Den høyeste uføretrygden du kan få fra NAV er nå 379.368 kroner.

Uføretrygd er en erstatning for den arbeidsinntekten du mister ved arbeidsuførhet. Du har rett til uføretrygd dersom inntektsevnen din er nedsatt på grunn av skade, sykdom eller lyte. Hvor høy uføregrad du har rett til, avhenger av arbeidsevnen din.

Utbetaling av uføretrygd varer frem til 67 år. Da går den over til alderspensjon.

I tillegg til uføretrygden fra NAV vil mange få en ekstra uførepensjon via arbeidsgivers forsikringsordninger.  En del betaler også for private uførepensjoner.

Uføretrygden skattlegges nå på samme måte som lønn.

Dette er kravene for å få uføretrygd

  • Alder mellom 18 og 67 år.
  • Medlemskap i folketrygden i de siste tre årene før du ble ufør.
  • Hovedårsaken til at inntektsevnen din er nedsatt må være sykdom og/eller skade
  • Det må ha vært gjennomført hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak
  • Inntektsevnen din må være varig nedsatt med minst 50 prosent
  • Mottar du arbeidsavklaringspenger på søknadstidspunktet er det tilstrekkelig at inntektsevnen din er varig nedsatt med minst 40 prosent.
  • Skyldes uførheten en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, er det tilstrekkelig at inntektsevnen din er varig nedsatt med minst 30 prosent.

Hvor mye får du i uføretrygd

Inntektsgrunnlaget pensjonsgivende inntekt de fem siste årene. Uføretrygden er 66 prosent av gjennomsnittet av de tre beste årene. De tidligere års grunnlag blir oppjustert til dagens lønnsverdi, slik at de sammenlignes på korrekt måte. Den maksimale pensjonsgivende som kan telle med er på 6 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp (G), som i 2018 er på 574.800 kroner (ny G kommer fra 1.mai 2019).

Den høyeste uføretrygden er da 66 prosent av dette, som er 379.368 kroner.

Pensjonen blir justert etter uføregraden. Er uføregraden på 60 prosent, vil uføretrygden da være på 60 prosent av full uføretrygd.

For å få full uføretrygd må du ikke ha mindre enn 40 års trygdetid. Har du kortere trygdetid vil uføretrygden bli redusert tilsvarende.

For å sjekke nivået på uføretrygden kan du bruke Uføretrygdkalkulatoren.

Minsteytelse

Alle uføretrygdede er sikret en minste uføretrygd, uavhengig av inntekten. Størrelsen er noe avhengig av om du er enslig eller gift/samboer.

Bor du sammen med ektefelle/samboer er minste uføretrygd 220.893 kroner (2,28 G).

Hvis du er enslig er minste uføretrygd (240.270 kroner (2,48 G).

Du har mulighet til å komme tilbake til arbeid i en periode uten å miste retten til uføretrygd.

Eksempler på hva du får, hvis du er enslig:

Her er det lagt inn forskjellige lønnsgrunnlag. Uføretrygden vil være 66 prosent av grunnlaget mellom inntektene 363.857 kroner, og 574.800 kroner.

Inntektsgrunnlag Uføretrygd
363 857 240 146
350 000 231 000
400 000 264 000
500 000 330 000
574 800 379 368
600 000 379 368

Det er bare minstebeløpet som endrer hvis du er gift eller samboer.

Unge og hjemmearbeidende uføre

Man defineres som ung ufør, dersom man er blitt minst 50 prosent ufør før man fyller 26 år. Minsteytelsen vil da være høyere enn for andre. Også her er utbetalingen avhengig av om du er enslig, eller bor sammen med ektefelle/samboer.

Bor du sammen med ektefelle/samboer er minste uføretrygd 257.709 kroner (2,66 G).

Hvis du er enslig er minste uføretrygd på 281.930 kroner (2,91 G).

Du kan i særskilte tilfeller få innvilget uføretrygd etter denne regelen. Dette gjelder hvis hadde en alvorlig og dokumenterbar sykdom før du fylte 26 år, men fortsatt er mer enn 50 prosent yrkesaktiv.

En hjemmearbeidende ektefelle har rett til uføretrygd når evnen til å utføre arbeid i hjemmet er varig nedsatt med minst 50 prosent.

Kombinere med arbeid

Uføretrygden vil nedjusteres når arbeidsinntekten går over et visst nivå. Denne inntektsgrensen er 0,4G (38.753 kroner).

Uføregraden vil ikke påvirkes av hvor høy inntekt du har ved siden av.

Du melder inn hvor høy inntekt du forventer å få. Dette har både betydning for skattetrekket, og størrelsen på uføretrygden. Hver høst året etter inntektsåret gjøres det en beregning om du har fått en korrekt uføretrygd ut fra arbeidsinntekten ved siden av. 

I eksemplet under har vi forutsatt en uføretrygd på 330.000 kroner, som man må ha et inntektsgrunnlag på 500.000 kroner for å få.

Oversikten viser hvordan lønnsinntekten påvirker størrelsen på utbetalingen av uføretrygden. Har du for eksempel 100.000 kroner i inntekt ved siden av, reduseres uføretrygden fra 330.000 kroner til 289.291 kroner.

Lønnsinntekt Uføretrygd Sum lønnsinntekt og uføretrygd
0 330 000 330 000
20 000 330 000 350 000
38 320 330 000 368 320
50 000 322 291 372 291
75 000 305 791 380 791
100 000 289 291 389 291
150 000 256 291 406 291
200 000 223 291 423 291
300 000 157 291 457 291
400 000 91 291 491 291
400 001 0 400 001

Hvis du tjener mer enn 80 prosent av det du gjorde før du fikk uføretrygd, bortfaller uføretrygden. I dette eksemplet skjer dette ved en inntekt på 400.001 kroner.

Effektiv marginalskatt:

Når du er over grensen for reduksjonen, vil en vanlig reduksjon være 66 prosent av det overskytende. I tillegg vil en normal skattesats være på 34,5 prosent.

Slik blir da tallene:

Beløp
Over inntektsgrensen 50 000
Reduksjon 33 000
Netto etter reduksjon 17 000
Skatt 34,5 prosent 5 865
Netto igjen 11 135
Effektiv marginalskatt 77,7%

Tjener du 50.000 kroner over inntektsgrensen, beholder du 11.135 kroner. Det gir en effektiv marginalskatt på 77,7 prosent.

Beregning av uføretrygden

For å se på nivået på uføretrygden kan du bruke uføretygdkalkulatoren. Den tar også hensyn til hvordan arbeidsinntekter kan redusere uføretrygden.

Hvis du vil ha en konkret beregning ut fra dine forhold må du logge deg inn på ditt NAV. Der ligger alle tall og personopplysningene inne, slik at beregningen skal bli helt eksakt. Her kan du også få beregnet om du har krav på barnetillegg og gjenlevendetillegg.

Barnetillegg

Personer med forsørgeransvar kan ha rett til barnetillegg. Du kan få barnetillegg hvis du har barn under 18 år som ikke forsørger seg selv. Størrelsen på barnetillegget er 40 prosent av grunnbeløpet (38.753 kroner) for hvert barn.

Hvis uføretrygd og barnetillegg overstiger 95 prosent av det som var inntekten din før du fikk uføretrygd, blir barnetillegget redusert. Hvis du fikk innvilget barnetillegg før 1. januar 2016, er det overgangsregler som gjelder for deg. Innen 2020 skal også denne gruppen ikke ha høyere inntekt enn 95 prosent. Som inntekt teller pensjonsgivende inntekt, ytelser fra folketrygden, pensjonsytelser fra andre enn NAV.

Når inntekten overstiger grensen, reduseres barnetillegget med 50 prosent av den overskytende inntekten.

Hvis barnet bor sammen med begge foreldrene, regnes begges inntekt med. Hvis barnet har en inntekt på mer enn 1 G (96.883 kroner) faller retten til barnetillegg bort.

Inntektsgrensen når barnet bor sammen med begge foreldrene er 4,6 ganger grunnbeløpet, tillagt 40 prosent av G for hvert barn. Inntektsgrensen når barnet bor sammen med én av foreldrene er 3,1 ganger grunnbeløpet, tillagt 40 prosent av G for hvert barn.

Dette gir følgende inntektsgrenser før reduksjonen setter inn:

Antall barn Bor med begge Bor med én
1 barn 484 415 339 091
2 barn 523 168 377 844
3 barn 561 921 416 597
4 barn 600 675 455 350

Hvis en enslig forelder har ett barn er inntektsgrensen 339.091 kroner. Ved en inntekt på 350.000 kroner er denne 10.909 kroner over inntektsgrensen. Barnetillegget blir da redusert med 50 prosent av dette, som blir 5.454 kroner. Barnetillegget på 38.753 kroner blir dermed redusert til 33.299 kroner.

Gjenlevendetillegg

Du kan få et tillegg hvis ektefellen dør. Både din og ektefellens inntekt har betydning for størrelsen.

Det blir justert for trygdetid og uføregrad.

Det bortfaller hvis du gifter deg på nytt.

Ektefelletillegg

Ektefelletillegget falt bort fra 1.1.2015. Hvis du mottar ektefelletillegg per 1. januar 2015, vil du beholde tillegget ut perioden du har fått det innvilget for. Maksimalt 10 år etter 1. januar 2015. 

Slik søker du

Det må først avklares med NAV om du har mulighet for å være i arbeid før du søker om uføretrygd. Du kan søke elektronisk. Hvis du har barn under 18 år, eller har bodd i utlandet må søknaden sendes i poste. Bruk dette skjemaet.

Dersom noe skulle endre seg i familie-/jobbsituasjon, må du ta kontakt med Nav så raskt som mulig. Du kan melde fra om inntektsendringer her.

Opptjening av alderspensjon

Hvordan du tjener opp til pensjon avhenger av når du er født.

Hvis du er født før 1954, vil alderspensjonen beregnes på grunnlag av pensjonspoeng du får godskrevet for hvert år frem til du er 66 år.

Hvis du er født i årene 1954-1962, vil alderspensjonen beregnes dels på grunnlag av pensjonsbeholdningen din og dels på grunnlag av pensjonspoeng, som du får godskrevet for hvert år frem til du er 66 år. Hvor stor andel av de to opptjeningsmetodene avhenger av året du er født.

Hvis du er født i 1964 eller senere vil 18,1 prosent av uføretrygden bli lagt til pensjonsbeholdningen. Opptjeningen av pensjon stopper ved 62 år. Arbeidsinntekt ved siden av gir økt pensjonsopptjening.

Les også:

Alderspensjon

Uføreforsikringer

Kalkulatorer:

Uføretrygdkalkulator
Kalkulatoren beregner hva du får i uføretrygd (tidligere uførepensjon). Den beregner også hvilken reduksjon du kan få i uføretrygden når du har lønnsinntekt ved siden av.

Forsikringsbehovskalkulator
Kalkulatoren hjelper deg til å beregne riktig forsikringsbehov. Det viktigste målet er å opprettholde en viss levestandard ved et dødsfall eller uførhetstilfelle.

Les mer på andre nettsteder:

Uføretrygd - Nav.no

Søknad om uføretrygd elektronisk

Skjema: Krav om uføretrygd

Skjema: Søknad om forsørgingstillegg - Nav.no

Lover:

Folketrygdloven kap. 12