Kredittrisiko er risikoen forbundet med at obligasjonsutstederen ikke gjør opp for seg.

Utenom de 100 prosent sikre obligasjonene er det en viss risiko for at obligasjonseieren bare får deler eller i verste fall ingenting tilbake på obligasjonen.

Men selv om hele lånebeløpet blir tilbakebetalt, kan obligasjonseieren tape. Dette kan skje ved at markedet setter et høyere rentekrav, slik at obligasjonen faller i verdi. Hvis obligasjonseieren da selger før hele lånet er innløst, oppstår et kurstap.

En statsobligasjon, eller en obligasjon som er garantert av noen stater betraktes som 100 prosent sikre. Men det er en rekke land som ikke anses som sikre i det hele tatt. Hellas og Argentina er eksempler på dette. Også en rekke andre land har en høy risikopremie på statsobligasjonene.

Forskjellene i risiko fører til at markedet har forskjellig krav til effektiv rente på obligasjonene. En obligasjon i et kredittforetak må ha et høyere krav til effektiv rente enn norske statsobligasjoner. Et ansvarlig lån vil ha et enda høyere krav.

Hvis for eksempel markedet ser at konkursrisikoen øker på et selskap vil markedet kreve en høyere rente. Da vil kursen falle avhengig av hvor stor økningen er pi risikopåslaget for selskapet.

Hvordan de enkelte obligasjoner kredittrisiko blir vurdert kan du lese mer om i kredittrating.

Risikoen for tap øker jo lengre løpetid obligasjonen har. Risikoen er vesentlig større for et 10-års lån enn et obligasjonslån på ett år.

Når obligasjonslånet blir lagt ut blir det lagt til et påslag i forhold til en basisrente. Påslaget avhenger av hvilke risiko obligasjonsutstederen har. Jo høyere risiko, jo høyere påslag blir det.

Vurderingen av risiko kan endre seg underveis. Hvis markedet ser at risikoen har blitt mye høyere, vil obligasjonskursen synke for at det nye rentekravet i markedet skal bli nådd. Tror markedet at det kan bli konkurs, vil kursen på obligasjonen falle kraftig.

På Oslo Børs er det store risikoforskjeller på de forskjellige obligasjonene. Les mer om forskjellige typer obligasjoner.

Svingninger i rentenivået har også en effekt på kursene. Les mer om renterisiko.

Betydningen av endring i kredittrisiko

I blant endrer markedet oppfatning av hvor høy risikoen er for et selskap. Da vil størrelsen på risikopåslaget også endre seg. Dette skjer hele tiden for de enkelte rentepapirene, men i blant også for hele markedet. 

Du kan selv regne på dette med kredittrisikokalkulatoren.

Kursene på rentepapirene kan endre seg betydelig når slik endringer i risikopåslaget endrer seg. Det er derfor obligasjonsfond kan stige eller synke mye i verdi i ett enkelt år.

Her har vi tatt utgangspunkt i ganske høye renter, typisk selskap som anses å ha ganske høy risiko. I den første tabellen tar vi utgangspunkt i et avkastningskrav på 5 prosent, og ser på endringen ved et påslag på 5, 10, og 15 prosent. I den andre tar vi utgangspunkt i et avkastningskrav på 10 prosent, og ser på en nedgang på 3, 5 og 7 prosent.

Hvis for eksempel risikopåslaget øker med 10 prosentpoeng når det er 5 år igjen, vil kursen synke med 33,52 prosent.

Økt risikopåslag fra 5 prosent
Løpe-tid Økning i renten
5,00% 10,00% 15,00%
3 år -12,43% -22,83% -31,60%
5 år -18,95% -33,52% -44,86%
10 år -30,72% -50,19% -62,89%
       
Nedsatt risikopåslag fra 10 prosent
Løpe-tid Nedgang i renten
3,00% 5,00% 7,00%
3 år 7,87% 13,62% 19,98%
5 år 12.3% 21,65% 32,06%
10 år 21,07% 38,61% 59,71%

 

Kalkulatorer:

Kredittrisikokalkulator
I kalkulatoren kan du se hvor mye obligasjonskursen endrer seg med ulike rentekravendringer og forskjellige gjenværende løpetider.

Obligasjonskurskalkulator
Kalkulatoren beregner kurser på obligasjoner ut fra kupongrenten, og viser kursendringer som følge av endret rentenivå.

Les mer om obligasjoner:

Renterisiko på rentepapirer

Guide til obligasjonsfond

Guide til pengemarkedsfond

Obligasjoner og sertifikater

Typer obligasjoner

Kredittrating av obligasjoner