Det er stor forskjell i hva en innskuddspensjon gir deg i ekstra pensjon.

Minimum avsetning til innskuddspensjon er 2 prosent av inntekten, men bedriften er ikke pliktig til å sette av dette opp til 1 G (99.858 kroner) av lønnen. Det maksimale opp til 7,1 G (708.992 kroner) som kan settes av er 7 prosent. For en lønn på 500.000 kroner betyr det at beløpet som kan settes av varierer fra 8.003 kroner til 35.000 kroner.

Les mer om innskuddspensjon.

Hvor mye innskuddspensjonen vokser til avhenger av mange forhold:

  • Hvor stor prosentandel setter bedriften av
  • Hvor lang tid er det til du skal ta ut innskuddspensjonen
  • Hvordan står pengene plassert
  • Hvilken avkastning kan du regne med å få i perioden
  • Hvor stor lønnsøkning er det i perioden

Hvis innskuddsprosenten er fast vil sparebeløpet i innskuddspensjonen vokse i takt med lønnsøkningen.

Mange har en innskuddspensjon gjennom hele yrkeskarrieren. For en 25 åring med følgende innskuddspensjon

  • Innskudd: 4 prosent, fra første G
  • Avkastning: 6 prosent i perioden
  • Uttaksalder: 67 år
  • Utbetaling: 13 år

Med disse forutsetningene vil det gi en samlet pensjon på omtrent 67 prosent av lønnen. Av dette er pensjonen fra folketrygden 40,5 prosent, innskuddspensjonen vil være 26,5 prosent.  

Men det skal ikke store endringene til før bidraget fra innskuddspensjonen endrer seg. Her har vi variert forutsetningene for å se hvilket utslag dette gir.

Forutsetning Innskudd Samlet
Innskudd 4 %, avkastning 6 prosent 26,6% 67,1%
Avkastningen går ned til 4 % 18,4% 58,9%
Innskuddsprosenten går ned til 2% 18,3% 58,8%
Både avkastning og innskuddsprosent går ned 12,2% 52,7%
Innskuddsprosent opp til 6% 34,9% 75,4%

Forventet avkastning

Hvilken avkastning du kan forvente i løpet av oppsparingsperioden avhenger av hvordan midlene blir plassert. Plasseres det langsiktig er det naturlig å legge inn en forventet avkastning på omtrent 6 prosent.

Plasseres det i sikre rentepapirer kan du ikke forvente mer enn 2,5 prosent. Men hva som er en riktig langsiktig forventning trenger ikke å stemme med hva det virkelig blir. Små endringer i forutsetningene vil endre hva du får ut av innskuddspensjonen i stor grad med lang sparehorisont.

Eksempel på hvor mye innskuddspensjonen vokser

Her skal vi se på et eksempel der inntekten er 500.000 kroner. Det innbetales 5 prosent av lønnsinntekten (ikke opp til 1 G). Vi forutsetter videre at avkastningen i oppsparingsperioden er 6 prosent, og lønnsveksten er 3,0 prosent. Marginalskatten på pensjonsinntekter er forutsatt å være 37,3 prosent.

Tabellen under viser hvor mye du kan forvente å få utbetalt per år, med 13 års utbetaling, med forskjellige oppsparingstider. For enkelhets skyld beregner vi utbetalingen som en tretten års annuitet, med 4 prosent avkastning i hele perioden.

Ved å bruke Innskuddspensjons-kalkulatoren kan du regne på alle mulige kombinasjoner.

Hvis oppsparingstiden er 20 år, har lønnen vokst til 903.056 kroner med en lønnsøkning på 3,0 prosent per år. Pensjonskontoen har i løpet av denne perioden vokst til 990.409 kroner, med en gjennomsnittsavkastning på 6 prosent.

Inntekt 500.000
År sparing Lønn ved utbetaling Oppspart
10 år 671 958 315 944
15 år 778 984 592 815
20 år 903 056 990 409
25 år 1 046 889 1 553 870
30 år 1 213 631 2 344 300

Dette blir utbetalingen over 13 år:

Med en inntekt på 500.000 kroner og født i 1963, kan du regne med å få i underkant av 50 prosent av inntekten i pensjon fra folketrygden. Med en oppsparingstid på 30 år i eksemplet ovenfor vil du få et tillegg på 19,3 prosent. Samlet får du da omtrent 70 prosent av inntekten i pensjon.

Inntekt 500.000
År sparing Lønn ved utbetaling Oppspart
10 år 671 958 315 944
15 år 778 984 592 815
20 år 903 056 990 409
25 år 1 046 889 1 553 870
30 år 1 213 631 2 344 300

Hvor mye du får i pensjon fra folketrygden kan se med denne pensjonskalkulatoren.

Valgmuligheter for spareprofil

I mange tilfeller vil altså den ansatte kunne velge hvordan pengene skal plasseres. Hvis du ikke velger, vil du beholde spareprofilen som er standard. Dette som oftest en 50/50-fordeling på aksjefond og rentefond.

Sparing til pensjon kjennetegnes først og fremst av lang tidshorisont. Da er det også fornuftig å spare en høy andel i aksjefond.

Er du for eksempel 30 over er det 32 år til du kan begynne å ta ut pensjon. Det betyr at aksjemarkedet er klart å foretrekke fremfor rentebærende plasseringer. Du kan regne med omtrent 4 prosent ekstra avkastning i aksjemarkedet i forhold til risikofri rente. Effekten av selv små avkastningsforskjeller blir store når sparetiden er lang.

Det vil etter all sannsynlighet lønne seg å spare alt i aksjefond til du nærmer deg 60 år. Da kan aksjeandelen trappes ned. Den gjennomsnittlige resttiden på sparetiden er likevel ganske lang når du er 60, siden du minimum får pensjonen utbetalt til du er 80 år.

Lover:

Lovdata: Innskuddspensjonsloven

Lovdata: Obligatorisk tjenestepensjon