Nyhetsbrev Smartepenger Nyhetsbrev Opens up a modal window with our Newsletter subscription form
Søk SmartePenger Search Display a modal window with a form that allows searching across Smartepenger website

Hvor stor andel av den totale pensjonen som innskuddspensjonen vil gi deg, varierer betydelig avhengig av hvilken ordning du har på jobben.

Minimum avsetning til innskuddspensjon er 2 prosent av inntekten. Fra 2022 er bedriften også pliktig til å sette av dette fra null til 1 G (106.399 kroner) av lønnen (var valgfritt tidligere). Det maksimale opp til 7,1 G (755.433 kroner) som kan settes av er 7 prosent. For en lønn på 500.000 kroner betyr det at beløpet som kan settes av varierer fra 7.872 kroner til 35.000 kroner.

Les mer om innskuddspensjon.

Hvor mye innskuddspensjonen vokser til avhenger av mange forhold:

  • Hvor stor prosentandel setter bedriften av
  • Hvor lang tid er det til du skal ta ut innskuddspensjonen
  • Hvordan står pengene plassert
  • Hvilken avkastning kan du regne med å få i perioden
  • Hvor stor lønnsøkning er det i perioden

Nårs avsetningsprosenten er fast, vil sparebeløpet i innskuddspensjonen vokse i takt med lønnsøkningen.

Hvilken avkastning du kan forvente i løpet av oppsparingsperioden avhenger av hvordan midlene blir plassert. Plasseres det er det naturlig å legge inn en forventet avkastning på omtrent 6 prosent. Plasseres det i sikre rentepapirer kan du ikke forvente mer enn 2,5 prosent. Men hva som er en riktig langsiktig forventning trenger ikke å stemme med hva det virkelig blir. Små endringer i forutsetningene vil endre hva du får ut av innskuddspensjonen i stor grad med lang sparehorisont.

Betydningen av avsetning fra første krone

Fra 2022 må altså alle sette av pensjon fra første krone. Det vil gi alle en høyere pensjon, avhengig av hvor stor avsetningen er. Relativt sett vil de med lave inntekter få den største økningen i pensjon.

Her er det beregnet hvor mye større beholdningen blir ved to ulike avsetninger. Her er det brukt av god avsetning på 5 prosent, og en minimumsavsetning på 2 prosent.

I det første eksemplet er det beregnet hvor stor forskjellen blir med fem ulike spareår.

Hvis sparetiden er 20 år, vil pensjonsbeholdningen være 213.353 kroner høyere ved avsetning fra første krone. For 2 prosent vil verdien være 105.341 kroner høyere. Det er forutsatt en inntekt på 600.000 kroner, og en avkastning under sparetiden på 6 prosent.

Disse tallene er i løpende kroner, altså ikke i dagens pengeverdi.

I løpende kroner
År sparing 5 % av lønn 2 % av lønn
10 år 84 010 33 604
15 år 157 631 63 052
20 år 213 353 105 341
25 år 413 179 165 271
30 år 623 356 249 343

Slik er tallene i dagens pengeverdi. Inflasjonen er forutsatt til å være 2 prosent.

I dagens pengeverdi vil tallene være en god del lavere. Med 5 prosent avsetning vil verdien være 143.580 kroner høyere, mot 213.353 kroner i løpende kroner (om 20 år).

Dagens pengeverdi
År sparing 5 % av lønn 2 % av lønn
10 år 68 917 27 567
15 år 117 122 46 849
20 år 143 580 70 891
25 år 251 845 100 738
30 år 344 137 137 655

Eksempel på hvor mye innskuddspensjonen vokser

Her skal vi se på et eksempel der inntekten er 600.000 kroner. Det innbetales 5 prosent av lønnsinntekten. Vi forutsetter videre at avkastningen i oppsparingsperioden er 6 prosent, og lønnsveksten er 3,0 prosent. Marginalskatten på pensjonsinntekter er forutsatt  å være 37,1 prosent.

Ved å bruke Innskuddspensjons-kalkulatoren kan du regne på alle mulige kombinasjoner.

Hvis oppsparingstiden er 20 år, har lønnen vokst til 1.083.667 kroner med en lønnsøkning på 3,0 prosent per år. Pensjonskontoen har i løpet av denne perioden vokst til 1.485.086 kroner, med en gjennomsnittsavkastning på 6 prosent.

Det er dette beløpet som er utgangspunktet for utbetalingen over 13 år (67 år til 80 år).

Inntekt 600.000
År sparing Lønn ved utbetaling Oppspart
10 år 806 350 473 747
15 år 934 780 888 906
20 år 1 083 667 1 485 086
25 år 1 256 267 2 329 978
30 år 1 456 357 3 515 202

Dette blir utbetalingen over 13 år:

Tabellen under viser hvor mye du kan forvente å få utbetalt per år, med 13 års utbetaling, med forskjellige oppsparingstider. For enkelhets skyld beregner vi utbetalingen som en 13 års annuitet, med 4 prosent avkastning i hele perioden.

Med 20 års utbetaling gir dette en utbetaling på 140.716 kroner før skatt, 88.510 kroner etter skatt. Pensjonsutbetalingen i forhold til lønnen blir da på 13,7 prosent før skatt, og 8,6 prosent etter skatt.

Med en inntekt på 600.000 kroner og født i 1963, kan du regne med å få omtrent 37 prosent av inntekten i pensjon fra folketrygden. Med en oppsparingstid på 30 år i eksemplet ovenfor vil du få et tillegg på 22,9 prosent. Samlet får du da omtrent 70 prosent av inntekten i pensjon.

Hvor mye du får i pensjon fra folketrygden kan se med denne pensjonskalkulatoren.

Før skatt Etter skatt
År sparing Utbetalt Dekning Utbetalt Dekning
10 år 44 889 5,6 % 28 235 3,5 %
15 år 84 226 9,0 % 52 978 5,7 %
20 år 140 716 13,0 % 88 510 8,2 %
25 år 220 772 17,6 % 138 866 11,1 %
30 år 333 075 22,9 % 209 504 14,4 %

Valgmuligheter for spareprofil

I mange tilfeller vil altså den ansatte kunne velge hvordan pengene skal plasseres. Hvis du ikke velger, vil du beholde spareprofilen som er standard. Dette som oftest en 50/50-fordeling på aksjefond og rentefond.

Sparing til pensjon kjennetegnes først og fremst av lang tidshorisont. Da er det også fornuftig å spare en høy andel i aksjefond.

Er du for eksempel 30 over er det 32 år til du kan begynne å ta ut pensjon. Det betyr at aksjemarkedet er klart å foretrekke fremfor rentebærende plasseringer. Du kan regne med omtrent 4 prosent ekstra avkastning i aksjemarkedet i forhold til risikofri rente. Effekten av selv små avkastningsforskjeller blir store når sparetiden er lang.

Effekten av denne meravkastningen kan du beregne i Innskuddspensjon og spareprofil.

Det vil etter all sannsynlighet lønne seg å spare alt i aksjefond til du nærmer deg 60 år. Da kan aksjeandelen trappes ned. Den gjennomsnittlige resttiden på sparetiden er likevel ganske lang når du er 60, siden du minimum får pensjonen utbetalt til du er 80 år. 

 

Se også:

Guide til innskuddspensjon

Lavere skatt som pensjonist reduserer sparebehovet

Marginalskatt på pensjoner

Skatt på pensjonsinntekt

Kalkulatorer:

Innskuddspensjonskalkulator
Her kan du se hvor mye innskuddet ditt i en innskuddspensjon vokser til.

Verdien av en innskuddspensjon
Kalkulatoren beregner verdiforskjellen mellom to innskuddspensjonsordninger. Forskjellen mellom innbetalingene gjøres om til hva dette tilsvarer i lønnsforskjell.

Pensjonskalkulator for årsklasser fra og med 1963
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene fra og med 1963. For denne gruppen blir hele pensjonen bestemt av den totale livsinntekten. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.

Hvor høy aksjeandel tåler du
Kalkulatoren hjelper deg til å bestemme hvor høy aksjeandel du tåler å ha i porteføljen din.

Lover:

Lovdata: Innskuddspensjonsloven

Lovdata: Obligatorisk tjenestepensjon