Nesten alt i Norge påvirkes negativt av fallende oljepris. Det bør ikke aksjefondet ditt gjøre.
Privatøkonomiens fundament, lønnen, påvirkes negativt når oljeprisen faller. Derfor bør alltid mesteparten av aksjefondsmidlene være plassert slik at de reagerer motsatt, nemlig stiger i verdi når oljeprisen faller.
Oljeprisfall kan påvirke nordmenns privatøkonomi direkte på tre måter:
- Svak lønnsvekst
- Arbeidsledighet
- Verdifall for aksjefond plassert på Oslo Børs
- Er du selvstendig næringsdrivende, kan inntektene falle
I positiv retning trekker lavere rente som følge av lavkonjunktur.
Ikke begge eggene i samme kurv
De siste årene har høy oljepris ført til store utbyggingsprosjekter i Nordsjøen og oljebransjen i resten av verden. Det har gitt svært gode tider for de norske leverandørene til offshoreindustrien (som er Norges største landbaserte næring). De leverer moduler, heisekraner, seismikktjenester, rørledninger, skip, etc. Næringens høye lønnsvekst har dratt med seg resten av norsk lønnsoppgjør. Høy oljepris har derfor gitt saftige lønnsoppgjør for folk flest.
Nå er alt snudd opp ned. Oljeprisen faller, nedbemanninger og svak lønnsvekst i den oljebaserte leverandørindustrien smitter over på resten av samfunnet. Resultatet kan bli nedgangskonjunktur med svak lønnsvekst, for enkelte lønnsnedgang, og økt arbeidsledighet i flere bransjer.
Samtidig faller Oslo Børs som vanlig i takt med oljeprisen. Børsene ute i verden har motsatt utvikling, særlig når vi tar hensyn til kronesvekkelsen. Svakere krone høyner verdien på plasseringer i utenlandsk valuta .
Nordmenn risikerer da dobbelt smekk. Både lavere lønnsvekst, i verste fall arbeidsledighet, samtidig som aksjefond på Oslo børs barberes i verdi. Bare siste tre måneder har oljeprisen falt hele 40 prosent, og grafen under viser konsekvensen av det.
Globale aksjefond tjener på oljeprisfall
Verdensøkonomien tjener på oljeprisfall. Man skulle tro at dette var et null-sum-spill. At gevinsten for oljeimporterenes land, tilsvarer tapet for oljeskporterende land. Men slik er det ikke. De oljeeksportende landene er få, men store. De fleste land er derfor oljeimportører. Globale aksjefond har derfor en helt annet utvikling enn norske aksjefond.
Derfor bør du følge det Smarte Pengers fagøkonomer har formanet i alle år: Mesteparten av aksjefondsmidlene bør plasseres i utlandet, og da helst i et globalt aksjefond. Dagens oljeprisfall er et god påminnelse på hva man risikere ved å ha både lønnen og sparepengene i samme land.
Her finner du oversikt over de globale aksjefondene med laveste kostnader, såkalte indeksfond. Slike aksjefond gir best avkastningen over tid, viser all tilgjengelig forskning på feltet.
Oslo Børs har samme risiko som Chiles børs
Faktum er at Oslo Børs har om lag samme risiko som den chilenske børsen. Begge børsene er høyrisikobørser som svinger kraftigere enn globale aksjefond. Norge er et lite land og har en børs overlesset med råvarer, og da særlig olje. Den svinger derfor mye. Det gir høyere risiko å være så sterkt knyttet til en enkelt råvare.
Velger du i stedet et globalt aksjefond, spres fondsmidlene dine over utallige bransjer og regioner. Et kraftig fall i en enkelt region eller bransje har begrenset innvirkning på den samlede avkastningen. Det er enda en grunn til at globale aksjefond faller mindre enn norske aksjefond i nedgangstider.
Velger du globalt aksjefond får du altså bedre betalt for risikoen. Og nettopp det er målet for enhver avkastning. Høyest mulig avkastning til en gitt risiko. Og viktigst av alt: Deler av riskoen vil svinge i utakt med særnorske lavkonjunkturer.
Derfor er risikoen høyere
Oslo Børs er svært liten i verdensmålestokk og utgjør mindre enn en prosent av verdens børsverdier. Derfor kan det bli trangt i døren når utledningene skal inn eller ut. Og kursen presses opp eller ned.
Myten om at Norge er en trygg havn i krisetider stemmer ikke. Det hjelper ikke at Norge er gjeldfri og har et gigantisk oljefond som sikkerhetsbuffer. Ved globale nedgangstider og børsfall faller typisk Oslo Børs kraftigere enn det globale aksjemarkedet.
Selv under finanskrisen, som Norge nesten var forskånet for, falt Oslo Børs dobbelt så mye som internasjonale børser.
I finansverdenen måles risiko ofte ved hjelp av standardavvik. Da måler man den faktiske avkastning i forhold til gjennomsnittsavkastningen. Et høyt standardavvik betyr at avviket fra gjennomsnittsavkastingen er stort. Historiske tall for standardavviket viser 21 prosent for Oslo Børs og 17 prosent for det globale aksjemarkedet. Jo lavere tall, desto bedre (lavere risiko).
Eksempel på standardavvik: Dersom gjennomsnittlig årlig avkastning på Oslo Børs over en lang periode var 10 prosent, vil «normale» svingninger i ett enkelt år være 10 prosent +/- 21 prosent. Altså 31 prosent opp eller -11 prosent ned.
Norske forvaltere vil naturligvis selge «norsk»
Hele 40 prosent av nordmenns aksjefondsmidler er plassert på Oslo Børs, viser tall fra Verdipapirfondenes Forening. Bare 15 prosent av midlene står i globale fond. Resten er fordelt på ulike regionale fond og bransjefond.
Norske forvaltere har naturligvis sin kjernekompetanse på norske aksjeselskap. Derfor lever flesteparten av å analysere og investere i norske selskaper. De store globale selskapene er ganske langt unna Norge. Derfor ønsker flesteparten å selge norske aksjefond, og nordmenns aksjefondsplasseringer er preget av det.
Forventet avkastning ikke høyere på Oslo Børs
Høy risiko betyr ikke automatisk høyere avkastning. Såkalt usystematisk risiko får du ikke betalt for. Det vil si risikoen for at et selskap, en bransje eller en region faller kraftigere enn gjennomsnittet for samtlige. Dersom du splittet opp et globalt aksjefond i små regioner og/eller bransjer, vil hver enkelt region eller bransje isolert sett ha større svingningsrisiko alene.
Det er naturligvis ikke slik at hver og en region eller bransje da får høyere forventet avkastning. Avkastningen kan naturligvis ikke stige bare fordi regionene eller bransjene trekkes ut av et globalt fond! Det er kun risikoen du reduserer ved å velge globalt aksjefond, ikke forventet avkastning!
Valutarisiko er et gode
Et globalt aksjefond har valutarisiko. Styrker den norske kronen seg, er det ensbetydende med at all formue i utenlandsk valuta faller i verdi. Og motsatt: Svekkes den norske kronen, stiger verdien på din utenlandsformue. Valutakursendringene er et nullsumspill. Du kan hverken forvente det ene eller andre. Likefullt er det en risiko.
Men denne risikoen mener Smarte Penger er et gode. Den vil nemlig glatte ut effekten av nedgangstider i Norge. Når norsk økonomi svekkes, f.eks av fallende oljepris, stiger arbeidsledigheten og lønnsveksten faller. Da faller også kronekursen. Dermed stiger verdien på sparepengene dine i utlandet når det går dårlig i Norge. Og motsatt vil valutakursen svekke avkastning litt på utenlandsmidlene når det går bra i Norge. På den måten blir svingningene noe utlignet i din samlede økonomi.
NB: Noen få norskregistrerte globale aksjefond er valutasikret. Dermed mister du effekten av kursutjevningen. KLP AksjeGlobal er et av de få som er valutasikret mot norske kroner. Slike bør du droppe, mener Smarte Penger.
Oslo Børs er bra for den spekulative
Dersom børsene krakker, faller Oslo Børs normalt kraftigere enn de internasjonale børsene. Men når Oslo Børs først snur, er det gjerne svært bratt oppover. Derfor er Oslo Børs attraktiv for den spekulative investor. Den som ønsker å forsøke å time bunnen og bli med på den bratte oppturen. Treffer du bunnen, gir normalt Oslo Børs deg høyere avkastning enn de internasjonale børsene.
Men det er ingen som forteller deg når bunnen er nådd! Du kan ikke vente på vendepunktene. Du må gamble å gå inn når alle avisforsidene skriker blod og krakk. Når ekspertene sier at «børsen skal videre ned, trolig 30 prosent» må du kjøpe om du skal ha forhåpninger om å treffe bunnen. Når den siste optimist er blitt pessimist, snur det...Kanskje. Når ekspertene forteller at bunnen er nådd, er det altfor sent. Da har gjerne børsene allerede steget 20 prosent.
Les mer om aksjefond:
Forvaltningsstiler i aksjefond
Risiko og sammenligningsmetoder for aksjefond
Kalkulatorer:
Aksjefondsparingskalkulator
Se hvor mye et fast sparebeløp i aksjefond stiger i verdi. Kalkulatoren tar hensyn til de spesielle skattereglene som gjelder for aksjefond.
Fondskontokalkulator
Her kan du gjøre en vurdering om det er best å investere direkte i fond, eller å gå via en fondskonto.
Fondsporteføljekalkulator
Kalkulatoren beregner verdiutviklingen i en portefølje med forskjellige forutsetninger for avkastning på de enkelte plasseringsformene.
Markedsoversikt:
Spareavtaler i fond
Denne oversikten viser i hvilke, og hvor mye du kan spare i de forskjellige aksjefondene.