Å erstatte avdrag med aksjefond vil sannsynligvis være lønnsomt, men risikoen for tap er der.
På lang sikt er det sannsynlig at aksjemarkedet vil gi bedre avkastning enn boliglånsrenten. Forventningen er derfor at dette er lønnsomt, men det er slett ikke risikofritt.
Ordningen er intet hokus pokus. Å nedbetale lån, er sparing. I stedet for å spare ved å nedbetale lån, sparer du i aksjefond. Dette kan du ordne ved enten å få avdragsfrihet på boliglånet, eller ta opp et rammelån.
Velger du avdragsfrihet og sparer i stedet i aksjefond, lånefinansierer du i praksis aksjesparingen din. For at du skal gå inn på dette må du ha et lån som har en lav rente. Det betyr at lånet ditt må ligge høyst innenfor 60 prosent av markedsverdi. Ellers blir lånet ditt for dyrt, og det mindre sannsynlig at du får en meravkastning.
Du bør også ha en robust økonomi, og tåle at aksjefondene svinger i verdi.
Aksjefondenes meravkastning
Hele lønnsomheten er avhengig av at aksjefondene gir høyere avkastning enn lånerenten din. Meravkastningen i aksjemarkedet regnes for å ligge i området 3-5 prosent. Dette er meravkastning i forhold til den såkalte risikofrie renten. Vi kan da regne med 4 til 6 prosent forventet avkastning på lang sikt.
De gunstigste rentene på boliglån ligger omtrent under 1 prosentpoeng over den risikofrie renten. Vi kan regne 1,5 prosent som beste boligrente i dag (kan få litt lavere). I tillegg vil aksjefondets kostnader også spise av meravkastningen, som ligger i området 0,2-2,0 prosent. De færreste aksjefondene gjør det bedre enn indeksen.
Forskjellen mellom boliglån og aksjefond kan med disse tallene bli minimum 0,5 prosentpoeng (4 % avkastning, 2,0 % kostnad, 1,5 % boligrente). Maksimalt kan den bli 4,3 prosentpoeng (6 % avkastning, 0,2 % kostnad, 1,5 % boligrente).
Et eksempel
La oss ta et eksempel: Du har et serielån på 1 million over 20 år. Det betyr at du i utgangspunktet skal betale 50.000 kroner i årlige avdrag. Vi tenker oss at du i stedet for å betale avdrag, setter pengene i aksjefond. Lånesaldoen din vil dermed alltid være 1 million, men du setter 50.000 kroner i aksjefond per år.
La oss tenke oss at du gjennomsnittlig oppnår 2 prosent meravkastning per år. Gevinsten din etter 20 år blir dermed ca 215.000 kroner. Det er slett ikke verst tatt i betraktning av at du har brukt lånte penger i aksjemarkedet.
Hvis du hadde gjort dette det siste tiåret ville gevinsten ligget an til å bli større. Forskjellen har vært 2,6 prosent etter skatt det siste tiåret mellom aksjemarkedets avkastning (fratrukket 1 prosent) og gjennomsnittlig boligrente.
Når skal du nedbetale lånet?
Når du sparer opp slik er det en måte å nedbetale lånet på. Du kan enten spare i 20 år, og så innløse hele lånet. Eller du kan løse inn deler av lånet for eksempel hvert femte år. Det betyr at du da selger aksjefondene hvert femte år.
Problemet med å spare opp til hele lånesummen er at du blir mer og mer sårbar for fall i aksjemarkedet når du nærmer deg slutten av spareperioden. Kommer det et krakk i aksjemarkedet rett før du skal innløse alt sammen, kan hele lønnsomheten forsvinne helt på slutten.
Dette unngår du hvis du selger aksjefondene hvert femte år, og nedbetaler gjelden. Dette er en sikrere måte å gjøre det på, men gevinstmuligheten (og tapsmuligheten) vil være større ved å vente med å selge. Hvis du skal få noen stor gevinst er du nødt til å vente lenge før du selger.
Se også:
Hvilket lån skal du nedbetale først?
Kalkulatorer:
Aksjefondsparingskalkulator
Se hvor mye et fast sparebeløp i aksjefond stiger i verdi. Kalkulatoren tar hensyn til de spesielle skattereglene som gjelder for aksjefond.
Markedsoversikter:
Finn billigste boliglån
Boliglånkalkulatoren viser de beste og de største långiverne innenfor 50/60 prosent og 75 prosent av markedsverdi, på forskjellige lånebeløp.