Dette er hovedtallene for lønnsnivået i Norge.

Gjennomsnittlig årslønn var 567.500 kroner i 2019. Lønnsøkningen ble på 3,7 prosent. Det var godt over prisstigningen, slik at det ble en solid reallønnsoppgang i 2019.

Hvis overtidsgodtgjørelse inkluderes, var gjennomsnittslønnen 582.500 kroner.

Av denne statistikken kan du også se at kvinner hadde en lønnsinntekt som var 14,3 prosent lavere enn menn.

Det blir også laget tall for de tre hovedsektorene i arbeidslivet; privat sektor, kommuneforvaltningen, og statsforvaltningen.

2018 2019 Endring
Årslønn 547 300 567 500 3,7 %
Årslønn ink overtid 561 200 582 500 3,8 %
Årslønn median 520 800 540 000 3,7 %
Menn 581 000 601 000 3,4 %
Kvinner 497 900 526 200 4,0 %
Privat sektor og offentlige foretak 553 600 573 500 3,6 %
Kommuneforvaltningen 498 500 519 000 4,1 %
Statsforvaltningen 594 900 615 100 3,4 %

Kilde: SSB

Alle disse tallene er gjennomsnittstall. Hvis vi ser på medianinntekten (den midterste inntekten) er dette tallet noe lavere. Den midterste inntekten totalt er 27.500 kroner lavere enn gjennomsnittsinntekten. Dette kan vi si er den «vanligste» inntekten i Norge. Omtrent den samme effekten vil du se på de andre inntektsartene ovenfor.

Grunnen til at det er forskjell på gjennomsnittet og medianen er at det er en del høye lønninger som trekker opp gjennomsnittet

Lønnsinntekt etter utdannelsesnivå

I forhold til høyeste utdannelsesnivå tjener de med bare grunnskole noe over halvparten. Forskjellen er i på 342.000 kroner.

Det er ikke så stor forskjell mellom videregående utdanning og lavere nivå på universitets og høyskoleutdanning. Forskjellen er på 80.160 kroner.

Nivå 2018 2019 Endring
Grunnskole 421 440 431 640 2,4%
Videregående utdanning 516 240 537 120 4,0%
Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå 593 280 617 280 4,0%
Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå, og forskerutdanning 739 440 773 640 4,6%

Overtid er ikke inkludert. 

Lønnsinntekt etter alder

Inntekten stiger med alder. Toppen nås i aldersgruppen 50-54 år. Da er gjennomsnittsinntekten 665.040 kroner.

Alder 2018 2019 Endring
0-24 år 368 640 383 520 4,0%
25-29 år 475 920 494 520 3,9%
30-34 år 531 360 550 920 3,7%
35-39 år 576 960 596 280 3,3%
40-44 år 612 240 632 400 3,3%
45-49 år 634 560 656 760 3,5%
50-54 år 641 880 665 040 3,6%
55-59 år 641 040 663 720 3,5%
60 år eller eldre 628 080 653 040 4,0%

Overtid er ikke inkludert.

Lønnsinntekt etter hovedyrker

Statistikken er delt inn i 10 hovedyrker (som igjen er delt inn i en rekke yrker).

Ikke overraskende er det gruppen Administrerende direktører som har den høyeste inntekten med 963.000 kroner. Her er det jo en del svært høyere lønninger, slik at medianinntekten er en god del lavere.

Aller lavest inntekt har renholdere og hjelpearbeidere med 404.300 kroner.

Yrke 2018 2019 Endring
Administrerende direktører 937 700 963 000 2,7%
Ledere 806 800 834 000 3,4%
Akademiske yrker 628 300 650 900 3,6%
Høyskoleyrker 606 500 632 800 4,3%
Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv. 468 400 483 900 3,3%
Kontoryrker 463 100 478 000 3,2%
Håndverkere 459 200 474 600 3,4%
Bønder, fiskere mv. 407 300 422 000 3,6%
Salgs- og serviceyrker 407 300 421 800 3,6%
Renholdere, hjelpearbeidere mv. 391 600 403 300 3,0%

Overtid er ikke inkludert. 

Lønnsinntekt etter fylke

Oslo har den høyeste gjennomsnittsinntekten med 673.800 kroner.

Lavest inntekt er det i Oppland med 530.160 kroner.

Fylke 2018 2019 Endring
Oslo 648 600 673 800 3,9 %
Rogaland 615 840 639 840 3,9 %
Akershus 598 920 617 880 3,2 %
Hordaland 573 240 592 440 3,3 %
Trøndelag 552 720 572 640 3,6 %
Buskerud 547 800 567 600 3,6 %
Vest-Agder 549 720 566 520 3,1 %
Møre og Romsdal 543 000 561 840 3,5 %
Vestfold 543 000 560 400 3,2 %
Troms 540 720 560 280 3,6 %
Telemark 538 200 556 920 3,5 %
Aust-Agder 532 920 548 520 2,9 %
Nordland 529 560 547 680 3,4 %
Østfold 522 480 541 800 3,7 %
Finnmark 524 400 541 320 3,2 %
Hedmark 519 960 539 160 3,7 %
Sogn og Fjordane 520 080 537 600 3,4 %
Oppland 513 000 530 160 3,3 %

 

Om statistikken

Det er SSB som beregner statistikken.

Lønnen er inndelt i disse elementene:

Avtalt månedslønn
Avtalt månedslønn omfatter den faste lønnen som utbetales enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. Avtalt månedslønn er den faktisk utbetalte lønnen ved tellingstidspunktet, og blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg skal inkluderes i denne lønnsarten.

Uregelmessige tillegg
Uregelmessige tillegg er som regel tillegg knyttet til spesielle arbeidsoppgaver eller arbeidstider, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet.

Bonus
Omfatter tillegg som ofte ikke er knyttet til bestemte arbeidsoppgaver, og der utbetalingene kommer ujevnt med hensyn til perioden de er opptjent i eller gjelder for. Eksempler på lønnsarter under denne posten er overskuddsdeling, produksjonstillegg, gratialer og tantieme.

Månedslønn
Inkluderer avtalt månedslønn, uregelmessige tillegg, og bonus.

Årslønn
Månedslønn ganget med 12.

Overtidsgodtgjørelse
Overtidsgodtgjørelse omfatter summen av kontant godtgjørelse for arbeid utført utover avtalt arbeidstid, og som godtgjøres med et tillegg til den avtalte lønnen. Denne lønnsarten er ikke inkludert i månedslønn.

 

Se også:

Dette er de 50 yrkene med høyest lønn

Dette er de 50 yrkene med lavest lønn

Lønnsnivået i 350 forskjellige yrker

Lønnsnivået i forskjellige næringer

Yrkene med den beste lønnsutviklingen det siste året

Historisk lønnsstatistikk

Dette koster du arbeidsgiveren din per time

Lønnsnivået i alle landets kommuner

Kalkulatorer:

Inflasjon- og lønnsutvikling
Kalkulatoren beregner hva lønns- og prisutviklingen har vært fra et gitt årstall.

Ansattkostnadskalkulator
Kalkulatoren beregner hva du selv koster arbeidsgiveren per år og per time, når alle kostnader er tatt i betraktning.

Så lenge må du jobbe
Kalkulatoren beregner hvor mange timer eller minutter du må jobbe for å dekke inn et beløp.