950 46 0,05
1940 32 0,03
1920 47 0,05
1900 14 0,01
1880 13 0,01

Inflasjonskalkulator

For å beregne hva tidligere pengeverdier tilsvarer i dag kan du bruke inflasjonskalkulatoren. Der kan du omregne verdier tilbake til 1865.

Omregningene er basert på konsumprisindeksen fra SSB. Det er gjennomsnittlig prisnivå i hvert av årene som ligger til grunn for endringene. Dette kan gi et noe annet resultat enn om du for eksempel regner mellom månedene desember til desember

Her finner du inflasjonskalkulatoren.

Inflasjonsjusteringskalkulator

I denne kalkulatoren kan du beregne hva fremtidige pengeverdier er i dagens pengeverdi.

Et beløp i fremtiden er ikke det samme som et beløp i dag. For å kunne sammenligne en fremtidsverdi med dagens pengeverdi, må du gjøre om fremtidsbeløpet til dagens pengeverdi. Det vil si inflasjonsjustere det.

Her finner du inflasjonsjusteringskalkulatoren.

Lønns- og inflasjonsjustering

Ofte er det mer riktig å justere prisnivået med lønnsutviklingen. Økningen i lønnen har over tid vært klart høyere enn inflasjons, slik at det er stor forskjell på et lønnsjustert beløp og et inflasjonsjustert beløp.

Med denne kalkulatoren kan du beregne hva lønns- og prisutviklingen har vært fra et gitt årstall.

Du kan gjøre beregninger fra 1946 til 2021.

Gå til kalkulatoren for inflasjon- og lønnsutvikling.

 

Eksterne sider:

Konsumprisindeksen
Les mer om dette på Statistisk Sentralbyrås nettsider. Inflasjonsstatistikken blir lagt ut den 10. hver måned.

Vekter
Les mer om vektene i konsumprisindeksen på SSB's sider.