I et rammelån kan du låne opp til en viss ramme, uten at du har en fast tilbakebetalingsplan.
De mest vanlige navnene på dette lånet er Fleksilån, Boligkreditt, og Rammelån.
Du får en låneramme opp til en viss verdi av boligen. Etter Finanstilsynet regler er 60 prosent belåning maksimal grense ved rammelån (lån uten avdrag).
Hvis boligen din for eksempel er verdt tre millioner kroner, kan du da få en låneramme på maksimalt 1,8 millioner kroner. Du betaler kun renter av den kreditten du til enhver tid bruker. I noen få tilfeller tar banken en liten provisjon av totalrammen. Da blir et rammelån svært dyrt når du ikke bruker mye av rammen.
Termingebyrene er normalt litt høyere på denne typen lån enn med nedbetalingslån.
Meget fleksibelt
Rammelån er det mest fleksible lånet du kan ha. Du velger selv hvor mye av rammen du bruker.
Du bestemmer selv til enhver tid hvor mye du skal innbetale til lånekontoen din. Noen banker har som krav at du skal innbetale rentekostnaden på lånekontoen. Andre har ikke noe krav om dette. I praksis spiller dette ingen rolle, siden du likevel kan disponere fritt innenfor lånerammen.
Kommer du opp til rammen, må du uansett innbetale rentedelen siden du ikke har noe mer å gå på.
Det mest vanlige er at du kan overføre penger mellom lånekontoen og brukskontoen i nettbanken. I noen tilfeller må du ringe banken for å ta ut mer penger, noe som er mer upraktisk.
Kan brukes som sparekonto
Dette betyr at du kan sette all overskuddslikviditet inn på lånekontoen, og få høyere rente enn du kunne fått på høyrentekonto. Hvis du har en reserve i form av en låneramme, trenger du heller ikke ha noe særlig reserve på en høyrentekonto.
Ulemper
Hvis vi skal snakke om ulemper med denne typen lån går dette nettopp på fleksibiliteten. I de tilfellene der det ville vært fornuftig å nedbetale en del av lånet, gjør denne låneformen det enklere å kutte dette. Problemet kan altså være at du lettere bruker mer penger i dag enn det du burde gjort. Vi kan si at rammelån er frihet under ansvar.
En annen ulempe er at rammelån normalt er litt dyrere enn vanlige nedbetalingslån. Både den nominelle renten og termingebyrene er gjerne litt høyere. Hvis du likevel skal nedbetale dette lånet jevnt, er det dermed ingen grunn til å ha et rammelån, da er det bedre med et vanlig nedbetalingslån.
Renter og gebyrer på rammelån
I flertallet av bankene som tilbyr rammelån er nedbetalingslånene litt billigere enn rammelånene. Men det finnes også tilfeller der det er stikk motsatt.
Her kan du sjekke hvor du får de laveste rentene på boliglån med flytende rente.
Her kan du sjekke hvor du får de laveste rentene på rammelån.
De beste rammelånene
Smarte Penger vurderer hele tiden hvilke rammelån som har de laveste rentene i markedet. Vurderingene blir oppdatert når det skjer renteendringer.
Smarte Penger tester: Dette er de beste rammelånene nå
Rammelånskalkulator
Kalkulatoren viser deg hva rammelånet koster deg, og hvor lang tid det tar før det rammen er brukt opp med gitte forutsetninger.
Her finner du rammelånskalkulatoren.
Lag egne nedbetalingsavtaler på rammelån
Selv om rammelån / boligkreditt er avdragsfrie lån, kan du utforme egne nedbetalingsavtaler.
Det er enkelt å lage dine egne nedbetalingsvarianter på rammelån. Dette gjør du ved å opprette et fast trekk som går direkte inn på lånekontoen.
Les mer om hvordan du lager dette
Du kan klage din egen nedbetalingsplan med en av de andre lånekalkulatorene våre. Den mest hensiktsmessige er «Lån med restverdi». Hvis du for eksempel har trukket 1 million kroner, og vil nedbetale lånet ned til 600.000 kroner, beregner denne kalkulatoren det nødvendige terminbeløpet.
Les mer om forskjellige lånetyper
Hvilket lån skal du nedbetale først?