Slik har det gjennomsnittlige lønnsnivået utviklet seg siden 1985.
Det er SSB som produserer den «offisielle» lønnsstatistikken. Men også mange yrkesorganisasjoner lager statistikker basert på egne medlemmers inntektsforhold.
Lønn er gjennomsnittslønnen som består av:
- Avtalt lønn
- Uregelmessige tillegg
- Bonus
Overtids betaling er ikke med i dette tallet.
Slik er de forskjellige lønnsartene definert av SSB:
Avtalt månedslønn omfatter den faste lønnen (omregnet til månedslønn) som utbetales enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. Avtalt månedslønn er lønnen ved tellingstidspunktet, og den blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert i denne lønnsarten.
Uregelmessige tillegg er kontant kompensasjon knyttet til spesielle arbeidsoppgaver eller arbeidstider, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet. Uregelmessige tillegg omfatter blant annet tillegg for ubekvem arbeidstid, utkallingstillegg, skifttillegg, smusstillegg, offshoretillegg og andre tillegg som kommer uregelmessig. Omfatter både uregelmessige tillegg knyttet til arbeidet tid og ikke-arbeidet tid (eksempel på uregelmessig tillegg for ikke arbeidet tid er beredskapsvakt hjemme).
Bonus omfatter kontante ytelser som ofte ikke er knyttet til bestemte arbeidsoppgaver hvor utbetalingene kommer ujevnt med hensyn til perioden de er opptjent i eller gjelder for. Eksempler på lønnsarter under denne posten er overskuddsdeling, produksjonstillegg, gratialer mv. Bonuser er et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet.
Overtidsgodtgjørelse omfatter kun kontant godtgjørelse for arbeid utført utover avtalt arbeidstid som godtgjøres med et tillegg til den avtalte lønna. Overtidsgodtgjørelse er et beregnet gjennomsnitt per måned over perioden 1. januar og til tellingstidspunktet. Denne lønnsarten er ikke inkludert i månedslønn, men egne tall for overtidsgodtgjørelse publiseres i statistikken.
Alle tall oppgis i utgangspunktet på månedlig basis. I tabellen under er de ganget med 12 for å få årsbeløpet.
Tallene for denne statistikken går tilbake til 2015. Tallene for tidligere år er beregnet av Smarte Penger ut fra lønnsøkninger i prosent som er hentet fra andre statistikker fra SSB. I tabellen ser du at at lønnsøkningen er 3,1 prosent i 2015. Da er snittet for 2014 beregnet ved å nedjustere den med 3,1 prosent.
| Lønns- | Reallønns- | |||
| År | Snitt | vekst | Inflasjon | økning |
| 2022 | 664 700 | 4,7% | 5,8 % | -1,1% |
| 2021 | 635 000 | 4,4% | 3,5 % | 0,9% |
| 2020 | 608 200 | 2,3% | 1,3 % | 1,0% |
| 2019 | 594 600 | 3,6% | 2,2 % | 1,4% |
| 2018 | 573 800 | 3,1% | 2,8 % | 0,3% |
| 2017 | 556 800 | 2,0% | 1,9 % | 0,1% |
| 2016 | 546 000 | 1,0% | 3,5 % | -2,5% |
| 2015 | 540 500 | 3,1% | 2,2 % | 0,9% |
| 2014 | 524 200 | 3,1 % | 2,1 % | 1,0% |
| 2013 | 504 600 | 3,9 % | 2,1 % | 1,9% |
| 2012 | 484 700 | 4,1 % | 0,8 % | 3,3% |
| 2011 | 465 100 | 4,2 % | 1,2 % | 2,9% |
| 2010 | 448 500 | 3,7 % | 2,5 % | 1,2% |
| 2009 | 430 500 | 4,2 % | 2,1 % | 2,1% |
| 2008 | 405 300 | 6,2 % | 3,8 % | 2,4% |
| 2007 | 383 100 | 5,8 % | 0,8 % | 5,1% |
| 2006 | 365 600 | 4,8 % | 2,3 % | 2,5% |
| 2005 | 353 500 | 3,4 % | 1,6 % | 1,9% |
| 2004 | 341 300 | 3,6 % | 0,4 % | 3,1% |
| 2003 | 330 700 | 3,2 % | 2,5 % | 0,8% |
| 2002 | 309 900 | 6,7 % | 1,3 % | 5,4% |
| 2001 | 296 300 | 4,6 % | 3,0 % | 1,6% |
| 2000 | 281 400 | 5,3 % | 3,1 % | 2,2% |
| 1999 | 270 300 | 4,1 % | 2,3 % | 1,8% |
| 1998 | 251 900 | 7,3 % | 2,2 % | 5,0% |
| 1997 | 237 900 | 5,9 % | 2,6 % | 3,3% |
| 1996 | 227 600 | 4,5 % | 1,2 % | 3,3% |
| 1995 | 220 600 | 3,2 % | 2,5 % | 0,7% |
| 1994 | 214 100 | 3,0 % | 1,4 % | 1,6% |
| 1993 | 206 900 | 3,5 % | 2,3 % | 1,2% |
| 1992 | 199 300 | 3,8 % | 2,3 % | 1,4% |
| 1991 | 189 500 | 5,2 % | 3,5 % | 1,7% |
| 1990 | 181 000 | 4,7 % | 4,1 % | 0,6% |
| 1989 | 173 300 | 4,4 % | 4,6 % | -0,2% |
| 1988 | 160 900 | 7,7 % | 6,7 % | 1,0% |
| 1987 | 147 400 | 9,2 % | 8,7 % | 0,5% |
| 1986 | 134 500 | 9,6 % | 7,1 % | 2,5% |
| 1985 | 125 100 | 7,5 % | 5,6 % | 1,9% |
Kilde: SSB
Medianinntekten
Medianinntekten er den midterste inntekten i utvalget. Denne inntekten vil være noe lavere, fordi det er en del høye inntekter som trekker gjennomsnittet opp.
I tabellen vises gjennomsnittslønnen, som består av avtalt lønn, uregelmessige tillegg, og bonuser. Neste kolonne viser lønn inklusive overtid. Tredje kolonne viser medianinntekten. Siste kolonne viser forskjellen mellom medianinntekten og lønn inklusive overtid.
I 2022 var medianinntekten 87.800 kroner lavere enn gjennomsnittsinntekten. I medianinntekten er det ingen uregelmessige tillegg og bonuser, fordi halvarten av lønnstakerne ikke har det.
Forskjellen mellom medianinntekten og gjennomsnittsinntekten har ligget stabilt på 12-prosenttallet i alle disse årene.
| År | Lønn | Ink overtid | Median | Forskjell |
| 2022 | 664 700 | 682 300 | 594 500 | 87 800 |
| 2021 | 635 000 | 651 500 | 571 000 | 80 500 |
| 2020 | 608 200 | 623 000 | 547 300 | 75 700 |
| 2019 | 594 600 | 610 000 | 535 800 | 74 200 |
| 2018 | 573 800 | 588 100 | 516 200 | 71 900 |
| 2017 | 556 800 | 570 000 | 501 800 | 68 200 |
| 2016 | 546 000 | 558 700 | 491 000 | 67 700 |
| 2015 | 540 500 | 553 600 | 483 400 | 70 200 |
Kilde: SSB
Andre lønnsstatistikker
Det er en rekke yrkesorganisasjoner som gir ut lønnsstatistikker.
Her er lenker til en del av de viktigste:
| Organisasjon |
| Arkitektbedriftene i Norge |
| Econa |
| Finansforbundet |
| Forskerforbundet |
| Juristforbundet |
| Mediebedriftene |
| Naturviterne |
| NHO |
| NITO |
| Samfunnsviterne |
| Tekna |
| Virke |
Les mer om lønn:
Lønnsnivået i 350 forskjellige yrker
Dette er de 50 yrkene med høyest lønn
Dette er de 50 yrkene med lavest lønn
Lønnsnivået i forskjellige næringer
Yrkene med den beste lønnsutviklingen det siste året
Lønnsnivået i alle landets kommuner
Kalkulatorer:
Inflasjon- og lønnsutvikling
Kalkulatoren beregner hva lønns- og prisutviklingen har vært fra et gitt årstall.
Så lenge må du du jobbe
Kalkulatoren beregner hvor mange timer eller minutter du må jobbe for å dekke inn et beløp.
Ansattkostnadskalkulator
Kalkulatoren beregner hva du selv koster arbeidsgiveren per år og per time, når alle kostnader er tatt i betraktning.
